Barn i sorg over flytting

[AnonymBruker]

Vi har solgt huset og barna er så lei seg! Vi har forberedt de på dette et års tid, ved å snakke om at vi nå snart har behov for større plass. 
 

Vi blir i samme bydel, og de skal fortsette på samme skole. Boligen vår nå har kun et toalett, og et soverom for lite. Barna er ti år og har mye besøk. De tar rett og slett mye mer plass nå enn for 5 år siden. 
 

Huset vårt er ikke ferdig bygget enda, så kan ikke ta de med for å se det nye. Men har sett på bilder og fortalt hvordan det vil bli.

De aksepterer det rett og slett ikke, og er lei seg og sinte hver gang vi nevner noe som helst med flytting. De er hjemmekjære barn som ikke liker forandringer. Men at det skulle bli så tøft så jeg ikke komme.
 

Jeg er lei meg og angrer nesten! Noen som har vært i tilsvarende situasjon eller har råd og tips? Forsøker alltid møte de på følelsene, men nå begynner jeg å bli sliten av situasjonen…

Anonymkode: b7347...844

[AnonymBruker]

Teit forslag kanskje, men... kan dere ha en liten seremoni når dere flytter? Litt sånn... ta farvel med huset som om det har sjel? Takk for oss og takk for minnene, lykke til med de nye som skal bo der, osv.

Og seff, finne ut hvordan de vil ha rommene sine i nyhuset. Få bestemme litt innredning selv.

Anonymkode: c07d4...ae5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Teit forslag kanskje, men... kan dere ha en liten seremoni når dere flytter? Litt sånn... ta farvel med huset som om det har sjel? Takk for oss og takk for minnene, lykke til med de nye som skal bo der, osv.

Og seff, finne ut hvordan de vil ha rommene sine i nyhuset. Få bestemme litt innredning selv.

Anonymkode: c07d4...ae5

Tenker heller motsatt: la de invitere på fest i nytt hus. Skap masse gode minner. La barna få hver sin dag og la de invitere venner på feks taco og kake. 
 

Vi har vært igjennom det samme, det ble bra når vi flyttet og de så at alle tingene ble tatt med og at det fortsatt var hjemme bare et nytt sted. 

Anonymkode: 1a03a...7e8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Teit forslag kanskje, men... kan dere ha en liten seremoni når dere flytter? Litt sånn... ta farvel med huset som om det har sjel? Takk for oss og takk for minnene, lykke til med de nye som skal bo der, osv.

Og seff, finne ut hvordan de vil ha rommene sine i nyhuset. Få bestemme litt innredning selv.

Anonymkode: c07d4...ae5

Det var et veldig fint tips 💚 Det er nok viktig å få sagt skikkelig farvel. Da ser de jo at huset er tomt, og at alt de er glad i er flyttet til ny bolig. De skal få velge farger og litt møbler ja, det tror jeg nok de vil like. 
 

ts

Anonymkode: b7347...844

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Tenker heller motsatt: la de invitere på fest i nytt hus. Skap masse gode minner. La barna få hver sin dag og la de invitere venner på feks taco og kake. 
 

Vi har vært igjennom det samme, det ble bra når vi flyttet og de så at alle tingene ble tatt med og at det fortsatt var hjemme bare et nytt sted. 

Anonymkode: 1a03a...7e8

Takk for erfaringen. Fest høres også bra ut 🎉

 

ts

Anonymkode: b7347...844

[AnonymBruker]

En fest i nytt hus høres ut som en god idé!

Har du spurt dem hvorfor de absolutt ikke vil skifte bolig og hvorfor de blir sinte?

Tenker at de kanskje er redd for forandringen men den blir jo minimal Mtp at dere flytter til samme nabolag og de skal fortsette på samme skole.

Jeg syntes på ingen måte du skal ta dette så tungt og hvertfall ikke angre.

Dere har tatt en fellesbeslutning til familiens beste og barna skal fortsatt ha samme skole og nabolag, det er jo ett kjempe pluss.

Snakk med dem og kom til bunns i hva de frykter.

Anonymkode: dced6...030

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

En fest i nytt hus høres ut som en god idé!

Har du spurt dem hvorfor de absolutt ikke vil skifte bolig og hvorfor de blir sinte?

Tenker at de kanskje er redd for forandringen men den blir jo minimal Mtp at dere flytter til samme nabolag og de skal fortsette på samme skole.

Jeg syntes på ingen måte du skal ta dette så tungt og hvertfall ikke angre.

Dere har tatt en fellesbeslutning til familiens beste og barna skal fortsatt ha samme skole og nabolag, det er jo ett kjempe pluss.

Snakk med dem og kom til bunns i hva de frykter.

Anonymkode: dced6...030

De er rett og slett bare så glad i huset og rommet sitt. De synes det er fint her, og ene barnet har vennene rett i nærheten. Selv om vi forblir i samme bydel blir det lenger for de å forflytte seg, det er kanskje noe de bekymrer seg over. Men de er jo tenåringer om få år, og er ganske mobile allerede. Det er nok det ukjente de ikke liker, samt å flytte fra barndomshjemmet…😐

Vi har tatt et valg for alles beste, men klart man blir jo litt i tvil ved en så voldsom reaksjon som de har og har hatt…

Ts

Anonymkode: b7347...844

[AnonymBruker]

Det går over når dere har flyttet. 

Anonymkode: 58d49...252

[AnonymBruker]

Slutt å snakk så mye om flyttingen.

Dere tenker nok som voksne at det er greit å "forberede seg mentalt", men barn trenger å komme inn fysisk i sitt nye hjem og se at de får det fint, før de endrer innstilling. Det er vanskelig for dem å visualisere. Så jeg ville latt snakk om det nye huset ligge, en dag flytter dere og de får god plass og et nytt hjem, og så går det bra likevel.

Anonymkode: afbab...49b

[AnonymBruker]

For tre år siden gikk jeg og og mine barns far fra hverandre. Jeg ble nødt til å flytte fra huset, og kjøpte leilighet. Her snakker vi altså om en flytteprosess som var mer dramatisk enn deres, fordi det var et brudd involvert og fordi leiligheten er mindre enn huset vi var vant til. Jeg lurte på hvordan barna ville reagere på det. 

Jeg snakket aldri negativt om leiligheten. Unnskyldte den aldri. Jeg var åpen for reaksjonene deres, men la ikke opp til at dette skulle bli trist og dumt. Jeg forklarte bare at dette er sånn det må bli, og der skal vi få det skikkelig fint. Jeg viste dem ikke bilder av leiligheten slik den så ut mens den var tom og stusslig. Jeg lot dem få velge farger og et kult møbel til rommene sine. Jeg hadde navnekonkurranse for leiligheten sammen med dem, den heter nå "Tulleland", for der skulle vi tulle og leke og masse, og jeg laget noen tullete ritualer der ("I Tulleland starter vi dagen med å hoppe litt i senga, for det er sunt!"). Jeg innredet og fikset alt klart i leiligheten, med kosedyr og planter og kjente eiendeler, før de fikk se den - barn klarer ikke å forestille seg at noe nakent og rart skal bli hjemlig. Første gang de kom dit spiste vi pizza og jeg hadde kjøpt en iPad til dem. 

Jeg sier ikke at flytting og alt var problemfritt. Men det var også noe av et eventyr for dem. Noe nytt og spennende som de fikk forholde seg til som barn, uten å ta del i styr og bekymringer som jeg hadde. Mitt minste barn var sju da vi flyttet inn. Fem måneder senere sa han at han syntes vi hadde bodd der "bestandig".

Anonymkode: 020a3...bdd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Slutt å snakk så mye om flyttingen.

Dere tenker nok som voksne at det er greit å "forberede seg mentalt", men barn trenger å komme inn fysisk i sitt nye hjem og se at de får det fint, før de endrer innstilling. Det er vanskelig for dem å visualisere. Så jeg ville latt snakk om det nye huset ligge, en dag flytter dere og de får god plass og et nytt hjem, og så går det bra likevel.

Anonymkode: afbab...49b

Enig☺️

Anonymkode: 1a03a...7e8