Er det noen mening med at noen opplever mye vondt og andre ikke?

[AnonymBruker]

I dette tilfelle så er jeg den uheldige. Vi er tre søsken og vi har alle hatt en god oppvekst. Men jeg, som er den yngste (33år), har opplevd så mye vondt. Fikk tidlig problemer med barnefaren som ødela mellom meg og min nye samboer. Siden gan var sjalu kontaktet han BV for å få barnet vårt mer. Jeg måtte gjennom rettsak som 24åring, noe som har vært kjempe tøft, etter ett år gikk det heldigvis bra. Ble slått og dyttet av denne faren til barnet. Men jeg sa aldri noe. 

Dette sitter i meg enda, selvom jeg har mine små trygt her hjemme. 

Jeg er snill og heller litt mer tilbaketrukket. Har også opplevd angstanfall gjennom heke tjueårene. Idag er jeg alene igjen, en skillsmisse til. Noe jeg selv ikke ønsket. Mine søsken har ikke opplevd dette jeg har gått gjennom, noe jeg er veldig glad for.

Lurer bare på om det er meningen noen skal få "alt" og noen ikke? Håper på konstruktive svar. Noen er vel mer uheldig enn andre. Trenger ikke å høre at dette er min skyld, det er vel det siste jeg trenger nå. Vil mer høre om noen har opplevd mye vondt , men at det har endt bra? Er ikke mer enn 33år og håper på opoturer i livet. Økonomisk og kjærlighetsmessig. 

På forhånd. Takk

Anonymkode: b074f...85b

[AnonymBruker]

Hmm, mobbing på skolen, omsorgssvikt, voldelig eks som nesten tok livet av meg med vold, seksuelt misbruk som barn etterfulgt av noen år med rettsaker når jeg var ung, rus, selvskading, selvmordsforsøk, barnefar var utro og rettsak der....og mye annet vondt og urettferdig 🙈 Men har det godt nå, både med kjærlighet, økonomisk og det emosjonelle 😊

Kunne det vært en ide å oppsøke psykolog i kommunen eller eventuelt et senter for de som har opplevd vold for å få hjelp? Tror du kunne fått god hjelp der. 

Anonymkode: bcd1a...dde

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hmm, mobbing på skolen, omsorgssvikt, voldelig eks som nesten tok livet av meg med vold, seksuelt misbruk som barn etterfulgt av noen år med rettsaker når jeg var ung, rus, selvskading, selvmordsforsøk, barnefar var utro og rettsak der....og mye annet vondt og urettferdig 🙈 Men har det godt nå, både med kjærlighet, økonomisk og det emosjonelle 😊

Kunne det vært en ide å oppsøke psykolog i kommunen eller eventuelt et senter for de som har opplevd vold for å få hjelp? Tror du kunne fått god hjelp der. 

Anonymkode: bcd1a...dde

Huff så fælt å høre. Gråter nesten av det du skriver og har opplevd . Kjennes bare så godt å skrive om dette, fordi jeg utad ikke vil vise dette til mine nærmeste. Jeg tenker alltid at mange har det mye verre enn meg. 

Men ja, må nok snakke med psykolog, vet bare ikke hvordan etter så mange år. Merket den siste tiden at jeg nedstemt uten å vite hvorfor, har skyldfølelse og et innvendig stress som jeg ikke kan forklare. Ts

Anonymkode: b074f...85b

[AnonymBruker]

Om Gud eller universet hater noen mennesker mer enn andre? Jeg tror det er tilfeldig. 

Anonymkode: 58d91...094

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Om Gud eller universet hater noen mennesker mer enn andre? Jeg tror det er tilfeldig. 

Anonymkode: 58d91...094

Man kan jo begynne å lure.. 😬

Kanskje noen må læres på den harde måten? Tror alikavel det finnes håp for at livet blir bedre etterhvert. Ts

Anonymkode: b074f...85b

[Anonymburker]

Uflaks, rett og slett.

[AnonymBruker]

Noen mennesker anser seg selv som ett offer for omstendighetene, andre tar ansvar for eget liv. 

Man er ikke uheldig og får utdelt to skilsmisser. Man tar valg, og gjør handlinger som til slutt fører til utfallet, i dette tilfellet to skilsmisser. 

Man kan ikke endre andre, man kan ikke regne med at verden skal legge opp til ett godt liv for en selv. Man må jobbe hardt med seg selv dersom man ønsker endring, og man må ta gode og veloverveide valg for å få det livet man ønsker. 

Anonymkode: ab52b...ed4

[youcancallmejune]

Du har nok bare hatt uflaks. Tenk også over setningen du selv brukte: "men jeg sa aldri noe". Det kan det godt være at folk rundt deg heller ikke gjør. Det er flere enn du tror som opplever vonde og vanskelige ting. Det er stort sett bare de som snakker om det man legger merke til. Godt å høre at du har det bedre nå.

[AnonymBruker]

Tror det veldig ofte er en kombinasjon av blant annet uflaks, dårlig dømmekraft og innstilling. 

Anonymkode: 68610...f8f

[Mooza]

Jeg vil gjerne si noe om dette du absolutt ikke vil høre.  Du var ung da du fikk barn, og det er ikke lett å være en menneskekjenner i en alder av 20 + år. Men jeg tror det kanskje kan lønne seg å ta ansvar for de valgene og de mennene du slipper inn i livet ditt. - Innse at du er din egen lykkes smed med din valgene du gjør. Jeg har også gått på en smell, men for meg som person så må jeg føle ansvar for det, slik at jeg ikke føler meg som et tilfeldig offer av flaks/uflaks. For slik tror jeg ikke det er. Nå har du gått på en smell to ganger (tre?), og da må du tenke over hvilke typer du faller for, og hva som gjør at du er "uheldig". 

Du må finne din egen styrke og ikke sette deg selv i offerrollen for et tilfeldig univers. Du er voksen nå, visere forhåpentlgvis, og du har kontrollen over ditt liv. Det skal du nyte og du skal bygge opp deg selv. Menn er det nok av, men man må finne en stødig og bra kar. Det holder ikke å være forelsket, spesielt ikke med barn. 

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Noen mennesker anser seg selv som ett offer for omstendighetene, andre tar ansvar for eget liv. 

Man er ikke uheldig og får utdelt to skilsmisser. Man tar valg, og gjør handlinger som til slutt fører til utfallet, i dette tilfellet to skilsmisser. 

Man kan ikke endre andre, man kan ikke regne med at verden skal legge opp til ett godt liv for en selv. Man må jobbe hardt med seg selv dersom man ønsker endring, og man må ta gode og veloverveide valg for å få det livet man ønsker. 

Anonymkode: ab52b...ed4

hva med ikke valgte ting som sykdom og slikt? 

[skreppamedleppa]

En bekjent av meg sa en gang at det er godt livet ikke er rettferdig. Hun hadde opplevd mye dritt og vondt som overhode ikke hun var skyld i selv og hadde hørt folk si "det er så jævla urettferdig dette livet, livet er ikke rettferdig osv", men hun snudde tankegangen litt til at: Ja heldigvis er ikke livet rettferdig, det hadde vært ennda mer drit om jeg hadde fortjent alt det jeg har vært igjennom... Og sånn er det. Livet er ikke rettferdig, dritt skjer med gode folk og omvendt, det er et hav av ting ved livet vi ikke har kontroll over. Og så må en før eller seinere prøve å gjøre det beste ut av det for sin egen del. Livet blir skjeldent helt perfekt, livet slenger noe i trynet på oss ved gjevne og ugjevne mellomrom, noen opplever mer dritt enn andre uforskyldt eller ved å grave seg inn i det. 

[Maleficenta]

skreppamedleppa skrev (17 minutter siden):

En bekjent av meg sa en gang at det er godt livet ikke er rettferdig. Hun hadde opplevd mye dritt og vondt som overhode ikke hun var skyld i selv og hadde hørt folk si "det er så jævla urettferdig dette livet, livet er ikke rettferdig osv", men hun snudde tankegangen litt til at: Ja heldigvis er ikke livet rettferdig, det hadde vært ennda mer drit om jeg hadde fortjent alt det jeg har vært igjennom... Og sånn er det. Livet er ikke rettferdig, dritt skjer med gode folk og omvendt, det er et hav av ting ved livet vi ikke har kontroll over. Og så må en før eller seinere prøve å gjøre det beste ut av det for sin egen del. Livet blir skjeldent helt perfekt, livet slenger noe i trynet på oss ved gjevne og ugjevne mellomrom, noen opplever mer dritt enn andre uforskyldt eller ved å grave seg inn i det. 

hadde vært bedre om iallefall noen rundt også kunne ha litt drit. Misery likes company og alt det der

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Huff så fælt å høre. Gråter nesten av det du skriver og har opplevd . Kjennes bare så godt å skrive om dette, fordi jeg utad ikke vil vise dette til mine nærmeste. Jeg tenker alltid at mange har det mye verre enn meg. 

Men ja, må nok snakke med psykolog, vet bare ikke hvordan etter så mange år. Merket den siste tiden at jeg nedstemt uten å vite hvorfor, har skyldfølelse og et innvendig stress som jeg ikke kan forklare. Ts

Anonymkode: b074f...85b

Det vil alltid være noen som har det verre. Finnes mange som har hatt og opplevd verre ting enn meg også. Men det setter ting litt i perspektiv. Men selv om andre har gått igjennom verre ting, betyr det ikke at det ikke er vondt og smertefullt. 

Men, du har all mulighet til å få det 100% bra igjen med riktig og god hjelp. Det at eksen slo, dyttet og holdt på slik han gjorde er forferdelig. Men utenom det har du jo hatt det ganske greit, og enda bedre om du hadde tatt tak i dette tidligere. Jo lengre tid det tar, jo verre kan det bli. Start med en samtale hos legen eller ta kontakt med et voldssenter nær deg. Dette fikser du 🥰

Anonymkode: bcd1a...dde

[AnonymBruker]

Jeg har også gått gjennom et årelangt helvete på grunn av at jeg bare 18 år gammel, naiv og godtroende, ble sammen med "svigermors drøm", utad, men som var alt annet enn det. 19 år ble jeg gravid tross prevensjon, før jeg virkelig forsto hvor farlig han er (covert narsissist, ikke lett å gjennomskue for en ung og naiv kvinne), han tryglet meg om å ikke ta abort, og det å få barn med ham ble min livsskjebne. Årevis med trakassering og store utfordringer. Såpass at jeg har store traumer og hele min familie bærer dype arr. 

Min søster traff en god partner, og utover de bekymringer som min situasjon har påført også henne, har hun heldigvis hatt et trygt og godt liv. 

Nei det er ikke mening med slikt. Noen av oss er bare uheldige. 

Jeg har forøvrig et godt liv nå. Bærer traumer med meg selvfølgelig, men han mistet sin makt over meg da barnet ble stort. Jeg har bestemt meg for at min hevn over ham er at jeg går videre i livet med hodet hevet, og er over gjennomsnittet opptatt av å leve, oppleve og å ha det godt. Det har jeg klart. Jeg klarte meg. Jeg klarer meg. Han er fremdeles den han er. En gift alle i nærheten lider av. Jeg er ikke lenger i nærheten. Jeg er utilgjengelig. 

Anonymkode: b87e4...611

[AnonymBruker]

Har hatt et helvete selv. Moren min delte meg med vennen sin for seksuelle ting. Moren min ydmyket meg hver dag, var voldelig, stengte meg inne, kalte meg tykk, like at jeg drev med selvskading, hatet meg da jeg ble tynn, etc.

Hvorfor skjer ting alltid meg som voksen da? 

Jo fordi jeg er impulsiv, litt naiv, veldig mye følelser, jeg tenker "tar det som det kommer, det går sikkert bra." Så tar jeg for raske avgjørelser og prøver alt fordi jeg er en smule naiv. Så tilgir jeg alt og alle fordi jeg er livredd for å ende opp uten noen. Så føler jeg behovet for å ta vare på enkelte som ikke behandler meg så bra. Jeg sier alltid ja til ting jeg blir spurt om. I blant tenker jeg på at det er verre å angre på noe man ikke fikk gjort, men så skal man klare å leve med sine feil også. 

Samlet sett er det mine valg som setter meg i dårlige situasjoner. Og mulig jeg hadde vært akkurat slik med en god oppvekst også. 

Anonymkode: c6402...a01

[AnonymBruker]

Uflaks! Mye er jo tilfeldigheter. Men, de som er mer kritiske til hvem de omgås (og får barn med) slipper ofte lettere unna. Det finnes alltid onde folk der ute, og det gjelder å holde seg unna dem.

Anonymkode: c16ed...2e6

[AnonymBruker]

Har storebror med store psykiske problemer og har aldri blitt skikkelig kjent med han, siden han var en del år eldre enn meg.

Mistet lillebror i en ulykke da jeg var 16 år.

Gikk gjennom et heftig samlivsbrudd og ble presset til abort da jeg var 25 år.

Min daværende kjæreste truet med å skyte meg hvis jeg ikke tok abort.

Ble gravid som 30-åring og ble forlatt i svangerskapet av barnefaren, fikk så mye bekkenløsning at jeg ble nesten invalid, og gikk på krykker ett år etter fødselen og klarte ikke å jobbe.

Da barnet mitt var 2 år kolliderte jeg og fikk alvorlige skader, ble sengeliggende og var ikke stand til å ta meg av barnet mitt. Barnet flyttet til barnefar og etter et par år endte barnet i fosterhjem.

Nå er barnet ferdig med videregående og jeg har kanskje sett barnet mitt maks 50 ganger siden hen var 2 år.

Det idiotiske uttrykket om at "alle sliter med noe" er bare noe forbanna tull.

Alle jeg kjenner har enten ingen motgang, eller bare helt vanlige humper i veien.

Anonymkode: e516e...d69

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

Har storebror med store psykiske problemer og har aldri blitt skikkelig kjent med han, siden han var en del år eldre enn meg.

Mistet lillebror i en ulykke da jeg var 16 år.

Gikk gjennom et heftig samlivsbrudd og ble presset til abort da jeg var 25 år.

Min daværende kjæreste truet med å skyte meg hvis jeg ikke tok abort.

Ble gravid som 30-åring og ble forlatt i svangerskapet av barnefaren, fikk så mye bekkenløsning at jeg ble nesten invalid, og gikk på krykker ett år etter fødselen og klarte ikke å jobbe.

Da barnet mitt var 2 år kolliderte jeg og fikk alvorlige skader, ble sengeliggende og var ikke stand til å ta meg av barnet mitt. Barnet flyttet til barnefar og etter et par år endte barnet i fosterhjem.

Nå er barnet ferdig med videregående og jeg har kanskje sett barnet mitt maks 50 ganger siden hen var 2 år.

Det idiotiske uttrykket om at "alle sliter med noe" er bare noe forbanna tull.

Alle jeg kjenner har enten ingen motgang, eller bare helt vanlige humper i veien.

Anonymkode: e516e...d69

Det du har gått igjennom er voldsomt og mildt sagt jævelig urettferdig. Det er ingen vanlig motgang eller hump i veien ❤ 

Men alle sliter med noe, eller de fleste har opplevd noe som er vondt eller smertefull for dem. De færreste har opplevd det du har som er mildt sagt grusomt. Det er stor forskjell. 

 

Anonymkode: bcd1a...dde

[Gjest Villfisker]

Nei. «Bare» en kombinasjon av flaks, uflaks, utgangspunkt, forutsetninger, og valg.