AnonymBruker Skrevet 2. juni 2022 #2 Skrevet 2. juni 2022 Nei, nå er yngste ett år da og eldste er fem så jeg vet ikke om det er sammenlignbart. Føles ikke ut som ti. Definitivt mer å tenke på, men veldig kos 😊 Anonymkode: e4480...670
Sofakona Skrevet 2. juni 2022 #3 Skrevet 2. juni 2022 Ja...en på 10 år og en på 3 år...bhu...ha ha..merker det godt med tanke på krangler, sjalusien, leker gaver etc
AnonymBruker Skrevet 2. juni 2022 #4 Skrevet 2. juni 2022 Overgangen var stor og helt i starten føltes det litt som 10 ja. Da storesøster på 2 og nyfødt trengte meg samtidig, sjalusi osv. Nå er det mest kos og føles absolutt ikke som 10. De er 1 og 3 nå. Veldig koselig nå og vi syns det gikk seg til greit etter de første mnd med nr 2. Anonymkode: 23576...7d2
AnonymBruker Skrevet 2. juni 2022 #5 Skrevet 2. juni 2022 Absolutt! 5 år mellom mine. Gikk helt fint de første 2 årene, men så kom personligheten til minsten frem og det er myyyyye krangling! Når jeg bare har det ene barnet med på noe er det virkelig det letteste i verden. Anonymkode: 9fd69...837
AnonymBruker Skrevet 2. juni 2022 #6 Skrevet 2. juni 2022 Det er virkelig stor forskjell. En av de mer overraskende tingene jeg oppdaget var hvor utrolig harmonisk det ble når ett av barna var med noen hjem fra barnehagen, og vi plutselig hadde «bare en» på ettermiddagen. Anonymkode: ea331...be5 3
Arkana Skrevet 2. juni 2022 #7 Skrevet 2. juni 2022 Nei, jeg synes to er mer som 1,5. For vår del var/er det definitivt ikke dobbelt så mye jobb med to som med én. Man har jo alt av rutiner og vaner på plass når man har ett barn og de neste barna føyer seg bare inn i allerede etablerte familierutiner. Veldig mye gjør man dessuten sammen som familie og ikke med ett og ett barn. Det blir dessuten feil å bare se på arbeidet med flere barn, man må også ta med alt det positive. Med flere barn er det flere relasjoner, flere å spille på, flere å være sammen med, flere gode samtaler, mer kos, mer moro. 1 1
AnonymBruker Skrevet 2. juni 2022 #8 Skrevet 2. juni 2022 Sofakona skrev (1 time siden): Ja...en på 10 år og en på 3 år...bhu...ha ha..merker det godt med tanke på krangler, sjalusien, leker gaver etc En tiåring er så stor at krangling og sjalusi mot en treåring, ikke bør forekomme. Anonymkode: be4b9...c1d 5
Djækklåsst Skrevet 2. juni 2022 #9 Skrevet 2. juni 2022 Gikk fra en til tre, og forskjellen er selvsagt ganske stor. Men overgangen fra null til én på mange måter større.
AnonymBruker Skrevet 2. juni 2022 #10 Skrevet 2. juni 2022 14 mnd mellom mine, så jeg syns to ble som ti, da begge måtte passes på hele tiden. Var en ok periode på kanskje 6mnd hvor de hadde glede av hverandre. Nå er de 4 og 5, og krangler dagen lang. To veldig forskjellige personligheter som ikke går godt overens. Elsker dem selvsagt, men angrer litt på to tette. Anonymkode: 05d51...0a2 2
AnonymBruker Skrevet 2. juni 2022 #11 Skrevet 2. juni 2022 Jeg synes overgangen var enorm. Når det var en, hadde vi fremdeles tid til egentid og hobby. Etter vi har fått to blir hver eneste ledig tid brukt til å dele oss opp og gi ett barn ekstra oppmerksomhet fra mor eller far alene. Og det er utrolig vanskelig å være alene med de når de er syke etc, for det er de som regel samtidig. Begge vil ha 100% oppmerksomhet, noe de ikke får, og det kjennes forferdelig å måtte avvise dem. Samtidig leker de fint sammen, kaller hverandre bestevenner og finner på mye sammen så jeg slipper å underholde dem. Sånn sett ser jeg at det kommer til å bli lettere og lettere fremover når de blir enda eldre. Jeg er glad jeg har to. Men det har så langt vært tre veldig, veldig krevende år. Anonymkode: c0e47...a8a 3
AnonymBruker Skrevet 2. juni 2022 #12 Skrevet 2. juni 2022 AnonymBruker skrev (41 minutter siden): Jeg synes overgangen var enorm. Når det var en, hadde vi fremdeles tid til egentid og hobby. Etter vi har fått to blir hver eneste ledig tid brukt til å dele oss opp og gi ett barn ekstra oppmerksomhet fra mor eller far alene. Og det er utrolig vanskelig å være alene med de når de er syke etc, for det er de som regel samtidig. Begge vil ha 100% oppmerksomhet, noe de ikke får, og det kjennes forferdelig å måtte avvise dem. Samtidig leker de fint sammen, kaller hverandre bestevenner og finner på mye sammen så jeg slipper å underholde dem. Sånn sett ser jeg at det kommer til å bli lettere og lettere fremover når de blir enda eldre. Jeg er glad jeg har to. Men det har så langt vært tre veldig, veldig krevende år. Anonymkode: c0e47...a8a Hvor mange år er det mellom de da? Anonymkode: b7ae1...f7e
AnonymBruker Skrevet 2. juni 2022 #13 Skrevet 2. juni 2022 Største forskjellen er vel at jeg ble alene med barna. Har en på 6 mnd og en på 3 år, det går egentlig greit. De føles som to, verken mer eller mindre. Verste er vel at jeg sjeldent får alenetid med der største barnet. Hadde vært veldig fint å bare ha noen timer alene med han, uten å hele tiden ta hensyn til babyen. Hadde det vært to foreldre Hadde dette gått uten problem. Anonymkode: 2d001...4a1
AnonymBruker Skrevet 2. juni 2022 #14 Skrevet 2. juni 2022 Jeg syns det var tøft de første månedene. Ikke i form av at to føltes som ti, men det føltes veldig som to, og jeg var bare én. Mannen min jobber offshore, så det gjaldt når han var på jobb, men også fordi begge bare ville til meg når han hadde vært borte. Etter hvert gikk det seg til, og akkurat nå som de er 2,5 og 4, kjennes det ikke som noe mer jobb med to enn en. Det er klart, begge trenger oss foreldre, og det blir dobbelt opp med behov, men de har også hverandre. De leker mye sammen. Og de har hatt glede og underholdning i hverandre siden yngste var noen måneder, det har blitt bare bedre og bedre (mulig vi er på topp nå da, og at de snart skal begynne å krangle så busta fyker). Anonymkode: da3c3...eec
AnonymBruker Skrevet 2. juni 2022 #15 Skrevet 2. juni 2022 Tror det er mest slitsomt når man har to tette. Det er fem år mellom mine to og det har gått kjempefint. Ikke slitsomt i det hele tatt. Anonymkode: 28f2c...e71 1
snurk Skrevet 2. juni 2022 #16 Skrevet 2. juni 2022 Har i underkant av 3 år mellom mine to og syntes ikke det var noen særlig forskjell på å gå fra en til to. Storesøster har alltid vært et rolig barn som liker å hjelpe til så hun viste heldigvis mye omsorg for lillebror. Lillebror var også en rolig type som fant seg i det meste og som vi knapt nok hørte gråte det første året. Har med andre ord hatt en god dose flaks 🤭
AnonymBruker Skrevet 2. juni 2022 #17 Skrevet 2. juni 2022 AnonymBruker skrev (6 timer siden): Føles to som ti? Anonymkode: b7ae1...f7e 2 er MYE mer enn en ja! Spesielt ved lite søvn, lange netter, mye mer å ta tak i. Mye mer å gjøre. Søskenkjærlighet. 2 og gi tid og oppmerksomhet til. 1 er MYE mye lettere..Kan ikke sammnlignes! Men hadde tonveldig aktive ikke sovere med litt div. Men verdt det? Absolutt Anonymkode: 813e5...216
AnonymBruker Skrevet 2. juni 2022 #18 Skrevet 2. juni 2022 AnonymBruker skrev (3 minutter siden): 2 er MYE mer enn en ja! Spesielt ved lite søvn, lange netter, mye mer å ta tak i. Mye mer å gjøre. Søskenkjærlighet. 2 og gi tid og oppmerksomhet til. 1 er MYE mye lettere..Kan ikke sammnlignes! Men hadde tonveldig aktive ikke sovere med litt div. Men verdt det? Absolutt Anonymkode: 813e5...216 Hadde to tette. Og begge hjemme lenge. Anonymkode: 813e5...216
AnonymBruker Skrevet 3. juni 2022 #19 Skrevet 3. juni 2022 Rakk å være tobarnsmor i 15 min før tvillingbror kom😅 Anonymkode: a7140...5e4
AnonymBruker Skrevet 3. juni 2022 #20 Skrevet 3. juni 2022 Nei 2 er definitivt ikke som 10. Nå har jeg en grei aldersforskjell på mine da så i hverdagen er det ikke så mye mer stress. Tror alderen i mellom er avgjørende. Anonymkode: 7181c...a20 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå