Dra i begravelse. Usikker, men tenker at nei er ok

[AnonymBruker]

En av foreldrene til samboeren/forloveden til søsken. Møtt avdøde tre ganger eller noe, og ifølge Google er det ca 130 km dit. En av mine foreldre som har fortalt dette, som lurer på om jeg vil være med, som selv er usikker på dette med å dra og som jeg evt ville sittet på med. Er forelderen min som har fortalt om dødsfallet, ikke søsken eller samboeren/forloveden som har mistet en forelder. Har ikke hørt noe fra de to sistnevnte etter dødsfallet, har ikke et særlig nært forhold til disse i praksis. 

Jeg tenker nei, men vil ikke droppe noe som er forventet. 

Anonymkode: 881a7...da0

[17.11]

Helt greit å ikke dra dit.

[AnonymBruker]

Avdøde kommer ikke i din begravelse heller.....😏

Anonymkode: 45bbf...25d

[AnonymBruker]

La meg se om jeg fattet rett: en av svigerforeldrene til din bror eller søster, har gått bort. Du kjenner ikke vedkommende, bare hilst noen få ganger. 
 

Om dette er riktig som jeg sier så hadde jeg nok ikke dratt. Om jeg hadde kjent avdøde godt, så hadde jeg dratt. 

Anonymkode: 08d41...9a8

[AnonymBruker]

Litt merkelig at ditt søsken ikke har fortalt deg at svigerforelderen er død?

Jeg ville spurt mitt søsken om vedkommende trengte hjelp til noe i forbindelse med begravelsen, om det var noe jeg kunne bidra med. Om så bare mitt nærvær. Vi aner jo ikke hvor nært forhold ditt søsken hadde til vedkommende, men av og til er det godt å ha en nær person som ikke hadde særlig forhold til avdøde som kan fikse noe.

Dersom du ikke har et nært forhold til ditt søsken, så tenker jeg at det ikke er rart om du ikke møter. Men hvis ditt søsken er knust pga nært forhold til avdøde, så ville jeg dratt for å støtte mitt søsken.

Anonymkode: 19117...eb5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

La meg se om jeg fattet rett: en av svigerforeldrene til din bror eller søster, har gått bort. Du kjenner ikke vedkommende, bare hilst noen få ganger. 
 

Om dette er riktig som jeg sier så hadde jeg nok ikke dratt. Om jeg hadde kjent avdøde godt, så hadde jeg dratt. 

Anonymkode: 08d41...9a8

Ja, er slik som du beskriver. Jeg har prøvd å anonymisere dette mest mulig mtp kjønn og geografi. 

Anonymkode: 881a7...da0

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke tenkt at det var naturlig at min bror gikk i begravelsen til min manns foreldre. De møtes i snitt en gang i året og de bor langt unna. Dersom de bodde her i byen, hadde de muligens kommet i kirken, men å ta fri og ordne overnatting blir for mye. 

Anonymkode: ec184...abe

[AnonymBruker]

Hadde ikke tenkt tanken engang. Kunne sikkert sendt en kondolanse i form av en melding og et hjerte, men ikke noe mer enn det. 

Anonymkode: 3b7a7...5ff

[AnonymBruker]

Jeg ser egentlig ikke på begravelse som noe obligatorisk. Folk forventer det gjerne, men høres ikke slik ut i ditt tilfelle.

Uansett helt ok å ikke dra. Vet selv om noen i familien som sikkert ikke har så lenge igjen. Vet ikke om jeg gidder å gå noe i den. Har egentlig null kontakt med vedkommende. Er ikke spesielt glad i vedkommendes selskap heller.

Anonymkode: 2d331...d30

[AnonymBruker]

Mine søsken kom ikke i min svigerfar sin begravelse. Tenkte ikke på det en gang, de kjente ikke hverandre. 

Anonymkode: b802a...6ae

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Litt merkelig at ditt søsken ikke har fortalt deg at svigerforelderen er død?

Jeg ville spurt mitt søsken om vedkommende trengte hjelp til noe i forbindelse med begravelsen, om det var noe jeg kunne bidra med. Om så bare mitt nærvær. Vi aner jo ikke hvor nært forhold ditt søsken hadde til vedkommende, men av og til er det godt å ha en nær person som ikke hadde særlig forhold til avdøde som kan fikse noe.

Dersom du ikke har et nært forhold til ditt søsken, så tenker jeg at det ikke er rart om du ikke møter. Men hvis ditt søsken er knust pga nært forhold til avdøde, så ville jeg dratt for å støtte mitt søsken.

Anonymkode: 19117...eb5

Ja, det er merkelig. Forelderen min/vår fikk sms om dødsfallet, jeg har ikke fått beskjed fra søsken overhodet. Søsken er veldig glemsk eller selektiv i kommunikasjonen, og etter mange år heller jeg mot det siste, som blant annet går utover deres barn mtp gaver fra meg. Jeg sendte en god helg sms til søsken nylig, som ikke har blitt besvart (før dødsfallet). Jeg har riktig nr. 

Jeg har vært oppgitt over søsken i årevis, og det er jeg ikke alene om. Er noe jeg har snakket med foreldrene våre om i lengre tid, og jeg er ikke alene om å være oppgitt over vedkommende. 

Anonymkode: 881a7...da0

[Millimani]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

En av foreldrene til samboeren/forloveden til søsken. Møtt avdøde tre ganger eller noe, og ifølge Google er det ca 130 km dit. En av mine foreldre som har fortalt dette, som lurer på om jeg vil være med, som selv er usikker på dette med å dra og som jeg evt ville sittet på med. Er forelderen min som har fortalt om dødsfallet, ikke søsken eller samboeren/forloveden som har mistet en forelder. Har ikke hørt noe fra de to sistnevnte etter dødsfallet, har ikke et særlig nært forhold til disse i praksis. 

Jeg tenker nei, men vil ikke droppe noe som er forventet. 

Anonymkode: 881a7...da0

Kjenn på magefølelsen din. Du burde snakket med ditt søsken om dette i ettertid av at en av dine foreldre fortalte deg det. Kanskje det kom opp i en naturlig situasjon slik at det var hen som fortalte deg det først, og ikke ditt søsken. For å vise medfølelse med samboeren/forloveden til ditt søsken, - og med ditt søsken, synes jeg du kan dra, men det er min mening. 

Men etter alt annet du skriver er det lett å skjønne at du er dratt litt hit og dit i forhold til hva du skal eller vil. Hvis du drar dit kan det også føre til situasjonen som gjør at dere kommer et skritt nærmere (selv om det høres rart ut i den situasjonen). Hvis ikke det er det, vil det ikke være anledning til å være fremmede for hverandre. Alt er opp til deg. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Litt merkelig at ditt søsken ikke har fortalt deg at svigerforelderen er død?

Anonymkode: 19117...eb5

 

Dette er da den vanlige måten å gjøre det. 

Da dette skjedde meg (mamma) informerte min mann sine foreldre. Som igjen informerte øvrig familie. Ektefelles viktigste rolle er jo å være en emosjonell og praktisk støtte. Og ikke minst har man gjerne et nært forhold til svigers, og man har det da vondt selv, og ønsker ikke å fortelle historien igjen og igjen. 

På samme måten trakk jeg pusten dypt og ringte mine tanter og onkler (avdødes søsken), men lot det så være opp til dem igjen å informere deres nærmeste familie (mine nieser og nevøer, med flere) 

Ps. Både svigerforeldre og svigersøsken med ektefelle kom i begravelsen. Med ett unntak, og de sendte selvfølgelig blomster, kondolanser, og beklaget at de ikke hadde mulighet til å komme. 

Anonymkode: ee5ec...32b