Feil behandling på DPS? PTSD og unnvikende PF.

[Trumo]

Jeg har vært til utredning på DPS, og blitt diagnostisert med PTSD. Jeg har dermed blir henvist til poliklinikken på DPS for traumebehandling, der det er noen måneders ventetid. Min bekymring er at de utelukkende vil prøve å behandle mine traumer, mens jeg føler at det som preger meg mest i hverdagen er andre ting (som at jeg ikke vil motta omsorg, ikke vil åpne meg opp for andre, innlede vennskap, og tenker alt for mye på hva andre mener om meg). Min fastlege tror at jeg har en unnvikende personlighetsforstyrrelse, og jeg undrer meg over om de på DPS har utredet meg for raskt og "henger seg opp i" noe som de har funnet ut at passer, nemlig PTSD. PTSD stemmer nok, men jeg tror det ligger mye mer bak som startet lenge før mine opplevde traumer. Jeg er veldig usikker på om jeg vil klare å få en god relasjon til en terapeut og tørre å åpne meg og stole på det som blir gjort, og om et forsøk på traumebehandling ikke er det riktige for meg ennå. Kanskje de burde sett mer på mine relasjonelle vansker og startet behandling på dette først? Er det andre som har erfaring med dette, eventuelt samme diagnoser, og kan fortelle meg litt hvordan behandling har fungert for dere, og hvordan hverdagen er?

[AnonymBruker]

En terapatisk behandling vil ikke være ensrettet mot PTSD. Under videre behandling vil du også være med på å påvirke hvordan behandlingstilbudet vil være. Synes ikke du skal henge deg så veldig opp i diagnosen da det vil være en dynamisk prosess som tar tak i flere sider.

Anonymkode: 13f23...fdd

[AnonymBruker]

Jeg fikk også en ptsd diagnose på dps. Det førte førts og fremst til at jeg kvalifiserte til å motta behandling på dps. Behandligen jeg fikk var ikke ensrettet mot diagnosen, og jeg opplevde at behandleren var åpen for forskjellige vinklinger. Du skal i utgangspunktet være med på å definere din egen behandlingsplan så jeg synes du skal fortelle om det du sliter med når behandlingen starter så du får mest mulig ut av tiden du får der. 

Anonymkode: c07c6...c1a

[AnonymBruker]

Du velger jo selv hva slags problemer du vil ta opp i terapien så det har ingenting å si. 

Anonymkode: a2674...8f4

[AnonymBruker]

Mest sannsynlig har du kptsd. Da har man vansker med relasjoner. Ofte er de med ptsd/kptsd unnvikende og det er en paraply diagnose som oftest med flere underliggende diagnoser, men hovedårsaken er kptsd. 

Uansett, ta det opp med terapeuten så dere får snakket ut om det og kanskje får en felles forståelse. 

Anonymkode: 91447...2ce

[Trumo]

Tusen takk for alle svar, jeg setter veldig stor pris på alle dere som tar dere tid til det 🥰 Jeg tenker vel mest på dette siden hun som utredet meg sa at jeg kunne bruke ventetiden på å forberede meg på at det vil bli forsøkt EMDR-behandling. Så da ser jeg for meg at de vil starte spesifikk behandling mot PTSD med en gang. Jeg har ikke gått i terapi før, så vet ikke helt hvordan det foregår. Jeg har også en tendens til å bare akseptere det som blir sagt og gjort, og sliter med å si fra om hva jeg mener og hvordan jeg faktisk har det. Jeg tenker også at de ønsker at behandlingen skal være rask og effektiv, og ikke drøye ut mer enn nødvendig slik at de snarest mulig får gitt plassen videre til nestemann, og er redd jeg da kommer til å late som om jeg har det bedre for å ikke skuffe behandleren eller ta opp plassen unødvendig for en annen. Jeg er absolutt ikke en person som pleier å innta offerrollen, jeg tenker vel heller at jeg skal ta meg sammen og fremstå "riktig" for alle andre. Men når jeg ser hva jeg faktisk skriver her får jeg bare lyst til å si "skjerp deg" til meg selv 😄

[Trumo]

Dere som selv har gått i terapi på DPS, har dere noen gang skrevet brev til behandleren? Jeg synes det er veldig vanskelig å være ærlig og sette ord på mine tanker og behov face to face, da jeg på en måte vil fremstå korrekt og som at alt de sier og forsøker fungerer og har god effekt. Men kanskje det er mulig å skrive brev/notater til behandleren mellom hver time, så slipper jeg å faktisk si det direkte til behandleren? Det hadde nok vært mye enklere for meg..

[Boksen]

Trumo skrev (På 1.6.2022 den 13.13):

Dere som selv har gått i terapi på DPS, har dere noen gang skrevet brev til behandleren? Jeg synes det er veldig vanskelig å være ærlig og sette ord på mine tanker og behov face to face, da jeg på en måte vil fremstå korrekt og som at alt de sier og forsøker fungerer og har god effekt. Men kanskje det er mulig å skrive brev/notater til behandleren mellom hver time, så slipper jeg å faktisk si det direkte til behandleren? Det hadde nok vært mye enklere for meg..

Lenge siden du skrev dette. Men svaret er ja. Jeg gjorde det allerede på min andre time hos dps. Skrev et notat på min mobil og ba psykolog om å lese det. 
Gjorde det fordi det er så mye jeg har gjennomgått og det ville tatt åresvis om jeg måtte snakket litt og litt for hver time, på denne måten tenkte jeg at hun fortere ville få et overblikk over de traumene jeg har. Notat som kort ramset opp fra start til slutt, ikke for detaljert, og ikke alt jeg husker, så ble ca når det skjedde og hva som skjedde. 
Hvordan går det med deg nå og er du fortsatt hos DPS? 

[Trumo]

Boksen skrev (9 timer siden):

Lenge siden du skrev dette. Men svaret er ja. Jeg gjorde det allerede på min andre time hos dps. Skrev et notat på min mobil og ba psykolog om å lese det. 
Gjorde det fordi det er så mye jeg har gjennomgått og det ville tatt åresvis om jeg måtte snakket litt og litt for hver time, på denne måten tenkte jeg at hun fortere ville få et overblikk over de traumene jeg har. Notat som kort ramset opp fra start til slutt, ikke for detaljert, og ikke alt jeg husker, så ble ca når det skjedde og hva som skjedde. 
Hvordan går det med deg nå og er du fortsatt hos DPS? 

Takk for svar! Jeg var til utredning i vår, men det var lang ventetid for behandling, så jeg hadde min første time i dag. Fikk en behandler som virker forståelsesfull og ganske raskt skjønte at jeg har behov for å gå inn på andre ting enn traumene. Så vi tar tak i andre ting enn traumer nå i første omgang. Det ble også avtalt at jeg tar med et skriv neste gang som gjør det enklere for meg å formidle ting, og jeg har fått "hjemmelekse" over ting som jeg skal tenke på og reflektere over til neste gang. Så nå er jeg litt mer optimistisk til at dette kan bli bra 😊

[Boksen]

Så bra  

Forstår jeg det riktig med at når du sier utredning så var det hos dps også at du er sendt videre nå for behandling av en annen? 
jeg vet ikke helt hva det går i. Er dps kun utredning eller sees det også på som behandling? 
Bra du fikk godt førsteinntrykk av din behandler da, og at du kan ta med deg et skriv. 
personlig har jeg ingen tillit til noen mennesker og heller ikke behandlere uansett hvor «hyggelige» de er, for det er jo jobben deres, men uansett, det er vel også noe å jobbe med  

mine timer går bare på å snakke om traumer og jeg kjenner det er utrolig slitsomt. 

Endret 14. september 2022 av Boksen

[Trumo]

Boksen skrev (3 timer siden):

Så bra  

Forstår jeg det riktig med at når du sier utredning så var det hos dps også at du er sendt videre nå for behandling av en annen? 
jeg vet ikke helt hva det går i. Er dps kun utredning eller sees det også på som behandling? 
Bra du fikk godt førsteinntrykk av din behandler da, og at du kan ta med deg et skriv. 
personlig har jeg ingen tillit til noen mennesker og heller ikke behandlere uansett hvor «hyggelige» de er, for det er jo jobben deres, men uansett, det er vel også noe å jobbe med  

mine timer går bare på å snakke om traumer og jeg kjenner det er utrolig slitsomt. 

Jeg hadde fire timer utredning hos DPS i vår, og måtte deretter stå i kø for å få behandling (også hos DPS). Så nå har jeg begynt hos psykolog ved DPS. Jeg sliter også med tillit til andre, inkl. min behandler. Er litt derfor jeg vil skrive ned ting også når jeg sitter for meg selv, for da kan jeg ikke utelate noe når skrivet gis videre. Samtidig tenker jeg jo mye på hva hun egentlig mener om det jeg skriver (jeg tror som regel at de tenker noe annet enn de gir uttrykk for), eller om jeg blir diskutert rundt lunsjbordet f.eks. (men jeg regner med de holder taushetsplikten og i så fall gjør det anonymt). Jeg vil gjerne at behandleren skal forstå hvordan jeg har det. Den største sperren hos meg kommer vel om hun ønsker å ta det opp og snakke videre om det. Jeg gruer meg til den dagen hun skal begynne å snakke om traumene også, så det forstår jeg er slitsomt. Jeg liker mest å holde ting for meg selv. Det er tryggest på en måte. Men jeg har vel samtidig skjønt at jeg må klare å endre på det for å få det bedre med meg selv. Håper det går bra med deg i behandling, Boksen 😊

[AnonymBruker]

Jeg har samme problemer som deg og lærte veldig mye om de andre problemene mine i traumebehandling og ikke bare om ptsd

Anonymkode: f7bf4...0fb

[AnonymBruker]

TS, kan jeg skyte inn et spørsmål? 
 

Er utredning det samme som kartlegging? 🤔 Jeg skal på «kartleggingssamtaler» står det i skrivet, aner ikke hva som venter meg. Men så måtte du vente enda lengre på behandling? 🫤

Anonymkode: 39ac6...9d3

[Trumo]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

TS, kan jeg skyte inn et spørsmål? 
 

Er utredning det samme som kartlegging? 🤔 Jeg skal på «kartleggingssamtaler» står det i skrivet, aner ikke hva som venter meg. Men så måtte du vente enda lengre på behandling? 🫤

Anonymkode: 39ac6...9d3

Det vil jeg tro er det samme, ja. Det var to måneder ventetid til utredning/kartlegging (finne ut om jeg trenger behandling og i så fall hva jeg trenger hjelp med), og når de avgjorde at jeg hadde rett på behandling på DPS var det ytterligere tre måneder ventetid i behandlingskø. Den som utredet over de fire første samtalene var en annen enn den som jeg har startet i behandling hos nå. Under utredning kan de også konkludere med at behandling kan gis av andre, f.eks. kommunal psykisk helsehjelp, eller at det ikke er behov for behandling. Slik forstod jeg det på utredningssamtalene i hvert fall. Masse lykke til!

[AnonymBruker]

Trumo skrev (2 timer siden):

Jeg hadde fire timer utredning hos DPS i vår, og måtte deretter stå i kø for å få behandling (også hos DPS). Så nå har jeg begynt hos psykolog ved DPS. Jeg sliter også med tillit til andre, inkl. min behandler. Er litt derfor jeg vil skrive ned ting også når jeg sitter for meg selv, for da kan jeg ikke utelate noe når skrivet gis videre. Samtidig tenker jeg jo mye på hva hun egentlig mener om det jeg skriver (jeg tror som regel at de tenker noe annet enn de gir uttrykk for), eller om jeg blir diskutert rundt lunsjbordet f.eks. (men jeg regner med de holder taushetsplikten og i så fall gjør det anonymt). Jeg vil gjerne at behandleren skal forstå hvordan jeg har det. Den største sperren hos meg kommer vel om hun ønsker å ta det opp og snakke videre om det. Jeg gruer meg til den dagen hun skal begynne å snakke om traumene også, så det forstår jeg er slitsomt. Jeg liker mest å holde ting for meg selv. Det er tryggest på en måte. Men jeg har vel samtidig skjønt at jeg må klare å endre på det for å få det bedre med meg selv. Håper det går bra med deg i behandling, Boksen 😊

Jeg har gått 4 år på dps, traumebehandling pga cptsd. Jeg har også bla adhd, angstlidelse og litt sånt. Jeg skal ikke si så mye om det, men jeg kjenner meg igjen i mye av det du beskriver, bla dette med å ikke ha tillit til folk, og behandler. Dette skjønte psykologen, uten at vi egentlig snakket om det. Og hun brukte den første tiden mest til å bygge tillit, for hun skjønte hvor viktig det var. Har man ikke tillit, så klarer man heller ikke å åpne opp. Så gi det litt tid, det virker som at du har hatt en positiv førstetime, og det er veldig bra!

Anonymkode: 62a21...b07

[Trumo]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Jeg har gått 4 år på dps, traumebehandling pga cptsd. Jeg har også bla adhd, angstlidelse og litt sånt. Jeg skal ikke si så mye om det, men jeg kjenner meg igjen i mye av det du beskriver, bla dette med å ikke ha tillit til folk, og behandler. Dette skjønte psykologen, uten at vi egentlig snakket om det. Og hun brukte den første tiden mest til å bygge tillit, for hun skjønte hvor viktig det var. Har man ikke tillit, så klarer man heller ikke å åpne opp. Så gi det litt tid, det virker som at du har hatt en positiv førstetime, og det er veldig bra!

Anonymkode: 62a21...b07

Har du klart å bygge opp tillit til din psykolog? Tok det lang tid i så fall, og har du hatt samme psykolog hele tiden? Jeg har vel fortsatt et håp innerst inne om at alt dette skal bli unnagjort på kortest mulig tid, mens jeg samtidig føler at det nok kommer til å ta laang tid hvis det skal bli gjort ordentlig 😄

[AnonymBruker]

Trumo skrev (36 minutter siden):

Har du klart å bygge opp tillit til din psykolog? Tok det lang tid i så fall, og har du hatt samme psykolog hele tiden? Jeg har vel fortsatt et håp innerst inne om at alt dette skal bli unnagjort på kortest mulig tid, mens jeg samtidig føler at det nok kommer til å ta laang tid hvis det skal bli gjort ordentlig 😄

Jeg var veldig klar for en kjapp runde, men den tanken ble fort parkert, for å si det sånn🙈😅 Det tar tid når det er kompliserte greier, altså flere ting, plager, symptomer osv. Jeg gikk som sagt i ca 4 år, og fikk svar på mye og lærte mye om meg selv, diagnosen osv, men jeg ble ikke veldig mye bedre.. Men jeg har mer forståelse og litt mer tålmodighet med meg selv. For jeg skylder på meg selv, syns at jeg burde klare mer, tåle mer osv, men jeg har innsett at det er ikke min feil, dette er ting som er blitt gjort mot meg og jeg har ikke hatt forutsetning for å takle alt. Mine traumer er fra jeg var veldig liten og gjennom hele oppveksten og videre inn i voksenlivet. 

Jeg har klart meg i veldig mange år, har studert, jobbet (altfor mye!), jeg har vært aktiv fra morgen til kveld, alt for å klare å fortrenge alt. Det har blitt avdekket mye jeg har fortrengt, det er fremdeles mye igjen, men jeg hadde ikke lengre kapasitet til å klare mer behandling for øyeblikket. 

Jeg fikk ganske grei tillit til henne, men jeg klarte aldri å få det helt til. Men det er ikke pga henne, men fordi jeg er så låst i meg selv. Jeg har vært heldig og hatt samme behandler hele veien, men når jeg er klar til å fortsette, så vil det bli med en annen, og det er litt skummelt å tenke på, men jeg prøver å tenke at det kan være en god ting, en med nye øyne på saken min og alt det der😅

Men belag deg på at det vil ta tid, det er mye forskjellig som vil dukke opp, og du vet jo ikke kanskje hva som vil komme når du er i gang. Det er skummelt, og litt interessant, faktisk. 

Anonymkode: 62a21...b07

[Trumo]

AnonymBruker skrev (På 14.9.2022 den 21.15):

Jeg var veldig klar for en kjapp runde, men den tanken ble fort parkert, for å si det sånn🙈😅 Det tar tid når det er kompliserte greier, altså flere ting, plager, symptomer osv. Jeg gikk som sagt i ca 4 år, og fikk svar på mye og lærte mye om meg selv, diagnosen osv, men jeg ble ikke veldig mye bedre.. Men jeg har mer forståelse og litt mer tålmodighet med meg selv. For jeg skylder på meg selv, syns at jeg burde klare mer, tåle mer osv, men jeg har innsett at det er ikke min feil, dette er ting som er blitt gjort mot meg og jeg har ikke hatt forutsetning for å takle alt. Mine traumer er fra jeg var veldig liten og gjennom hele oppveksten og videre inn i voksenlivet. 

Jeg har klart meg i veldig mange år, har studert, jobbet (altfor mye!), jeg har vært aktiv fra morgen til kveld, alt for å klare å fortrenge alt. Det har blitt avdekket mye jeg har fortrengt, det er fremdeles mye igjen, men jeg hadde ikke lengre kapasitet til å klare mer behandling for øyeblikket. 

Jeg fikk ganske grei tillit til henne, men jeg klarte aldri å få det helt til. Men det er ikke pga henne, men fordi jeg er så låst i meg selv. Jeg har vært heldig og hatt samme behandler hele veien, men når jeg er klar til å fortsette, så vil det bli med en annen, og det er litt skummelt å tenke på, men jeg prøver å tenke at det kan være en god ting, en med nye øyne på saken min og alt det der😅

Men belag deg på at det vil ta tid, det er mye forskjellig som vil dukke opp, og du vet jo ikke kanskje hva som vil komme når du er i gang. Det er skummelt, og litt interessant, faktisk. 

Anonymkode: 62a21...b07

Du høres veldig reflektert ut, og det du skriver er oppmuntrende positivt for meg 😊 Det å ha mer forståelse for seg selv og ikke bebreide seg selv for alt må være en god følelse. Jeg er der nå at jeg ofte får skyldfølelse for alt mulig og føler meg dum i ulike situasjoner, selv om jeg i motsatte tilfeller ikke ville ha tenkt sånn om andre. Om det ikke er mulig å "fikse meg" helt på DPS håper jeg i hvert fall at det skal ha en positiv effekt på en del ting i hverdagen. Så det er godt å høre om andre som har opplevd dette 😊