Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet (endret)

Hei 

Jeg har vært i et forhold med en mann i 4 år, siste året har vært av og på og jeg vet ikke lenger hvordan vi skal gå fremover. Problemet er at jeg er en følsom person og liker å snakke om ting og går videre, og han har ikke følelser i den grad at han viser dem, eller tar til seg mine følelser. Som at jeg gråter eller er lei meg er helt uforståelig for han, han vil at jeg skal ha en linje av følelser ellers ser han på det som at jeg er for følsom, selv om jeg bare tar opp helt enkle ting. Parterapauten vår har sagt at han bærer preg av klassiske Asperger symptomer, og jeg vet hans mor har det også, og er sikker på at dette er en stor del av det. En venninne som jobber med dette sier også at det lyser lang veg av han. Han kan gå dagesvis uten kontakt, elsker å være alene og det ender med at de gangene vi har avsluttet ting så går det helt greit, han viser ikke en mine, enten er man der eller så er man ikke det, og det er helt greit. Han tar ikke til seg noe som kan være sensetivt og ingenting er hans feil og han trekker seg vekk. Nå har vi kommet frem til at vi ikke skal holde på med andre osv men jeg hører jo nesten ikke fra fyren 🕵️‍♀️Har noen andre vært i samme situasjon, både med og uten Asperger? Han må alltid bruke lang tid til å tenke over ting og fundere og gjør ingenting før han er hundre prosent sikker og skjønner ikke at det påvirker mennesker i livet hans. Han kan si ufine og litt sårende ting, både til meg og andre i sosiale settinger og ser rett og slett ikke hva problemet er. Om noen har erfaring med Asperger forhold så setter jeg pris på svar :)

 

 

Endret av Janne 87
Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Tenk deg godt om. Er dette en du potensielt vil stifte familie med? 
 

Jeg var gift med en mann som senere fikk diagnosen. Høytfungerende og veldig suksessfull på jobb. Men så raskt barna begynte å komne ble alt mye vanskeligere. Det eneste han bidro med var det økonomiske. Etter vi ble skilt har han hatt null kontakt med barna. 

Anonymkode: 0f962...c3e

  • Hjerte 1
AnonymBruker
Skrevet

Kjenner meg veldig igjen her. Hun jeg er gift med har hatt denne typen symptomer i mange år men vil ikke innrømme at hun sliter og få en utredning. Nå holder ekteskapet på å ryke og vi går til parterapi hos FVK. Psykologen har kjørt 3 runder med kartleggings samtaler hver for oss uten at jeg føler vi har kommet noe videre enn så lenge. Begynner å innse at beste er å sette en sluttstrek selv om det er tøft når det er barn i bildet…

Anonymkode: 85f21...b8f

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Kjenner meg veldig igjen her. Hun jeg er gift med har hatt denne typen symptomer i mange år men vil ikke innrømme at hun sliter og få en utredning. Nå holder ekteskapet på å ryke og vi går til parterapi hos FVK. Psykologen har kjørt 3 runder med kartleggings samtaler hver for oss uten at jeg føler vi har kommet noe videre enn så lenge. Begynner å innse at beste er å sette en sluttstrek selv om det er tøft når det er barn i bildet…

Anonymkode: 85f21...b8f

Husk at livet skal være godt ❤️

Dette ordner seg.

 

Anonymkode: eeb4e...92c

AnonymBruker
Skrevet
Janne 87 skrev (23 timer siden):

Hei 

Jeg har vært i et forhold med en mann i 4 år, siste året har vært av og på og jeg vet ikke lenger hvordan vi skal gå fremover. Problemet er at jeg er en følsom person og liker å snakke om ting og går videre, og han har ikke følelser i den grad at han viser dem, eller tar til seg mine følelser. Som at jeg gråter eller er lei meg er helt uforståelig for han, han vil at jeg skal ha en linje av følelser ellers ser han på det som at jeg er for følsom, selv om jeg bare tar opp helt enkle ting. Parterapauten vår har sagt at han bærer preg av klassiske Asperger symptomer, og jeg vet hans mor har det også, og er sikker på at dette er en stor del av det. En venninne som jobber med dette sier også at det lyser lang veg av han. Han kan gå dagesvis uten kontakt, elsker å være alene og det ender med at de gangene vi har avsluttet ting så går det helt greit, han viser ikke en mine, enten er man der eller så er man ikke det, og det er helt greit. Han tar ikke til seg noe som kan være sensetivt og ingenting er hans feil og han trekker seg vekk. Nå har vi kommet frem til at vi ikke skal holde på med andre osv men jeg hører jo nesten ikke fra fyren 🕵️‍♀️Har noen andre vært i samme situasjon, både med og uten Asperger? Han må alltid bruke lang tid til å tenke over ting og fundere og gjør ingenting før han er hundre prosent sikker og skjønner ikke at det påvirker mennesker i livet hans. Han kan si ufine og litt sårende ting, både til meg og andre i sosiale settinger og ser rett og slett ikke hva problemet er. Om noen har erfaring med Asperger forhold så setter jeg pris på svar :)

 

 

Alle har følelser, denne mannen også, men virker ikke som at han har noe empati - siden han ikke forstår hvorfor du gråter eller føler ting. Empati er jo den ferdigheten som gjør mennesker menneskelig spør du meg. Det at han ikke tar til seg ting trenger ikke handle om Aspergers, mange jeg vet om med denne diagnosen klarer fint å ta til seg ting. Så dette handler om at han ikke har noe særlig selvinnsikt og empati er nok helt fraværende, og uten empati klarer man ikke sette seg inn i hvordan andre mennesker har det - eller være særlig forståelsesfull. Dette er jo to karaktertrekk som er svært negative, men trenger ikke bety Asbergers. 

Anonymkode: 16ba3...06d

  • 3 uker senere...
AnonymBruker
Skrevet

Du sier jo i en annen tråd at du er psykolog ts, burde vel ikke være så vrient for deg å kjenne igjen dette da? 

Anonymkode: 8e0db...13c

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...