Er det noen mening med at noen opplever mye vondt og andre ikke?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Og jeg mener det er unødvendig å klage når man tydeligvis har levd et ganske godt liv. Det blir å tråkke på folk som faktisk har opplevd problemer.

Har man ikke noe å klage over før man er ut i 20-årene og da opplever noe "alle" opplever for så å klage på det så må det være lov å bare si "skjerp deg". Da handler det om at personen vil fokusere på problemene sine istenfor alt det gode i livet. Da bestemmer man seg for å være utakknemlig.

Man kan dra det så langt som du prøver å gjøre, sammenligne seg med fanger i fangeleirer og si at ingen har rett til å klage, men det blir å dra det for langt igjen. Det finnes mellomting, det skjønner du selv dersom du tenker deg om.

Anonymkode: 06019...9bb

Jeg hadde da vel aldri starten denne tråden om livet mitt hadde vært enkelt? Jeg har i etterkant av bv og eksens påstander mot min daværende kjæreste hatt panikkanfall og vært svært deprimert. Det finnes mange ulike sorger og vondheter. Jeg gar det bedre nå, men venter på nedrurer igjen. De kommer jo alltid.

Alt trenger ikke å ligge fra barndommen. TS ❤

Anonymkode: b074f...85b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg hadde da vel aldri starten denne tråden om livet mitt hadde vært enkelt? Jeg har i etterkant av bv og eksens påstander mot min daværende kjæreste hatt panikkanfall og vært svært deprimert. Det finnes mange ulike sorger og vondheter. Jeg gar det bedre nå, men venter på nedrurer igjen. De kommer jo alltid.

Alt trenger ikke å ligge fra barndommen. TS ❤

Anonymkode: b074f...85b

Det er ingen her som betviler at du har hatt det vondt, men det man reagerer på er at du slenger ut av deg ord og uttrykk som føles som en form for de som virkelig faller inn under disse ord og uttrykkene

Anonymkode: c02ce...17a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg hadde da vel aldri starten denne tråden om livet mitt hadde vært enkelt? Jeg har i etterkant av bv og eksens påstander mot min daværende kjæreste hatt panikkanfall og vært svært deprimert. Det finnes mange ulike sorger og vondheter. Jeg gar det bedre nå, men venter på nedrurer igjen. De kommer jo alltid.

Alt trenger ikke å ligge fra barndommen. TS ❤

Anonymkode: b074f...85b

Jeg tror bare mange hadde byttet med deg 😝 Jeg hadde nok helt ærlig det 😝

Anonymkode: 0f1fd...ebf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg hadde da vel aldri starten denne tråden om livet mitt hadde vært enkelt? Jeg har i etterkant av bv og eksens påstander mot min daværende kjæreste hatt panikkanfall og vært svært deprimert. Det finnes mange ulike sorger og vondheter. Jeg gar det bedre nå, men venter på nedrurer igjen. De kommer jo alltid.

Ikke å ligge fra barndommen. TS ❤

Anonymkode: b074f...85b

Det er ikke en eneste her som ikke forstår hvor vondt det har vært eller påstår at det har vært enkelt. 

Men, du fremlegger det på en måte som kan være veldig provoserende for mange. Du sier du får alt. Du sier du har opplevd omsorgssvikt. Det stemmer ikke, og flere her har prøvd å forklare deg og sette ting i perspektiv. 

Jeg sier ikke til en som har mistet ungen sin at jeg har opplevd akkurat det samme som hun når jeg mistet bestemoren min på 80 år. Det viser lite selvinnsikt, empati og forståelse ovenfor hun som mistet ungen sin, altså til døden. Da sammenligner man situasjoner som på ingen måte kan sammenlignes. Det var der du startet med å si at du får alt. Selv om det helt klart kan være vondt å miste bestemor på 80 år, det forstår man. Men da fremlegger man det på en annen måte. 

Når folk da påpeker dette så viser du ingen tegn til forståelse med at det ble feil å si. Du legger faktisk på for å underbygge det du sier med å påstå at du ble utsatt for omsorgssvikt, som du ikke ble. Som i mange tilfeller er noe av det mest ødeleggende et menneske kan oppleve. Når dette påpekes så viser du fortsatt ingen forståelse for det heller. 

Vet du, nei du har ikke fått i nærheten av alt. Du har absolutt opplevd noen vonde år og nå er det på tide å søke hjelp og komme seg videre og sette pris på alt det gode i livet. Vonde ting kommer til å skje igjen, det gjør det med alle, men da står du støtt i det. 

 

Anonymkode: bcd1a...dde

[Maestro]

Vell 

Jeg har blitt mobbet flere år, verbal og fysisk. Utviklet angst. Slet på skolen. Mamma og pappa skilte seg, i samme periode som farmor og farfar døde. 

Fikk generalisert angst som 15 åring. ADHD diagnose som 18 åring. Fikk meg jobb da jeg var 17, å holdt meg gående til ca 21 år. Da fikk jeg panikkangst. Som bare ble verre og verre. Ble leder som 23 åring, gikk på en smell her fra til månen og utviklet psykose. Nå 5 år senere er jeg så og Si frisk. 

Hadde en psykisk voldelig kjæreste da jeg var 15-17 år, men gikk ikke opp for meg flere år etterpå at det var ikke for unge meg. For så bli samboer, da jeg var 22. Han er veldig glad i øl, å det ødela min trygghet og vår økonomi. Som og bidro til at jeg ble syk .. hadde det ikke godt på jobb heller🫣 jobba døgnet rundt, mye press og alt for mye stress, å ikke gode kolleger. Men! Nå, driter jeg i dem.

Den dag i dag, har jeg skikkelig venner som hjelper og støtter, her går det begge veier❤️ bor for meg selv, etter å ha bodd hos mamma i to år for og bli frisk. Har kjæreste og katt 🏵️ jeg er 29 nå og kunne ikke hatt det bedre 🥳 jeg valgte selv og ha det bra! Det er ikke hvordan man har det, men hvordan du tar det. Jeg er stjernen i mitt liv 🌟 så 20 åra gikk til helvetes, er mer positive til 30 åra🥰❤️

 

 

 

 

 

 

 

[Pipaluk]

Hvis man tar utgangspunkt i at livet er langt, og at man lever til man er gammel, så tror jeg nok at de fleste opplever noe som er vondt. Selv om noen tilsynelatende har glidd gjennom livet så langt så kan de som 50-åring oppleve noe noe som er så grusomt at de ikke har lyst til å leve lengre. 

Hvordan kan man sammenlikne smerte? Noen kan ha blitt mobbet gjennom barneskolen, mens andre ble populære og slapp å slite med angst i ettertid.  De som har blitt mobbet har blitt merkbart preget av det, men er kanskje bedre forberedt for å takle liknende situasjoner som voksen. For en som aldri har opplevd noe liknende kan en jobbkonflikt komme som et forferdelig sjokk og de er ikke i stand til å håndtere det.  Så har man ulike sykdommer.  Diu kan få kreft og leve  med uthodelige plager i fem år, før du endelig får slippe.

Noen som har levd et liv forskånet for de fleste problemer kan oppleve som voksen at begge barna dør i en tragisk ulykke. Eller at du er skyld i en annen persons død, pga uforsiktighet. Sistnevnte må være så grusomt  å leve med at jeg heller ville hatt årene med mobbing hvis jeg måtte bytte. 

Jeg tror vi skal være glade for at ikke alle har opplevd noe like ille som en selv. Da tror jeg ikke det hadde vært nok folk til å bistå en hvis en selv skulle oppleve en stor krise i livet. Det er derimot viktig å være takknemmlig for det som tross alt har gått bra. Selv om jeg til tider er bitter over livet  så er jeg glad for at jeg ikke er i en venninnes situasjon som har blitt sterkt funksjonshemmet, avhengig av assistenter, og har gamle foreldre som snart ikke lever lenger. 

[AnonymBruker]

Pipaluk skrev (2 timer siden):

Hvis man tar utgangspunkt i at livet er langt, og at man lever til man er gammel, så tror jeg nok at de fleste opplever noe som er vondt. Selv om noen tilsynelatende har glidd gjennom livet så langt så kan de som 50-åring oppleve noe noe som er så grusomt at de ikke har lyst til å leve lengre. 

Hvordan kan man sammenlikne smerte? Noen kan ha blitt mobbet gjennom barneskolen, mens andre ble populære og slapp å slite med angst i ettertid.  De som har blitt mobbet har blitt merkbart preget av det, men er kanskje bedre forberedt for å takle liknende situasjoner som voksen. For en som aldri har opplevd noe liknende kan en jobbkonflikt komme som et forferdelig sjokk og de er ikke i stand til å håndtere det.  Så har man ulike sykdommer.  Diu kan få kreft og leve  med uthodelige plager i fem år, før du endelig får slippe.

Noen som har levd et liv forskånet for de fleste problemer kan oppleve som voksen at begge barna dør i en tragisk ulykke. Eller at du er skyld i en annen persons død, pga uforsiktighet. Sistnevnte må være så grusomt  å leve med at jeg heller ville hatt årene med mobbing hvis jeg måtte bytte. 

Jeg tror vi skal være glade for at ikke alle har opplevd noe like ille som en selv. Da tror jeg ikke det hadde vært nok folk til å bistå en hvis en selv skulle oppleve en stor krise i livet. Det er derimot viktig å være takknemmlig for det som tross alt har gått bra. Selv om jeg til tider er bitter over livet  så er jeg glad for at jeg ikke er i en venninnes situasjon som har blitt sterkt funksjonshemmet, avhengig av assistenter, og har gamle foreldre som snart ikke lever lenger. 

Igjen så handler ikke kommentarene i denne tråden om å sammenligne smerte. Om du faktisk har lest hele tråden så er det ordene og uttrykkene til Ts som folk reagerer på.

Anonymkode: c02ce...17a

[Pipaluk]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Igjen så handler ikke kommentarene i denne tråden om å sammenligne smerte. Om du faktisk har lest hele tråden så er det ordene og uttrykkene til Ts som folk reagerer på.

Anonymkode: c02ce...17a

Jeg har ikke lest tråden.jeg svarer på ts sitt innlegg. Bør jeg lese hele tråden og tilpasse svaret mitt etter det?

[AnonymBruker]

Pipaluk skrev (3 timer siden):

Jeg har ikke lest tråden.jeg svarer på ts sitt innlegg. Bør jeg lese hele tråden og tilpasse svaret mitt etter det?

Ja det burde du.

Anonymkode: c02ce...17a