AnonymBruker Skrevet 2. juni 2022 #1 Skrevet 2. juni 2022 Guttungen som nettopp fylte 4, har det siste halvåret hatt en tendens til å rope på meg om natten slik at jeg må gå inn til han. Da er det ikke noe mer enn at dynen har havnet i fotenden (eller en sjelden gang halvveis ned på gulvet), eller at kosedyrene i senga ikke står på sin faste plass og har flyttet seg i løpet av natta… Han vekker meg stort sett 1-2 ganger hver natt, men så er det enkelte dager/perioder hvor han ikke gjør det. Akkurat nå er det HVER natt, noe som betyr dårlig søvn på meg. Har prøvd å forklare han at om han våkner på natten og mister dynen, tar han den på seg selv og legger seg og sover videre. Det klarer han fint selv når han har blitt så stor, men det nytter ikke. Har aldri sovet så dårlig etter jeg fikk barn siden han begynte med dette. Som baby/mindre sov han alltid natten gjennom. Og jeg sier selvsagt til han at er han redd, lei seg eller noe, kan han selvfølgelig rope på meg, men ikke fordi kosedyret har «forflyttet» seg ikke. Noen tips til hva jeg kan gjøre? Blir smågærn av denne ropingen, og å ikke få en full natt sammenhengende søvn. Føler han har gjort seg en dårlig vane med å rope om han våkner til litt, og ikke bare legge seg og sove videre som før, og denne vet jeg ikke hvordan jeg blir kvitt.. Anonymkode: 0115f...d4e
AnonymBruker Skrevet 2. juni 2022 #2 Skrevet 2. juni 2022 men ikke fordi kosedyret har «forflyttet» seg litt.* ts Anonymkode: 0115f...d4e
AnonymBruker Skrevet 3. juni 2022 #4 Skrevet 3. juni 2022 Hva med å prøve å rope tilbake at det er natt og at han må sove? Viss du ikkje får det til, så får du rope "hva er det?". Når han da sier at dynen nesten er på gulvet, kan du rope at det fikser han, og at han må legge seg til å sove, det er natt. Roper han at du må komme å hjelpe han, så sier du "nei, det er natt, vi må sove". Anonymkode: d8d47...638 1
AnonymBruker Skrevet 3. juni 2022 #5 Skrevet 3. juni 2022 Fireåringer kan virke "store" og flinke, men det er mye de fortsatt ikke forstår og mestrer. Det ligger nok mer bak at han ønsker din tilstedeværelse på natt, som han sikkert ikke er helt i stand til å sette ord på selv.. Har du vurdert å legge deg på en madrass på hans rom i en periode? Kanskje han føler seg bedre hvis han ser deg? Anonymkode: 0b36f...93c 1
Mt3 Skrevet 3. juni 2022 #6 Skrevet 3. juni 2022 Har noe hendt for ett halvår siden? Familie forøkelse, at noen har mistet noen, blitt skremt... Hva gjør du når du kommer inn på rommet? Drar du dynen på plass, flytter kosedyret eller får du barnet til å ordne det. Går du innom før du legger deg og drar på dynen om den er på vei ned? Noen barn går gjennom en periode med seperasjonsangst, kan det være det? Eller at det har vært noen som har mistet noen kjære/kjæledyr i barnets omgangskrets eller på ett program barnet har sett. Er det plass til en madrass på gulvet så du kan legge deg der, barnet må dra på seg dynen/flytte kosebamse selv men at du legger deg der for en periode.
AnonymBruker Skrevet 3. juni 2022 #7 Skrevet 3. juni 2022 Jeg samsover ennå med 4,5 åringen. Hun spør i løpet av natta etter meg, liksom for å forsikre seg at jeg fortsatt er der. Orker ikke løpe mellom soverommene så hun forblir pårommet til hun sover hele natta igjennom. Prøver å trøste meg med at hun kommer seg sikker ut av senga etterhvert. Anonymkode: a5146...d45
AnonymBruker Skrevet 3. juni 2022 #8 Skrevet 3. juni 2022 AnonymBruker skrev (På 2.6.2022 den 11.48): Guttungen som nettopp fylte 4, har det siste halvåret hatt en tendens til å rope på meg om natten slik at jeg må gå inn til han. Da er det ikke noe mer enn at dynen har havnet i fotenden (eller en sjelden gang halvveis ned på gulvet), eller at kosedyrene i senga ikke står på sin faste plass og har flyttet seg i løpet av natta… Han vekker meg stort sett 1-2 ganger hver natt, men så er det enkelte dager/perioder hvor han ikke gjør det. Akkurat nå er det HVER natt, noe som betyr dårlig søvn på meg. Har prøvd å forklare han at om han våkner på natten og mister dynen, tar han den på seg selv og legger seg og sover videre. Det klarer han fint selv når han har blitt så stor, men det nytter ikke. Har aldri sovet så dårlig etter jeg fikk barn siden han begynte med dette. Som baby/mindre sov han alltid natten gjennom. Og jeg sier selvsagt til han at er han redd, lei seg eller noe, kan han selvfølgelig rope på meg, men ikke fordi kosedyret har «forflyttet» seg ikke. Noen tips til hva jeg kan gjøre? Blir smågærn av denne ropingen, og å ikke få en full natt sammenhengende søvn. Føler han har gjort seg en dårlig vane med å rope om han våkner til litt, og ikke bare legge seg og sove videre som før, og denne vet jeg ikke hvordan jeg blir kvitt.. Anonymkode: 0115f...d4e Sånn er det og ha barn, her forandret det seg for alle mine 4 største rundt 6-7 år alderen, lillebror er litt forskjell fra de ,han er litt over 1 år og sover hele nattan igjen Anonymkode: 174fe...aa8
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå