Er dere pedagogiske hjemme?

[AnonymBruker]

Er folk pedagogiske hjemme? 

Vi prøver, tar til oss det vi liker, men ikke alltid det går etter planen eller funker. 

Hvordan føler dere at det fungerer hjemme? Skulle dere ønske at dere var mer pedagogiske eventuelt hvorfor og hvorfor ikke? 

Del ❤️

Anonymkode: d5da4...901

[AnonymBruker]

Nei, for meg er hjemmet en frisone. Jeg irettesetter der det er nødvendig, men er avslappet ovenfor barna mine når vi er hjemme. Jeg henter sent i barnehagen fordi jeg setter pris på egentid og vet at ungene liker å være der, da tenker jeg at de får nok pedagogisk påfyll der. Ikke lag livet mer stressende enn nødvendig! Et par regler følger må jo de selvfølgelig ha som å spise ved bordet og ha faste leggetider.

Anonymkode: 56532...b16

[Gjest Hottentått]

Vi er alt annet enn pedagogiske hjemme. Her får barna se oss foreldre på godt og vondt (ikke vondt-vondt, men full av feil og mangler 😂). Vi gjør så godt vi kan og barna bader i omsorg og kjærlighet. Men pedagogikken er fraværende 😅

Endret 1. juni 2022 av Hottentått

[AnonymBruker]

Ja. Funker best.

Anonymkode: 0bdca...4d5

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke. Hvordan kan vi definere pedagogisk? Det er noen triks som ofte fungerer. Noen av dem kan kalles pedagogiske, andre er nok mer tvilsomme. Begrepet validering av følelser har jeg lært meg. Og jeg syns det minner om vanlig høflighet og empati. Å ha og vise forståelse for at grensen en setter er kjip selv om en holder fast på den. Enda mer effektivt er "førstemann", det brukes daglig for tiden. Men det er godt mulig det er rimelig upedagogisk, å oppfordre til rivalisering mellom to tette søsken. Jeg gjør det likevel, for det får dem så fort inn på badet på kvelden, og kveldsstellet går i lynfart når "førstemann" tas i bruk med innlevelse på dårlige dager. 

Og så klarer jeg ikke alltid å gjøre det jeg vet funker. Jeg blir sur på barna når jeg er sliten, selv om de er små og ikke vet bedre. Jeg sier nei til ting de egentlig kunne fått lov til, litt på automatikk, og fordi jeg ikke orker å jobbe for å få dem til å rydde opp etterpå. 

 

 

 

Anonymkode: 916ff...d66

[Mobella66]

Jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke var særlig pedagogisk hjemme med mine unger da de var små. Alle foreldre kommer til kort noen ganger. Det å være pedagogisk handler like mye om å bruke skjønn. 

Endret 1. juni 2022 av Mobella66

[AnonymBruker]

Både ja og nei.. jeg er utdannet pedagog og jeg vet hva jeg ikke skal si og gjøre. Det ligger naturlig i måten jeg møter barna mine på. 
Men hverdagen skjer, og det er ingen fasitsvar. Viktig at foreldre er seg selv, og ikke en påtatt rolle overfor barna som ikke er naturlig 

Anonymkode: 13ed9...5cf

[AnonymBruker]

Både og. Er selv utdannet og jobber som pedagog. På jobb må jeg bruke alle dagens teorier rundt pedagogikk, hjemme kan jeg droppe dem jeg er uenig i feks. 
 

jeg tror ikke vi ryster barna for den virkelige verden om vi er super-pedagoger hele tiden!

Anonymkode: a023f...fbb

[AnonymBruker]

Jeg gjør så godt jeg kan. Er opptatt av validering av følelser (som en skrev ovenfor), men noen ganger strekkes strikken så langt at jeg nok ikke er pedagogisk. Tenker at det går fint likevel, og vi kan godt snakke om det etterpå. Tenker at det er en naturlig måte å lære hvordan man oppfører seg mot andre.

Så ja, jeg prøver å være pedagogisk, men lykkes langt fra alltid. Må bare legge til at det å forstå barna i hjel, ikke er pedagogisk. Jeg prøver å ikke være ettergivende.

Anonymkode: 5bf2e...e79

[AnonymBruker]

Jeg er også pedagog og mye kommer naturlig fordi det er blitt en del av meg, , men tenker det er vel så viktig å være god psykologisk. Jeg er opptatt av å bekrefte følelser og mentalisering(sette meg inn hvordan noe oppleves for den andre), MEN jeg gjør absolutt ikke alt riktig hele tiden. Vi er mennesker og gjør feil, men forsøker å snakke mye med barna om alt som skjer og sier unnskyld om det trengs.

Anonymkode: d9ed5...a57

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Er folk pedagogiske hjemme? 

Vi prøver, tar til oss det vi liker, men ikke alltid det går etter planen eller funker. 

Hvordan føler dere at det fungerer hjemme? Skulle dere ønske at dere var mer pedagogiske eventuelt hvorfor og hvorfor ikke? 

Del ❤️

Anonymkode: d5da4...901

Jeg er pedagog på jobb, og mamma hjemme! 
 

 

Anonymkode: 8ac9c...4b0

[AnonymBruker]

Jeg trodde før jeg fikk barn at jeg kom til å være veldig lite pedagogisk. Syne det hørtes så tullete ut. Men jeg er faktisk ganske pedagogisk mesteparten av tiden. Det faller seg ganske naturlig for meg i tillegg til at der funker. Barnet er rolig og harmonisk. Men det hender jo jeg blir svært upedagogisk. Kan hende det hadde vært anderledes hvis jeg hadde et barn som var mer vilter/trassete. 

Anonymkode: 45a22...f22

[Gjest CamillaCollett]

Både og.

Gjelder ikke det de fleste? Altså at man er pedagogisk til man blir for frustrert og ikke er det lenger? Og dét tror jeg faktisk er ganske optimalt. Barna mine skal få vite hva som er rett og hvordan de får det til. Men de skal også tåle følelser og forstå hva som skjer hvis de tøyer grenser. Jeg synes ikke det er et godt mål å skulle være pedagogisk 100 % av tiden. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (56 minutter siden):

Jeg er pedagog på jobb, og mamma hjemme! 
 

 

Anonymkode: 8ac9c...4b0

Man kan vel være både mamma og pedagog samtidig? 

Anonymkode: d9ed5...a57

[AnonymBruker]

Når skal barn få være barn uten alt det pedagogiske hele tiden??

Anonymkode: 2d900...9f5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Når skal barn få være barn uten alt det pedagogiske hele tiden??

Anonymkode: 2d900...9f5

Vet du egentlig hva det vil si å være pedagogisk? Siden du tenker det forhindrer barn i å være barn?

Anonymkode: d9ed5...a57

[AnonymBruker]

Altså, hva legger man i pedagogisk? 

Er ped.leder og absolutt HATER når det er fokus på å være pedagogisk hjemme. Ofte kommer dette fra foreldre som kjenner på mislykkethet, at de ikke har disse rolige og harmoniske barna. At barna deres er selvstendige individer med følelser og handlinger som ikke alltid harmonerer med visjonen av et samfunnsskapt ideal burde også være helt greit. Å være forelder er liksom en rolle man har for livet, og det innebærer også å kunne gjøre feil, vise fortvilelse, vise at det blir bedre, å kunne si unnskyld når man driter seg ut.

På jobb følger vi som oftest en plan. Vi har en dagsrytme tilpasset gruppa vi har, og vi har både kortsiktige og langsiktige mål. Dette er noe vi må ha både i kraft av at vi faktisk er en institusjon, men også fordi vi har mange barn å ta vare på samtidig. En barnehage er et lite mini-samfunn, mens en familie er nettopp det. Aller best blir det når hjem og barnehage samarbeider godt, men barna går glipp av mye om det ikke er forskjell mellom barnehage og hjem.

Anonymkode: 0ee1e...9f2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Altså, hva legger man i pedagogisk? 

Er ped.leder og absolutt HATER når det er fokus på å være pedagogisk hjemme. Ofte kommer dette fra foreldre som kjenner på mislykkethet, at de ikke har disse rolige og harmoniske barna. At barna deres er selvstendige individer med følelser og handlinger som ikke alltid harmonerer med visjonen av et samfunnsskapt ideal burde også være helt greit. Å være forelder er liksom en rolle man har for livet, og det innebærer også å kunne gjøre feil, vise fortvilelse, vise at det blir bedre, å kunne si unnskyld når man driter seg ut.

På jobb følger vi som oftest en plan. Vi har en dagsrytme tilpasset gruppa vi har, og vi har både kortsiktige og langsiktige mål. Dette er noe vi må ha både i kraft av at vi faktisk er en institusjon, men også fordi vi har mange barn å ta vare på samtidig. En barnehage er et lite mini-samfunn, mens en familie er nettopp det. Aller best blir det når hjem og barnehage samarbeider godt, men barna går glipp av mye om det ikke er forskjell mellom barnehage og hjem.

Anonymkode: 0ee1e...9f2

Jeg tenker at en blanding mellom det å være pedagogisk i visse situasjoner, være sensitiv og god på å sette seg inn i barnas følelsesliv og indre sinn og det å vise at man kan gjøre feil, men samtidig kunne reparere, si unnskyld og snakke mye annen bør være idealet😊

Anonymkode: d9ed5...a57

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg tenker at en blanding mellom det å være pedagogisk i visse situasjoner, være sensitiv og god på å sette seg inn i barnas følelsesliv og indre sinn og det å vise at man kan gjøre feil, men samtidig kunne reparere, si unnskyld og snakke mye annen bør være idealet😊

Anonymkode: d9ed5...a57

Jo, men hva ER det å være pedagogisk? Er det å gjøre alt "riktig"? Og det er nettopp dette udefinerbare, usikkerheten og følelsen av å feile som pleier å ligge til grunn for at man føler at man ikke er det?

Noe av det viktigste vi kan gjøre er å skru av tv, skjermbrett og legge vekk mobil. Ting som gjør oss mentalt utilgjengelig. Man kan fint la barna holde på for seg selv og ta klesvask, kjøkken etc, men da er man mentalt tilgjengelig for barnet når det trenger det.

Anonymkode: 0ee1e...9f2

[AnonymBruker]

Jeg er pedagog på jobb. Prøver å være mest mulig folkelig hjemme. Barn skal møte folk. De er ikke innlagt på en institusjon når de er hjemme, så da skal ikke hjemme være en pedagogisk institusjon heller. 

Anonymkode: b6c06...4ec