Dere som hadde viljesterke småbarn - hvordan ble barne når de ble eldre?

[AnonymBruker]

Jeg har en jente på 4 år som både av de ansatte i barnehagen og oss foreldre vil kunne beskrives som ganske viljesterk. Hun er snill og omsorgsfull mot andre, vet forskjell på rett og galt i forhold til sin alder og har stort sett god «folkeskikk». Men det er mange kamper hver eneste dag, og vi lar henne selvsagt ikke få viljen sin i alt. Jeg har derfor lurt på når/om denne staheten og viljestyrken vil avta, men så langt ser den bare ut til å vedvare.

Hun vil gjerne styre tiden sin selv. Og siden hun lever seg veldig inn i det hun leker har hun ofte vanskelig for å løsrive seg fra lek og blir sint om hun må det. Leggetid er ofte en seig kamp og måltider går tregt. Sikkert typisk for alderen dette også, men kan noen andre med viljesterke barn fortelle litt om hvordan barna ble i småskolealder og tenårene?

Jeg vet jeg selv var slik som barn, og faren hennes også. Men som tenåringer og voksne har vi begge utviklet oss til å bli veldig rolige og mindre sta/bestemte. Vet ikke om dette har noe å si (arv?) men hadde jo vært fint å fått en rolig snill tenåring en gang i fremtiden😅

Anonymkode: 0cffa...7bc

[AnonymBruker]

Tja, som kvinne selv ser jeg store fordeler i å ha viljesterke og bestemte jenter (og gutter). 
 

Lettere for dem å si tydelig nei, og ta kampen om de skulle møte på noen som ikke har gode intensjoner.

Sånn tenker jeg  

Jeg lærer bevisst sønnen min å argumentere, ikke gi seg, ha meninger. Det er en god ting å kunne generelt, men noen ganger nødvendig for å klare seg/komme seg ut av vanskelige eller skadelige situasjoner. 

Anonymkode: 8f27a...6f7

[AnonymBruker]

Har ikke barn selv, men jeg var selv sånn som barn. Var utrolig sta og det mine foreldre vil beskrive som vanskelig til langt opp i tenårene. Men som bruker over meg sier, så har det også vert en fordel når det kommer til å stå opp for meg selv og ikke bukke under for gruppepress. Det gjelder bare å lære å bruke det til sin egen fordel. Dess mer moden jeg ble dess mer lærte jeg å kontrollere det på en måte? I dag vil jeg sik jeg er ganske gjennomsnittlig, jeg kan fortsatt være sta, men jeg bruker det bare på de tingene som er viktig liksom. 

Anonymkode: 82164...9de

[AnonymBruker]

Dette kunne jeg skrevet om datteren min på samme alder!

Anonymkode: b99c2...a85

[AnonymBruker]

Han ene min var/er sånn. Han er 16 nå og veldig argumentativ og pedantisk. Han gir seg veldig sjeldent, nekter for det meste og  diskuterer på nesten alt. 

 

Anonymkode: d2e25...0b4

[AnonymBruker]

Min datter var sånn, og samme var jeg.Og tenårene var utrolig slitsomme, for staheten var bare verre da, sammen med null selvinnsikt. I dag er hun 21 år, og er roligere nå, litt mer selvinnsikt, men fortsatt sta. Og samme med meg og, jeg ble en del roligere da jeg fikk barn, og spesielt datteren min, som var en mini utgave av meg, der fikk jeg jo virkelig testet min tålmodighet. 

Anonymkode: 97d6f...242

[Ulrikke]

Datteren min var ekstrem da hun var ca 3,5 år. Da var hun til salgs

Nå er hun 16, og fra året før skolestart omtrent og helt til nå har hun vært rund i kantene, kan være bestemt og stå for sine meninger heldigvis, men veldig rund i kantene og enkel å ha med å gjøre. Jeg tviler på at det endrer seg nå som hun snart er 17, men klart, ting kan skje.

[AnonymBruker]

Veeel, begge mine var viljesterke som barn, empatiske, rettferdighetssansen var stor, og de sa fra når de følte noe var feil - til stor fortvilelse for ansatte i bhg og skole - men det har fulgt den gjennom livet, de har lært å tone det ned i noen settinger, lært å formulere seg og kommunisere men de har ikke lært at viljen deres er noe negativt, tvert imot. Det er viktig å vite hva som er bra for en, hva som kjennes riktig og hva man vil og ikke vil gjøre og kommunisere dette og se det opp mot hva som er forventet av en som person i den settingen osv.. Ikke "begrens" viljen, men lær dem å tøyle den til eget beste.. OG som en lærer sa til oss en gang, om ignoreringsmuslkelen var like sterk som viljen hos eldste ungen ville denne komme langt og nå alle de mål denne måtte sette seg 😆

Anonymkode: 5e5f8...977

[AnonymBruker]

Bare verre.

Anonymkode: 3d21e...71f

[AnonymBruker]

Min niese har vært «vanskelig» fra hun var liten og et helvete som tenåring.  Rettferdighetssansen går kun på egne vegne, null empati for andre og en skikkelig sladrehank.  Så mye hun bare nekter å gjøre, og med ettergivende foreldre har alle familiesammenkomster vært grusomme når hun er der. Det påstås at hun ikke har diagnose…….   Hennes viljestyrke har 0 positivt for seg i møte med familien.

Anonymkode: bda7c...3cf

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Min niese har vært «vanskelig» fra hun var liten og et helvete som tenåring.  Rettferdighetssansen går kun på egne vegne, null empati for andre og en skikkelig sladrehank.  Så mye hun bare nekter å gjøre, og med ettergivende foreldre har alle familiesammenkomster vært grusomme når hun er der. Det påstås at hun ikke har diagnose…….   Hennes viljestyrke har 0 positivt for seg i møte med familien.

Anonymkode: bda7c...3cf

Har en make niese 😬

Anonymkode: 5090f...e66

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har en jente på 4 år som både av de ansatte i barnehagen og oss foreldre vil kunne beskrives som ganske viljesterk. Hun er snill og omsorgsfull mot andre, vet forskjell på rett og galt i forhold til sin alder og har stort sett god «folkeskikk». Men det er mange kamper hver eneste dag, og vi lar henne selvsagt ikke få viljen sin i alt. Jeg har derfor lurt på når/om denne staheten og viljestyrken vil avta, men så langt ser den bare ut til å vedvare.

Hun vil gjerne styre tiden sin selv. Og siden hun lever seg veldig inn i det hun leker har hun ofte vanskelig for å løsrive seg fra lek og blir sint om hun må det. Leggetid er ofte en seig kamp og måltider går tregt. Sikkert typisk for alderen dette også, men kan noen andre med viljesterke barn fortelle litt om hvordan barna ble i småskolealder og tenårene?

Jeg vet jeg selv var slik som barn, og faren hennes også. Men som tenåringer og voksne har vi begge utviklet oss til å bli veldig rolige og mindre sta/bestemte. Vet ikke om dette har noe å si (arv?) men hadde jo vært fint å fått en rolig snill tenåring en gang i fremtiden😅

Anonymkode: 0cffa...7bc

Personligheten skinner tidlig igjennom.  

Anonymkode: 869e0...6da

[AnonymBruker]

Vår eldste som nylig fylte 11 år startet tidlig å vise egen vilje, og egne meninger fra 1 års alder. Det som ble viktig for oss var å velge våre kamper og la henne få medbestemmelse når det passer. Typ: vil du ha den eller den kjolen på deg i morgen, vil du ha prim eller leverpostei på brødskiva. Mens andre ting er ikke diskuterbare: Du skal pusse tenner hver dag og leggetid er 20.00 hver kveld. 
 

Å gi beskjeder om at nå er det 5 minutter igjen til leggetid, til du må rydde leker etc. Forberedelse er viktig. Og så må man bare stå i det, holde det man lover og ikke komme med tomme trusler. Hjelper at foreldrene er enige og står sammen slik at det ikke blir tvil om hva som gjelder. Vi har nok vært litt «strengere» med henne da det har vært nødvendig men også oppmuntret henne da hun er sosial, rettferdig og utadvent. 
 

I dag er hun veldig selvstendig og flink, står opp selv, kommer avgårde tidsnok til skolen uten hjelp. Opptatt av rettferdighet og at folk følger regler, kan nok vippe over å bli litt «regelrytter» innimellom. Er i elevrådet på skolen og styrer på. 

Anonymkode: e7e5c...efd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Min niese har vært «vanskelig» fra hun var liten og et helvete som tenåring.  Rettferdighetssansen går kun på egne vegne, null empati for andre og en skikkelig sladrehank.  Så mye hun bare nekter å gjøre, og med ettergivende foreldre har alle familiesammenkomster vært grusomme når hun er der. Det påstås at hun ikke har diagnose…….   Hennes viljestyrke har 0 positivt for seg i møte med familien.

Anonymkode: bda7c...3cf

Kjenner også et slikt viljesterkt barn, med ettergivende foreldre.

Problemet er at de ikke forstår oppdragelse. De sier at de sier nei 9 av 10 ganger, men det viktigste har de ikke forstått: at når man sier nei til en ting 9 ganger så kan man ikke si ja den 10ende gangen angående samme ting. Da lærer barnet at det lønner seg å mase. I tillegg overser de dårlig oppførsel fordi de mener at det er det Hedvig Montgomery sier.

De tror altså at de gjør alt riktig og at barnet bare har sterke meninger, men de gjør alt feil og det er de som har skapt en fæl unge.

Anonymkode: 37ece...23b

[Gjest WhisperingWind]

Har en 6 åring. Helt lik meg. 

Det som fungerer er å gi tidsperspektiv på når noe skal avsluttes. Et par ganger som om 10 min må du avslutte. Ok 2 min igjen. Så avslutte. 

Jeg er åpen for kompromiss og forhandlinger i mye så han føler seg hørt og sett. 

Jeg er konsekvent og lar meg ikke blir irritert, stresset etc om han låser seg. Holder meg rolig og gjennomfører. 

Siden han ikke får reaksjon annet enn positiv forsterkning når han gjør som han skal blir det automatisk artigere enn å hyle uten å få verken reaksjon fra meg eller viljen sin. 

Han er veldig lett å ha med å gjøre nå fordi han føler han er med på å bestemme og styre tiden til en viss grad. 

 

Endret 1. juni 2022 av WhisperingWind