Hvordan ville dere håndtert denne situasjonen? (2,5-åring som ikke får det som han vil)

[AnonymBruker]

Hei! Har en på 2,5 år og jeg er selv ny i denne oppdragelsesverden. Jeg synes mange situasjoner er vanskelig, og er usikker på hva jeg skal gjøre. Kanskje dere har noen tips til en konkret situasjon jeg stod i er om dagen? Tipper mange har vært borti tilsvarende:

Han vil ha rosiner, men vi har ikke rosiner og det er åpenbart at dette bryter med hans forventninger. Han blir sint og lei seg, legger seg på gulvet, dere skjønner tegningen…

Jeg prøver så godt jeg kan å sette meg ned med han og si at jeg forstår at det var kjedelig, og støtte han på den måten. Men jeg føler ikke at jeg når helt inn. I mitt hodet har jeg to alternativ:

1. Tilby/friste med noe annet jeg vet han liker. Dette tenker jeg er den lette utveien, og er redd for at han tenker at å bli sint fungerer. 
2. Stå i det, med støtte og trøst så godt det lar seg gjøre (selv om det kan ta tid og at «sinne» hans eskalerer siden jeg ikke føler at jeg når helt inn). Jeg har ikke klart dette helt enda, føler på en måte jeg bare gjør vondt verre.

3. Bare la han gråte fra seg og finne på noe annet i mens. Dette vil jeg egentlig IKKE, og jeg hadde synes dette var tøft å stå i både underveis og i etterkant. 
 

Jeg er så redd for å trå feil her, for jeg synes trass er så slitsomt og ønsker å gjøre mitt beste for at han klarer å regulere følelsene sine. Vet at man ikke nødvendigvis kan forvente det av en toåring, men ønsker å gjøre det riktig for å kunne jobbe mot det i hvertfall. Jeg er også litt redd for å kombinere 2/3 og 1, dvs først la han gråte med/uten støtte for så å tilby noe annet, da jeg er redd det bare vil gjøre han mer utholden i gråten (siden han vet at han får «premie» til slutt hvis han bare holder på lenge nok)…

Noen som har noen tips? Hva ville dere gjort? 

Anonymkode: a6859...3a3

[AnonymBruker]

La ham stå i det, men anerkjenn følelsene hans. 

"Jeg forstår at du hadde veldig lyst på rosiner, det har jeg også noen ganger. Vi har dessverre ikke rosiner nå." Du kan gjerne forsøke å avlede med noe annet når han har roet seg litt, men ville ikke brukt annen mat. Han trenger ikke lære å få noe å spise hele tiden, men heller avlede med noe dere kan finne på.

Anonymkode: ac172...648

[AnonymBruker]

Du burde melde deg på et cos-kurs hvis du føler deg usikker i flere ting. Dette kan du melde deg på via familievernskontoret.

Hvis du avleder med andre ting eller tilbyr noe annet, så møter du ikke følelsene hans. Og dette gjør veldig mange foreldre helt fra de er baby, tilbyr leke eller noe hvis de sutrer osv.  

Anonymkode: ce929...4d9

[AnonymBruker]

Møt følelsene men samtidig ikkr bruk for mye ord for da hører de bare halvparten. 
 

jeg skjønner du ville ha rosiner nå , det har vi ikke men kom så leker vi isteden

Anonymkode: 81f4b...fe1

[AnonymBruker]

Takk for mange fine svar. Kan også nevne at jeg ønsker å være løsningsorientert med han, slik at vi kan finne en løsning sammen som kan fungere for oss begge. Dette synes jeg er en veldig viktig egenskap jeg gjerne ønsker at han lærer seg på sikt (dvs det å være løsningsorientert når ting ikke går slik man kanskje tenker). Men føler linjen mellom å være løsningsorientert og å avlede med noe annet (mat eller lek - forskjell her forresten??) er veldig tynn.

Anonymkode: a6859...3a3

[Luckiness]

Vi har dessverre gjort en del som alternativ 1. Det svarer seg ikke! Hjelper ingen av oss og fører jo bare til at barnet får forventninger til at det blir en slags fordel til slutt. Så unngå det. 

Vi har gått over til alternativ 2, som så evt går over til alternativ 3. Viser forståelse. Type «Jeg forstår du vil ha rosiner. Vi har ikke rosiner i dag/i dag skal vi ikke ha rosiner». Holder det kort, da lite går inn når barnet er i den fasen. Fortsetter «trassen» så lar vi barnet være. Det kan se fælt ut. Men en når ikke inn til et barn som ligger på gulvet og skriker. Det kan ta en stund, men så kommer barnet seg og starter å leke eller noe. Så det går over til slutt. Gir gjerne en klem til barnet etterpå hvis barnet virker å ha behov for litt kos. Eller får barnet med på noe som ikke handler om «rosin-situasjonen». Men da noe helt annet. Type «kan du hjelpe meg å vaske bordet?» eller «skal vi se hvor høyt tårn vi klarer å bygge». Serverer ikke noe annen snacks e.l.

[Luckiness]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Takk for mange fine svar. Kan også nevne at jeg ønsker å være løsningsorientert med han, slik at vi kan finne en løsning sammen som kan fungere for oss begge. Dette synes jeg er en veldig viktig egenskap jeg gjerne ønsker at han lærer seg på sikt (dvs det å være løsningsorientert når ting ikke går slik man kanskje tenker). Men føler linjen mellom å være løsningsorientert og å avlede med noe annet (mat eller lek - forskjell her forresten??) er veldig tynn.

Anonymkode: a6859...3a3

Jeg ville avledet med noe annet enn mat isåfall. Ellers vil vel gjerne barnet forbinde slike situasjoner med at barnet får noe annet godt hvis en bare demonstrerer nok. Hvis det er mat dere vanligvis har til enkelte måltider eller helger kan du selvsagt si «jeg forstår du har lyst på kjeks nå. Vi spiser bare kjeks på lørdager. På lørdag skal du få kjeks». Eller «vi spiser ikke skive til middag. Du skal få skive til kvelds». Gitt at det stemmer med hvilke regler dere har da  

Men husk at en gjerne ikke bør avlede alt mulig. Barn må få ut følelsene sine og lære seg å håndtere at ikke alt kan gå ønsket vei. Hvis de alltid blir avledet så lærer de aldri å mestre motgang. 

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke satt meg ned på gulvet med han å begynt å snakke sånn... Jeg hadde gidd veldig streng beskjed at nå skjerper han seg og slutter og oppføre seg på den måten! For her er det jeg som bestemmer slik oppførsel er ikke greit.  Ellers blir det konsekvenser. Min sønn tørr ikke å trasse sånn, han har lært tidligere. Her i huset er det bare tough love som får dem til å ha respekt og lære seg å være ydmyk og faktisk lære. Dem skal ikke tørre å trosse meg som er sjefen. Er alltid mye kos å kjærlighet fordeom jeg bruker den taktikken 🥰

Anonymkode: 88557...648

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Jeg hadde ikke satt meg ned på gulvet med han å begynt å snakke sånn... Jeg hadde gidd veldig streng beskjed at nå skjerper han seg og slutter og oppføre seg på den måten! For her er det jeg som bestemmer slik oppførsel er ikke greit.  Ellers blir det konsekvenser. Min sønn tørr ikke å trasse sånn, han har lært tidligere. Her i huset er det bare tough love som får dem til å ha respekt og lære seg å være ydmyk og faktisk lære. Dem skal ikke tørre å trosse meg som er sjefen. Er alltid mye kos å kjærlighet fordeom jeg bruker den taktikken 🥰

Anonymkode: 88557...648

Åh, dette hadde jeg aldri fikset. Kudos til deg som klarer å holde en så stam linje! Jeg har et stort ønske om å oppnå gjensidig respekt mellom meg og barnet, uten å selvfølgelig gå helt inn i «venninne-modus». Ønsker ikke en form for lydighet som er basert på frykt (eller «det å ikke tørre»). Men takk for svar, det er veldig interessant å høre ulike takes på det!

Anonymkode: a6859...3a3

[AnonymBruker]

Luckiness skrev (20 minutter siden):

Jeg ville avledet med noe annet enn mat isåfall. Ellers vil vel gjerne barnet forbinde slike situasjoner med at barnet får noe annet godt hvis en bare demonstrerer nok. Hvis det er mat dere vanligvis har til enkelte måltider eller helger kan du selvsagt si «jeg forstår du har lyst på kjeks nå. Vi spiser bare kjeks på lørdager. På lørdag skal du få kjeks». Eller «vi spiser ikke skive til middag. Du skal få skive til kvelds». Gitt at det stemmer med hvilke regler dere har da  

Men husk at en gjerne ikke bør avlede alt mulig. Barn må få ut følelsene sine og lære seg å håndtere at ikke alt kan gå ønsket vei. Hvis de alltid blir avledet så lærer de aldri å mestre motgang. 

Noterer meg dette med å ikke nødvendigvis avlede med annen mat, og heller «avlede» uten at det nødvendigvis oppleves som en premie, men et fokusskifte. ✍🏼

Anonymkode: a6859...3a3

[AnonymBruker]

Anerkjenn følelsene, stå i det og vær tilgjengelig i nærheten. Alle følelser er lov å ha, og vi må hjelpe dem med å håndtere følelsene. Sett deg på huk (vær i barnets øyehøyde), sett ord på det barnet føler og tilby kos. Om barnet ikke vil ha kos, vær i nærheten der barnet ser deg slik at det kan få kos når det er klar. Om nedsmeltingen skjer på kjøkkenet, kan du f.eks. lage middag mens barnet raser fra seg.

Jeg kan hjelpe til med å skifte fokus, men avleder ikke med mat, tv, nettbrett o.l. Barnet skal ikke få (usunne) "fordeler" av å skrike. Samtidig er ofte lunt kort om man er sulten og sliten etter barnehagen, og det kan være lurt å ha noe sunn mat som barnet liker lett tilgjengelig når barnet roer seg litt og er mottakelig.

Av og til sier jeg "ble alt feil nå?", og barnet bekrefter ofte det. Det er jo ikke alltid de selv vet hvorfor de reagerer som de gjør.

Anbefaler sånn ellers podkasten Foreldrekoden og bøkene til Hedvig Montgomery. 

Anonymkode: b9940...a29

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Anerkjenn følelsene, stå i det og vær tilgjengelig i nærheten. Alle følelser er lov å ha, og vi må hjelpe dem med å håndtere følelsene. Sett deg på huk (vær i barnets øyehøyde), sett ord på det barnet føler og tilby kos. Om barnet ikke vil ha kos, vær i nærheten der barnet ser deg slik at det kan få kos når det er klar. Om nedsmeltingen skjer på kjøkkenet, kan du f.eks. lage middag mens barnet raser fra seg.

Jeg kan hjelpe til med å skifte fokus, men avleder ikke med mat, tv, nettbrett o.l. Barnet skal ikke få (usunne) "fordeler" av å skrike. Samtidig er ofte lunt kort om man er sulten og sliten etter barnehagen, og det kan være lurt å ha noe sunn mat som barnet liker lett tilgjengelig når barnet roer seg litt og er mottakelig.

Av og til sier jeg "ble alt feil nå?", og barnet bekrefter ofte det. Det er jo ikke alltid de selv vet hvorfor de reagerer som de gjør.

Anbefaler sånn ellers podkasten Foreldrekoden og bøkene til Hedvig Montgomery. 

Anonymkode: b9940...a29

Tusen takk for utfyllende og godt svar! 

Anonymkode: a6859...3a3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Jeg hadde ikke satt meg ned på gulvet med han å begynt å snakke sånn... Jeg hadde gidd veldig streng beskjed at nå skjerper han seg og slutter og oppføre seg på den måten! For her er det jeg som bestemmer slik oppførsel er ikke greit.  Ellers blir det konsekvenser. Min sønn tørr ikke å trasse sånn, han har lært tidligere. Her i huset er det bare tough love som får dem til å ha respekt og lære seg å være ydmyk og faktisk lære. Dem skal ikke tørre å trosse meg som er sjefen. Er alltid mye kos å kjærlighet fordeom jeg bruker den taktikken 🥰

Anonymkode: 88557...648

Men når de blir større så skal de være underkuet og underlagt dine ønsker å behov? Jeg for min del har lagt linjen på å være tydelig på hva kan diskuteres og hva kan ikke diskuteres. Fordi noe er må ting og andre ting er valg. 

Jeg vil nemlig barna kan komme til meg å si fra at de ikke er enig i mine påfunn hvis de ikke er enige. Men oppfordrer de også til å si hva de ønsker seg. 

Iht ts sin oppstart her, så tenker jeg  det er variert, hvordan jeg ville ha håndtert det. Hvis det bare er ren trass vilje, ville jeg først prøvd dialog, og evnt la de hyle seg ferdig, og så ta en liten, veldig kort prat. 

Men ofte hjelper det å hviske/snakke lavt, for å få oppmerksomheten deres 

Anonymkode: 0d2cd...e68

[~white lady~]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg hadde ikke satt meg ned på gulvet med han å begynt å snakke sånn... Jeg hadde gidd veldig streng beskjed at nå skjerper han seg og slutter og oppføre seg på den måten! For her er det jeg som bestemmer slik oppførsel er ikke greit.  Ellers blir det konsekvenser. Min sønn tørr ikke å trasse sånn, han har lært tidligere. Her i huset er det bare tough love som får dem til å ha respekt og lære seg å være ydmyk og faktisk lære. Dem skal ikke tørre å trosse meg som er sjefen. Er alltid mye kos å kjærlighet fordeom jeg bruker den taktikken 🥰

Anonymkode: 88557...648

Barn trasser ikke for å være vanskelige.

Barn er dysregulerte når de fra foreldrenes ståpunkt "ikke oppfører seg". Hva betyr det? Rett og slett at evnen til å regulere egne følelser må læres sammen med den voksne, en trygg og varm omsorgsperson. Hvordan gjøres det? Ved å være nær både fysisk og emosjonelt. Barnet trenger å "låne" roen til den voksne til deres eget reguleringssystem er modent nok. Ikke kjeft. Ikke ignorer. Ikke gå inn i et annet rom. Ikke avled. Når barnet er i ferd med å roe seg (det hører man på gråten) kan man tilby en klem. Ikke tving barnet til fysisk kontakt, la det oppsøke deg.

Voila! Du har hjulpet barnet ditt til å bygge nye nevrologiske forgreininger i den fortsatt umodne hjernen. 

Trådstarter, du er på god vei! Så flott at du vil møte sønnen din på en god og utviklingsstøttende måte. Etterhvert vil du oppleve at disse situasjonene blir færre i tråd med at sønnen din utvikler sitt eget reguleringssystem. (Med på kjøpet får du også en trygg, veltilpasset unge som er kjent med egne følelser, som tør å uttrykke dem på en sunn måte, og som vil ha en sunnere, psykisk helse enn mange andre barn som ikke har fått selvreguleringshjelp i særlig grad).

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Men når de blir større så skal de være underkuet og underlagt dine ønsker å behov? Jeg for min del har lagt linjen på å være tydelig på hva kan diskuteres og hva kan ikke diskuteres. Fordi noe er må ting og andre ting er valg. 

Jeg vil nemlig barna kan komme til meg å si fra at de ikke er enig i mine påfunn hvis de ikke er enige. Men oppfordrer de også til å si hva de ønsker seg. 

Iht ts sin oppstart her, så tenker jeg  det er variert, hvordan jeg ville ha håndtert det. Hvis det bare er ren trass vilje, ville jeg først prøvd dialog, og evnt la de hyle seg ferdig, og så ta en liten, veldig kort prat. 

Men ofte hjelper det å hviske/snakke lavt, for å få oppmerksomheten deres 

Anonymkode: 0d2cd...e68

Dere er heldige som får til dette. Har prøvd dette selv uten hell gjorde bare at det fortsatte gang på gang...😒

Anonymkode: 88557...648

[Hactar]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Noterer meg dette med å ikke nødvendigvis avlede med annen mat, og heller «avlede» uten at det nødvendigvis oppleves som en premie, men et fokusskifte. ✍🏼

Anonymkode: a6859...3a3

Fokusskifte kan fungere om barnet rolig nok til å være med på det, men jeg ville ikke hatt som mål å dempe raseriet i seg selv. Det er fint for barnet å oppleve at det går bra å miste kontrollen over følelsene sine, og om du er for "desperat" i forsøkene på å stoppe utbruddet, kan du formidle at sinne er farlig og må unngås.  

Når det er sagt, kan det være tungt å stå i langvarige følelsesutbrudd, men du trenger ikke nødvendigvis gjøre stort. Du merker raskt om du når inn med prat eller trøst, og nytter det ikke, holder det å bare være der. Til slutt er utbruddet ferdig, barnet har erfart at sinne går over av seg selv, og dere kan prate om det som skjedde eller finne på noe annet.

[AnonymBruker]

Kan man forklare en 2åring noe og forvente at det responderer rasjonelt og modent? 

Må være å endre fokuset hans til noe annet.

Anonymkode: 81b8f...5c5