Tenåring og delt bosted

[AnonymBruker]

Jeg er far og sliter for tiden med min tenåringsdatter. Mor og jeg ble skilt for noen år siden og har delt samvær. Både mor og jeg har nye kjærester, men jeg er også samboer. 

Vi var forberedt på å få en tenåring, men oppførselen hennes er en del verre enn jeg var forberedt på, og verre enn det mine venner sliter med. Hun har et fryktelig temperament, og det kan gå utover både oss voksne og yngre søsken, der hun utagerer rent fysisk. Jeg ser også at hun nok er ganske bortskjemt, og at dette gikk under radaren da hun var et ganske pliktoppfyllende og greit barn, men blir veldig tydelig nå når hun er tenåring. Pengemaset er helt ute av kontroll.

Moren hennes har også et temperament og det fører til at de ryker i tottene på hverandre. Da ringer vår datter til meg og vil heller hit. Jeg er ganske konsekvent på at hun ikke bare kan stikke av hver gang hun har en konflikt med mor. Jeg sier at vi kan møtes og spise litt og snakke sammen, men at hun må ringe moren sin og løse konflikten. Når vi krangler, derimot, ringer hun mor og ber henne hente henne (hvilket hun gjør), og mor ringer da meg etterpå og kjefter fordi hun mener krangelen er min feil, selv om de også har de samme konfliktene.

Min ekskone er ikke særlig innstilt på et samarbeid til tross for at vi egentlig har mange av de samme prinsippene rundt oppdragelsen. Dersom jeg forsøker å løfte et problem vil det bli brukt mot meg, og jeg må heller la det ligge.

Vi har begge vært på kurs mtp. å håndtere tenåringer, arrangert av kommunen. Det var selvsagt en del gode tips, men det gikk mye på å la tenåringene være og ikke mase. Mor har hatt samme kurs med de krangler like mye, så jeg er usikker på hvor mye det har hjulpet. 

Jeg føler meg mellom barken og veden for tiden da jeg forsøker å oppdra en datter som stikker når det blir stilt krav. Min nye samboer begynner nok også å bli litt lei av at min datter kan lage et helvete om hun ikke får viljen sin, og som hun også må innrette seg etter, og jeg blir alvorlig redd det også skal påvirke vårt forhold.

Noen gode råd fra dere andre med tenåringer og delt bosted?

Anonymkode: c79a9...f7c

[AnonymBruker]

Hvor gammel er hun? Om det var min datter, ville jeg satt ned med henne og far (jeg er mor) og sagt at: «Vi ser at du sliter, hvordan kan vi hjelpe deg?» Kan det være en ide å gå over til fast bosted hos en av dere og annenhver helg hos den andre? Så kan den som ikke har fast bosted heller engasjere seg ekstra på andre måter (følge opp skole, idrett/andre fritidsaktiviteter, ta henne jevnlig med ut på noe). Den kan kanskje gi større ro og mer stabilitet. Jeg er lærer i VGS og ser at ungdommene trives absolutt best med forutsigbare rammer, og det kan være vanskelig med to hjem i den alderen. 

Anonymkode: 23a8e...a80

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Hvor gammel er hun? Om det var min datter, ville jeg satt ned med henne og far (jeg er mor) og sagt at: «Vi ser at du sliter, hvordan kan vi hjelpe deg?» Kan det være en ide å gå over til fast bosted hos en av dere og annenhver helg hos den andre? Så kan den som ikke har fast bosted heller engasjere seg ekstra på andre måter (følge opp skole, idrett/andre fritidsaktiviteter, ta henne jevnlig med ut på noe). Den kan kanskje gi større ro og mer stabilitet. Jeg er lærer i VGS og ser at ungdommene trives absolutt best med forutsigbare rammer, og det kan være vanskelig med to hjem i den alderen. 

Anonymkode: 23a8e...a80

Takk for svar.

Hun er i ungdomsskolealder, så jeg har sagt at hun i stor grad kan bestemme selv hvor hun vil bo. Det betyr selvsagt ikke at hun kan hoppe mellom oss ettersom det oppstår konflikter, men om hun primært vil bo ett sted står hun fritt til det.

Det virker ikke som hun ønsker å bo fast hos en av oss. Det oppstår lett konflikter med mor når hun blir stilt krav til (f. eks. skolearbeid), og hos meg har hun litt lenger vei til venninner og fritidsaktiviteter, i tillegg til at jeg jo har ny samboer. Hun er stor nok til å ta offentlig transport og jeg har sagt at jeg kan ikke lenger kjøre henne rundt til alle døgnets tider. Hun vet jo at jeg gjerne vil ha henne i livet mitt, og det føles iblant som om hun manipulerer og jeg ikke får sett henne hvis jeg ikke er privatsjåfør og ordner ting som hun vil ha det...

TS

Anonymkode: c79a9...f7c

[AnonymBruker]

Les her: https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/tror-okte-adferdsproblemer-i-skolen-skyldes-skilsmisse-_-fhi-vil-forske-mer-pa-barns-opplevelse-1.15954627

 

Har dere tenkt på at jeg ta deres kanskje har det helt jævlig? La henne snakke med en miljøterapeut eller psykolog, gi henne slakk og slutt å la hjemmene hennes være betinget. Hun bør ALLTID få lov til å komme hjem, uansett hvor mye hun søker stabilitet og trygghet, eller "hopper" som du skriver. 

 

Anonymkode: 94df6...baf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Takk for svar.

Hun er i ungdomsskolealder, så jeg har sagt at hun i stor grad kan bestemme selv hvor hun vil bo. Det betyr selvsagt ikke at hun kan hoppe mellom oss ettersom det oppstår konflikter, men om hun primært vil bo ett sted står hun fritt til det.

Det virker ikke som hun ønsker å bo fast hos en av oss. Det oppstår lett konflikter med mor når hun blir stilt krav til (f. eks. skolearbeid), og hos meg har hun litt lenger vei til venninner og fritidsaktiviteter, i tillegg til at jeg jo har ny samboer. Hun er stor nok til å ta offentlig transport og jeg har sagt at jeg kan ikke lenger kjøre henne rundt til alle døgnets tider. Hun vet jo at jeg gjerne vil ha henne i livet mitt, og det føles iblant som om hun manipulerer og jeg ikke får sett henne hvis jeg ikke er privatsjåfør og ordner ting som hun vil ha det...

TS

Anonymkode: c79a9...f7c

Tenker du bør stille opp litt ekstra i forhold til kjøring jeg da når du bor lenger unna. Min erfaring er også at det er i bilen man har gode samtaler IG fornuftig prat 

Anonymkode: df92c...190

[Luckiness]

Kjenner jeg blir irritert på mor her som ikke oppfører seg som en voksen i disse situasjonene. En kommer ingen vei når foreldre oppfører seg som tenåringer selv. Eller når mor henter henne etter krangel hos deg framfor å la dere ordne opp sammen. Slikt kommer ikke tenåringen til gode. En kan ikke bare rømme fra utfordringer.

Jeg synes forøvrig det virker som du håndterer tenåringen på en god måte, men at mor motarbeider det en del og dermed kommer ingen av dere tre på noen bedre vei. 
 

Jeg har dessverre ingen spesielle råd og har ikke tenåring selv. Men har du forsøkt å sette deg ned med din datter en dag hun er i greit humør og gjerne mer mottakelig for å snakke om utfordringene? Kanskje dere kan bli enig om en form for regler når en av dere eller begge kjenner at problemer/irritasjon/utfordringer bygger seg opp? Og bli enig om regler for pengebruk/lommepenger. 

[AnonymBruker]

Det går nok i at mor føler seg som en vinner når datteren ringer henne . 

Sett dere ned å lage en liste over hva hun ønsker seg hver uke og hvilke sum det blir tilslutt. Så lager dere avtale for hva som skal gjøres av oppgaver ukentlig for at hun kan få tilnærmet denne summen. Hun bør ikke få hele summen for hun bør lære seg å spare. 

Så lenge bare en vil samarbeide og ha konsekvenser så vil du aldri få igjennom dine ønsker angående å rømme fra en krangel. Enkelte greier må man bare stå i, jeg har det samme med barnet mitt og faren der. 

Anonymkode: 06d60...000

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Les her: https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/tror-okte-adferdsproblemer-i-skolen-skyldes-skilsmisse-_-fhi-vil-forske-mer-pa-barns-opplevelse-1.15954627

 

Har dere tenkt på at jeg ta deres kanskje har det helt jævlig? La henne snakke med en miljøterapeut eller psykolog, gi henne slakk og slutt å la hjemmene hennes være betinget. Hun bør ALLTID få lov til å komme hjem, uansett hvor mye hun søker stabilitet og trygghet, eller "hopper" som du skriver. 

 

Anonymkode: 94df6...baf

Jeg ser ikke i HI at ts nekter tenåringen noe, men at han forsøker å hjelpe henne løse konflikt og finne stabilitet. 

Jeg er helt uenig med deg  at det er stabilitet å hoppe mellom hjemmene etterhvert som konflikt opostår. Det høres derimot utrolig ustabil ut, for alle. Trygge faste rammer fremstår mye mer formålstjenlig for å oppnå stabilitet. 

Tenker du ts og resten av husholdningen skal sitte hjemme uten planer og være klar hver kveld i tilfelle tenåringen krangler med mor? 

God idé å la henne prate med noen! 

Anonymkode: 600c0...7fb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Tenker du bør stille opp litt ekstra i forhold til kjøring jeg da når du bor lenger unna. Min erfaring er også at det er i bilen man har gode samtaler IG fornuftig prat 

Anonymkode: df92c...190

Dette👏
Jeg fant også ut at kjøreturene ble verdifulle og reduserte konfliktnivået. Vi fikk fine samtaler på tomannshånd.

Er det noe jeg ikke angrer på så er det å ha stilt opp på kjøring. På både sønner og døtre. 
Fra ungdomsskolen og helt til russetid. Fine gode samtaler, sterkere bånd og mindre konflikter

Men samtaler altså, ikke kryssforhør☺️

Anonymkode: 243ea...471

[AnonymBruker]

Familievernskontoret tenker jeg er riktig sted for å få hjelp da de har et større tilbud enn bare å skrive ut meklingsattest ved samlivsbrudd.. Jeg tenker terapi og sinnemestring er bra for alle parter her. 

Anonymkode: b09c6...b3c