Ny baby og stebarn

[AnonymBruker]

Jeg og samboeren venter barn, han har en treåring fra tidligere som er hos oss 50%. Jeg har kjent barnet halve livet og barnet er derfor vant til at vi begge tar ansvar for hen, selv om far selvsagt tar seg av hoveddelen (henting/levering bhg, legging, kveldsstell) med mindre det er samtidskonflikt som gjør at jeg trår til. Er barnet sykt er jeg av og til hjemme med det, og vi grensesetter likt hjemme. Ting fungerer ganske bra som det er nå, men regner med det dukker opp en del sjalusiutfordringer når den nye babyen kommer. Planen er at vi forsøker å fortsette med de samme rutinene som tidligere, men at vi må bli mer fleksible på hvem som gjør hva. Jeg regner med det sikkert blir mer motstand når jeg må gjøre ting som far typisk har gjort. Som sagt skal vi prøve å opprettholde gamle rutiner, men om babyen skriker når treåringen skal legges, kan det ikke være slik at det alltid er jeg som tar den ut i all slags vær - og vi er derfor nødt til å lære treåringen at av og til må jeg gjøre "pappating". Spørsmålet er derfor hvordan vi begynner med dette? Skal vi bare begynne med at jeg av og til er den som leker med barnet mens pappa gjør husarbeid, tar kveldsstellet og begrunner det med at pappa må gjøre noe annet, eller skal vi vente til babyen kommer? Noen med liknende erfaringer? Som sagt er det ikke noe problem for barnet at jeg gjør disse tingene, det er mer det at vi har hatt som hovedregel at det er far som gjør det (det er jo de som har samvær), men vi innser nå at vi må bli litt mer fleksible på det så hverdagen går opp på sikt også 🙂 

Anonymkode: b63c7...8cd

[AnonymBruker]

Når man blir kjent med stebarnet når det er så liten, så er det mest naturlig at stebarnet får tilnærmet samme behandling og oppfølging som det skulle være ditt eget. Ser ingen grunn til at dere skal skille så mye mellom ''deres'' og ''hans'' barn. Noe annet om stebarnet hadde vært 8 eller 10 når du kom inn i livet, men når hen var 1 og 1/2 år så er du jo mer mamma nummer 2, enn kjæresten til pappa.

Anonymkode: f5e3c...44c

[AnonymBruker]

Veldig greit å gjøre det tidlig av 😊 

Her ble det at jeg tok meg mest av baby, noe som resulterte i at minstemann nå foretrekker meg. Pappa permisjonen ble vanskelig for de begge for baby var så avhengig av meg hele tiden. 
 

Storebror (stesønnen min) elsket å være med meg. Men han måtte bli vant med at jeg badet, pusset tenner og leste nattahistorier på sengen. Lag dere en rutine som fungerer for alle sammen 😊 god ide å dele på gjøremålene. 

Anonymkode: 78c92...5ad

[AnonymBruker]

Ikke regn med at det blir sjalusiutfordringer! Det er fint å ha tenkt tanken, men det er ikke gitt at det blir slik. Pass deg for å ha et problemfokus i forkant. 

Jeg synes egentlig at dere bør fokusere mindre på ste-problematikken og mer på de helt vanlige utfordringene som alle familier som går fra 1 til 2 barn har. Hvordan få den eldste til å ikke føle seg tilsidesatt? Jeg tenker jo at dere kan slå flere fluer i et smekk her. La oss si pappa går tur med babyen, i stedet for å se det som et tap for eldstebarnet (før dere VET om det faktisk oppleves slik), hvorfor ikke tenke at det er en mulig for deg og eldstebarnet til å bli enda mer sammensveiset? Og få h*n til å forstå at h*n er en like selvfølgelig del av familien for deg som babyen du har født?

Her kan man jo bruke alle de klassiske triksene i boka. 

"Det er så gøy å leke med deg for du kan SÅ mange ting som ikke lille X kan ennå." 

"Det er så fint at du kan hjelpe oss med X."

"X er så heldig som har deg som storebror/storesøster!"

Tenker at det er gull verdt for eldstebarnet å få alenetid med både deg og faren. Du er en ressurs, husk det!

Anonymkode: db53c...53c

[Ulrikke]

Jeg flyttet sammen med min samboer da barna hans var 2, 3 og 7. Og selv om han tok det meste, så var de jo såpass "mange" at det var naturlig at vi delte oss for at alle skulle få oppmerksomhet. Det gikk helt naturlig, og var etablert da vi fikk felles barn da yngste var 5.

Ville vært på tilbudssiden for 3-åringen, ha en ny bok du tilbyr deg å lese ved legging, spør om dere skal bake boller sammen, knytt dere enda nærere sammen utenom, så blir det kanskje enda mer naturlig med legging, stell, henting osv etter hvert. Jeg hoppet bare i det omtrent fra dag to, ikke for å ta noen "mammarolle", men fordi min samboer ikke klarte å dele seg i tre. Barna var så små at de aksepterte det helt uten problemer.