Hvordan unngå å overføre mine spiseproblemer til mitt barn

[AnonymBruker]

Synes det her er skikkelig vanskelig. Strever med mat og følelser selv. Overspiser, spiser usunn mat i tide og utide, bruker strenge tiltak for å slanke meg (uten videre suksess). Småspiser, liker ikke å spise restemat.

Ønsker ikke å gi det videre til min datter. Hun er bare 1 år men jenter er jo så utsatt for å få spiseproblemer og problemer med kroppsbilde. Samtidig som jeg er veldig redd for at hun også skal bli tykk og få dårlig livskvalitet av det.

Anonymkode: 84778...2d6

[girlie93993]

Barn følger jo det foreldre gjør. Et barn kan f.eks bli veldig påvirket dersom mor ikke kan spise ditt og datt,for da blir hun tjukk, om mor viser at hun har dårlig selvbilde og skal kommentere på det selv, osv. Barn merker mer enn du tror, så dersom du viser at du går av og på med diett for eksempel, eller er kjempestreng med deg selv og ikke har et avslappet og godt forhold til kropp og helse så får nok ikke hun det heller.

Men hun er bare 1 år så du har "tid" på å fikse det, selvom binge-eating ofte ikke går over av seg selv uten hjelp. Å få bedre selvbilde og syn på ting hjelper nok både deg og din datter, ser hun at du er glad i deg selv og er i ok aktivitet, spiser balansert osv så går det nok bra. Viser du at du har negativ holdning til din egen kropp og mat så kan hun få det også

[AnonymBruker]

Ikke tilby henne mat som trøst eller belønning. Da kommer du langt. Mat kun når til de vanlige måltider. Snacks trengs ikke, evt gi frukt mellom måltider.

Og det er ikke farlig om man går glipp av et måltid. Ikke press barnet til å spise om barnet ikke ønsker mat, ikke si: så flink du var å spise og slike ting.

Har selv et problematisk forhold til mat, og vet utmerket godt hvorfor jeg har det. Ungen min virker ikke til å ha tatt over mine uvaner og usunne spisevaner. Hun får lov til å spise sent i helgene om hun ønsker det, og godteri kan hun godt få midt i uken. Men det er fordi hun er veldig småspist av det. Ett par biter så er hun fornøyd, da pakker hun det vekk etterpå. Hun kan fint ha godteri liggende i uker uten å tenke på det. MEN, alltid middag før godteri

Og er der mat igjen på tallerken, da får hun lov å slutte å spise. Ingen snakk om 'de stakkars barna i Afrika' og slikt. Da blir det rester senere. Vann er tørstedrikken.

 

Anonymkode: 958d9...dee

[lillevill]

AnonymBruker skrev (På 2.6.2022 den 12.49):

Synes det her er skikkelig vanskelig. Strever med mat og følelser selv. Overspiser, spiser usunn mat i tide og utide, bruker strenge tiltak for å slanke meg (uten videre suksess). Småspiser, liker ikke å spise restemat.

Ønsker ikke å gi det videre til min datter. Hun er bare 1 år men jenter er jo så utsatt for å få spiseproblemer og problemer med kroppsbilde. Samtidig som jeg er veldig redd for at hun også skal bli tykk og få dårlig livskvalitet av det.

Anonymkode: 84778...2d6

Hvordan? Du blir frisk. Su starter med fastlegen. Hei, jeg trenger hjelp med...

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 2.6.2022 den 12.49):

Synes det her er skikkelig vanskelig. Strever med mat og følelser selv. Overspiser, spiser usunn mat i tide og utide, bruker strenge tiltak for å slanke meg (uten videre suksess). Småspiser, liker ikke å spise restemat.

Ønsker ikke å gi det videre til min datter. Hun er bare 1 år men jenter er jo så utsatt for å få spiseproblemer og problemer med kroppsbilde. Samtidig som jeg er veldig redd for at hun også skal bli tykk og få dårlig livskvalitet av det.

Anonymkode: 84778...2d6

Kan ikke si at alt det lavkarbo hysteriet er bedre blandt mange mødre der ute eller sunnhetshysteriet. Fins noe normalt i mellom..

Ville snakket med legen og kanskje fått noe hjelp der til hva du kan gjøre?

Anonymkode: 7fb38...99b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Snacks trengs ikke,

Vokst opp helt uten det i barndomshjemmet, og det ble utslagsgivende for at jeg spiste i skjul. 

Jeg tror det viktigste er å signalisere at kropp ikke er så viktig. Og blir hun lubben, la det passere, så vokser hun heller kanskje av seg det, enn at det blir spiseforstyrrelse. 

Anonymkode: df0ad...587

[KatyP]

Problemet er at man aldri vet hva som vil trigge den enkelte person. Og om de trigges i det hele tatt. Jeg har to venninner med hvert sitt søsken og mødre med et problematisk forhold til mat. Ene moren var svært alvorlig syk med anoreksi og klarte ikke skjule sine problemer. Barna fikk ikke sukker, å spise middag det var å be om å bli sulten igjen etter kort tid fordi porsjonene var små og innehold mest grønt, lite til ingen proteiner og ingen karbohydrater. Ingen av disse barna fikk et problematisk forhold til mat i voksen alder. I den andre familien var porsjonene normale men moren var opptatt av vekt og snakket ned sin egen kropp, eget utseende og generelle evner. Det ene barnet, min venninne fikk et svært problematisk forhold til mat og kropp og har alltid tvilt på seg selv. Søskenet er rake motsetning. Og alle disse har fått samme oppdragelse, blitt utsatt for samme problematikk. Likevel endte det forskjellig. Selv er jeg fra en familie der mat aldri har vært noe tema utover sunn fornuft og jeg ble alvorlig syk av anoreksi halve livet mitt.

poenget er TS at uansett hva du gjør finnes det ingen garantier. Men! Du har tatt et kjempesteg i å erkjenne problemet og ønske å gjøre noe med det, og det er for deg du må gjøre det. Oppsøk hjelp. Og når motivasjonen svinger bruk datteren din som ledestjerne. Du kan selvsagt ta grep som å lage god stemning rundt matbordet, ikke la mat være noe tema og i såfall kun et hyggelig og sosialt tema. For eksempel. Men den viktigste endringen må du gjøre i deg selv, for deg og for din datter.

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (På 2.6.2022 den 12.49):

Synes det her er skikkelig vanskelig. Strever med mat og følelser selv. Overspiser, spiser usunn mat i tide og utide, bruker strenge tiltak for å slanke meg (uten videre suksess). Småspiser, liker ikke å spise restemat.

Ønsker ikke å gi det videre til min datter. Hun er bare 1 år men jenter er jo så utsatt for å få spiseproblemer og problemer med kroppsbilde. Samtidig som jeg er veldig redd for at hun også skal bli tykk og få dårlig livskvalitet av det.

Anonymkode: 84778...2d6

Sjansen er stor for å påføre henne dette om du ikke får hjelp iallefall.

Går du til psykolog? 

[AnonymBruker]

DundreMilfin skrev (10 minutter siden):

Sjansen er stor for å påføre henne dette om du ikke får hjelp iallefall.

Går du til psykolog? 

Har gjort det, men ble nylig avsluttet fordi psykologen skulle bytte jobb og det går greit med meg. Er i jobb og fungerer ok. Har snakket lite om denne problematikken i timene, bare sånn kort "hvordan går det med spisingen?" 

Ts

Anonymkode: 84778...2d6

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Har gjort det, men ble nylig avsluttet fordi psykologen skulle bytte jobb og det går greit med meg. Er i jobb og fungerer ok. Har snakket lite om denne problematikken i timene, bare sånn kort "hvordan går det med spisingen?" 

Ts

Anonymkode: 84778...2d6

Det jeg mente var konkret behandling for spiseforstyrrelser

Altså at du skal jobbe med å få et normal forhold til mat. 
 

Kutte ut dietter, binging osv. 

Finnes mange spesialister på det  

[AnonymBruker]

DundreMilfin skrev (2 timer siden):

Det jeg mente var konkret behandling for spiseforstyrrelser

Altså at du skal jobbe med å få et normal forhold til mat. 
 

Kutte ut dietter, binging osv. 

Finnes mange spesialister på det  

Vanskelig å tro på at det kan fungere. Dessuten er jeg så overvektig at jeg må slanke meg, så det er skikkelig vanskelig. Hvordan går man frem for å finne spesialist da?

Anonymkode: 84778...2d6

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Vanskelig å tro på at det kan fungere. Dessuten er jeg så overvektig at jeg må slanke meg, så det er skikkelig vanskelig. Hvordan går man frem for å finne spesialist da?

Anonymkode: 84778...2d6

Jo, men det må du bare forsøke.

Om du ønsker at barnet ditt ikke skal påvirkes. 
 

Du kan for eksempel be fastlegen om råd. Det bør ikke være ekstremt vanskelig å finne noen som spesialiserer seg på dette.