Hvordan hjalp deres samboer til den første tiden?

[AnonymBruker]

Hvordan var det deres samboer hjalp til i det dere nettopp fikk baby i hus, hva gjorde han? Har hørt om noen som lar mor slappe av helt ila noen uker hvor hun kun tar og ammer baby og det er det, for å få komme seg liksom og far gjør da alt, mens andre har kjærester som ikke hjelper spesielt til som ikke har særlig lyst til å stå opp med baby, skifte bleie osv for å gi mora litt fred. 

Tenker på både husarbeid og babystell, evt hvor lenge. 

Er førstegangsgravid og jeg sliter generelt med utmattelse, så hadde håpet på å få "hente" meg inn litt etter et tøft svangerskap, lurer derfor på hvor mye det er normalt at far hjelper til. Han er vikar, så har ikke jobb hver dag, men om han jobber så jobber han 10-19.

Følte dere at sambo gjorde nok under tiden og at dere fikk grei hjelp, eller gjorde dere mesteparten alene?

Anonymkode: faae3...372

[AnonymBruker]

Han gjorde alt som ikke jeg MÅTTE gjøre (altså amming). Selvsagt, begge hadde jo blitt foreldre. 

Anonymkode: 76a04...384

[Hippogriff]

Jeg syns det høres helt vilt ut at mor skal "slappe av helt ila noen uker". Men det er antakelig fordi jeg har vært i god form etter fødsler og hadde blitt gal av rastløshet om jeg bare skulle sittet og bli oppvartet. Har for så vidt aldri hørt om en mor som i flere uker etter fødsel ikke gjør noe annet enn å hvile og amme heller, men det er selvfølgelig fullt mulig at det likevel er vanlig. 

Syns uansett det er vanskelig å skulle gi noe fasitsvar på dette. Det kommer jo an på situasjonen for hver enkelt familie. Blant annet varierer det veldig hvilken form mor er i etter en fødsel. Jeg tenker at hver enkelt familie selv må ta sine valg. 

Snakk med samboeren din på forhånd? Gjør noen forventningsavklaringer sammen, og bli i tillegg enige om å se an formen til både mor og barn? 

[AnonymBruker]

Hippogriff skrev (7 minutter siden):

Jeg syns det høres helt vilt ut at mor skal "slappe av helt ila noen uker". Men det er antakelig fordi jeg har vært i god form etter fødsler og hadde blitt gal av rastløshet om jeg bare skulle sittet og bli oppvartet. Har for så vidt aldri hørt om en mor som i flere uker etter fødsel ikke gjør noe annet enn å hvile og amme heller, men det er selvfølgelig fullt mulig at det likevel er vanlig. 

Syns uansett det er vanskelig å skulle gi noe fasitsvar på dette. Det kommer jo an på situasjonen for hver enkelt familie. Blant annet varierer det veldig hvilken form mor er i etter en fødsel. Jeg tenker at hver enkelt familie selv må ta sine valg. 

Snakk med samboeren din på forhånd? Gjør noen forventningsavklaringer sammen, og bli i tillegg enige om å se an formen til både mor og barn? 

 det er tydeligvis slik i noen kulturer at alle rundt moren tar vare på både henne og baby i 40 (?) dager tror jeg, fordi hun har båret et barn i 9 mnd, hun skal bruke tiden på å hvile og komme seg igjen så alt hun gjør da er å slappe av og amme baby, mens de andre tar seg av resten.. Ikke akkurat sånn i Norge, men  

Anonymkode: faae3...372

[Hippogriff]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

 det er tydeligvis slik i noen kulturer at alle rundt moren tar vare på både henne og baby i 40 (?) dager tror jeg, fordi hun har båret et barn i 9 mnd, hun skal bruke tiden på å hvile og komme seg igjen så alt hun gjør da er å slappe av og amme baby, mens de andre tar seg av resten.. Ikke akkurat sånn i Norge, men  

Anonymkode: faae3...372

Høres bare slitsomt ut, spør du meg. Være omgitt av andre mennesker hele tiden. Mange som skal ha meninger og blande seg inn i alt. Hadde heller valgt å stå for bleieskiftene selv any day. 

Når det ikke er sånn i Norge så kan det ha sammenheng både med at de aller fleste i omgangskretsen har jobber de skal skjøtte, og at vi har et helsevesen som ivaretar mor og barn under svangerskap og fødsel på en slik måte at risikoene er mindre enn de er i mange andre land. 

[AnonymBruker]

Nå hadde jeg en "enkel" soveunge, men slet med ammingen første mnd og synes det var pes med pumping etc. Uansett: min mann gjorde egt ikke noe spesielt..husker jeg måtte be om å få 2 skiver brød en gang jeg var så sulten men ikke fikk reist meg opp for å ordne mat selv. Fikk da slengt to skiver i fanget. Jeg gjorde ellers alt som vanlig, matlaging og rydding... 

Anonymkode: b9a07...4a7

[Nymerïa]

Mannen min hjalp ikke til. Jeg hjalp ikke til heller. Vi tok begge ansvar på selvstendig grunnlag, av egen vilje. Når du har klassifisert den enes bidrag som hjelp så har du samtidig sagt at den andre har et grunnleggende ansvar.

[AnonymBruker]

Han gjorde alt bortsett fra amming når han var hjemme, inkludert skifting av bleier på natt.

Jeg hadde mer enn nok med å ta meg av baby på dagtid + amming i tillegg til å komme meg etter hasteks, var i ræva form. 

Anonymkode: 91408...6ec

[AnonymBruker]

Hjalp? Altså, er det noen som har spurt en mann hvordan hans kvinnelige samboer hjalp til etter en fødsel? 😐

Anonymkode: 8a471...530

[AnonymBruker]

Jeg var dessverre så lite bevisst at jeg ikke stilte noen krav til barnets far. Alt lå på meg, han koste med babyen når han kom fra jobb. 

Og ja, selvfølgelig fortsatte trenden og vi ble til slutt skilt. 

Anonymkode: a4ca3...c98

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Nå hadde jeg en "enkel" soveunge, men slet med ammingen første mnd og synes det var pes med pumping etc. Uansett: min mann gjorde egt ikke noe spesielt..husker jeg måtte be om å få 2 skiver brød en gang jeg var så sulten men ikke fikk reist meg opp for å ordne mat selv. Fikk da slengt to skiver i fanget. Jeg gjorde ellers alt som vanlig, matlaging og rydding... 

Anonymkode: b9a07...4a7

For en sjarmerende mann 

Anonymkode: eda87...384

[Kakaoen]

Synes å huske at han skiftet mange bleier, laget middag og gjorde lett husarbeid. Da vi fikk nr 2 tok han også ca alt ansvaret for eldstemann siden jeg var stuck i sofaen med en baby på puppen. Han har 2 uker permisjon etter fødsel, og han får lønn fra arbeidsgiver, så da forventer jeg at han skal hjelpe til og ikke bare ligge på sofaen. Samme forventer jeg når nr 3 kommer. Han får levere og hente, lage middag og hjelpe dersom de eldste trenger hjem 🙂

[AnonymBruker]

«Hjalp til»? Mannen her drar sin del av lasset, selv før barnet kom. Den første tiden etter fødsel tok han seg av all matlaging og annet husarbeid. Trengte ikke å be han om å gjøre noe. Laget han mat til seg selv spurte han alltid om jeg ville ha. 
 

dere som må «be om hjelp» fra en mann som ikke viser vilje til å «hjelpe til», dullet dere med han før barn også? Eller ble han plutselig lat og ego etter fødselen? 

Anonymkode: eda87...384

[Hippogriff]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg var dessverre så lite bevisst at jeg ikke stilte noen krav til barnets far. Alt lå på meg, han koste med babyen når han kom fra jobb. 

Og ja, selvfølgelig fortsatte trenden og vi ble til slutt skilt. 

Anonymkode: a4ca3...c98

Det er dette jeg heller ikke forstår. Poenget kan jo ikke være hvor lite man kan slippe unna med å gjøre, verken for far eller mor. Man velger å bli foreldre sammen, altså å påta seg et felles ansvar. 

Jeg syns sant å si den som mener man er uten ansvar bør si ifra på forhånd, slik at den andre kan ta det i betraktning når man velger om man skal få barn sammen eller ikke. At menn fortsatt i dag kan ha slike holdninger, er bare helt utrolig. 

[Tanuki]

Tok baby på natten, gav flaske, og gjorde husarbeid og laget mat. jeg hadde KS og trengte å hvile.

[AnonymBruker]

Mens han hadde permisjon i ukene etter fødsel hadde vi én oppgave som var bare vår. Jeg ammet og han skiftet bleier. Han ville egentlig ta alt husarbeid, men jeg hadde behov for å gjøre litt, så jeg gjorde litt og han resten. Han laget mat, hjalp meg med å få nok hvile (jeg er ikke så flink til å slappe av 🙃) og dyttet meg i dusjen hver kveld. Når han begynte å jobbe igjen gled vi gradvis over til en forholdsvis 50/50-deling av barn og hjem. I noen perioder tok jeg mer, og i andre tok han mer.

Anonymkode: 99393...d3d

[AnonymBruker]

Han lagde mat, (mye halv- og helfabrikat) og det var egentlig det. Han avlastet ingenting med babyen fordi den var "vanskelig" og han gjorde ikke husarbeid. Han krevde ikke at jeg skulle gjøre husarbeid heller, han har ikke noe i mot rot og skitt. Han hadde forøvrig helt fri de første 4,5 ukene barnet levde, fordi han var student (i voksen alder, han var over 30) og lot være å ta på seg sommerjobb. Da hadde han også hatt helt fri i ca.5 uker før barnet ble født. Jeg syns personlig han bidro alt for lite, men det var ikke måte på hvor mye skryt han fikk av andre for at han "vartet meg opp" med mat hele døgnet. Han smurte brødskiver og varmet opp ferdigmat.🙄

Anonymkode: 4188f...e62

[AnonymBruker]

Han «hjalp ikke til» Han tok sin del av ansvaret dvs ca 50 % av både husarbeid og omsorg for baby.

Anonymkode: d79b9...64e

[AnonymBruker]

Han gjorde ingenting. Jeg fikk ikke ei brødskive, han tok ikke en trilletur, laget ikke mat, osv. Han jobbet plutselig doble skift og sov på gjesterommet. Vi ble skilt da barnet var 2.

Anonymkode: 386b9...d37

[Luckiness]

Jeg tok meg av amming. Morgenstell tok jeg siden han skulle rekke jobb. Bleieskift gjennom dagen etter mannen kom hjem fra arbeid og kveldsstell delte vi på. Vi delte også på husarbeid. Var ikke slik han forventet plettfritt hus når han kom hjem. Og vi holdt det så ryddig og rent vi kunne slik det ble minst mulig belastning på begge. Matlaging gjorde jeg mest, men mest fordi jeg liker det og da kunne få litt avkobling for meg selv. Da tok han seg av baby imens. 
Mannen var veldig sliten etter jobb pga lite søvn på natten. Selv om baby egentlig var rolig på natten så ble det jo likevel en del oppvåkninger i forbindelse med amming, bleieskift, romstering på meg i sengen som skulle finne ammestillinger osv. Så jeg hadde ikke noen forventning til at han skulle ta alt annet og jeg kun baby/amming. Jeg hvilte det jeg kunne på dagtid hvis det trengtes om det feks hadde vært lite søvn. Slike dager ble det mye sofa med amming og serie. 
Ellers tok han sin del med baby når det gjaldt kos, stell i helger, bytting av klær etter gulp, byssing for å få baby til å sovne, klargjøring hvis vi skulle ut osv.