Har samboer men har blitt betatt av en annen

[AnonymBruker]

Hei, 
Jeg trenger kanskje først å fremst å lufte. 
Jeg å samboer har vært sammen i 5 år og jeg setter lojalitet veldig høyt i forholdet. Fra begge sider. Den siste tiden har jeg og 
samboer tilbragt mye tid fra hverandre og det siste halve året har jobb og karriere vært først på lista til oss begge.. 
Vi er begge 26 år. For ca 2 år siden møtte jeg en fyr, i jobb sammenheng som jeg ble veldig tiltrukket av.. Gjorde selvsagt ikke noe med det. Vi jobbet aldri mer sammen mer etter dette.. Jeg mutet alt av stories etc slik at jeg ikke fikk noe opp fra han. Holdt det for meg selv. På dette tidspunktet er jeg ganske sikker på at han ikke var klar over mine tanker. Han har samboer. 

Ved en tilfeldighet møttes vi igjen og var nødt til å tilbringe mye tid sammen, igjen i jobb sammenheng. Det var mye dødtid vi måtte slå ihjel uten å fortelle helt hvor vi var. Jeg hadde da lagt alle mine tanker helt på hylla og trodde at dette var bare et lite "crush" som ville gå over kjapt. Men da blusset alt opp igjen.. Han snakket om kjæresten sin, at han ikke var helt lykkelig etc.. Gravde mye i mitt forhold. Han er 33, forklarte meg at samboeren hans villa ha barn men han hadde ikke lyst på det enda.. Han tulla med at han kanskje burde funnet seg en yngre jente etc..   Det som virket å være en helt "vennlig" samtale mellom to som kjenner hverandre ganske greit fra før ble mer intens.. Og jeg fikk igjen  "tanker man ikke bør ha" .  Vi hadde nødt til å tilbringe ca 6 timer med hverandre den dagen. Jeg gikk da videre til hverdagen etter denne sammenkomsten. Fortsatt mutet på alt av sosiale medier. Han begynte da å kommentere mye av det jeg la ut på stories.. Alltid vennlig og aldri noe på kanten som kunne virke feil ifh til at han har kjæreste.. Så jeg tenkte ikke så veldig på det.. Men merket at jeg ble litt glad når han gjorde det. Jeg svarer ofte veldig kort tilbake.. eller bare trykker "like" på kommentar, noen ganger svarte jeg ikke i det hele tatt. Jeg vet at jeg mater det hele ved å i det hele tatt respondere.. Men så tenker jeg "tja, det er jo ikke så farlig.." , jeg gjør jo ikke noe galt. "Dette går over". "Jeg har det bra med kjæresten etc". Greia er at når jeg har tenkt etter, kommenterer han alltid når kjæresten ikke er der.. Når han er på ferie med familie eller et sted hvor hun ikke er med.. Når han har drukket litt etc.. 

For ca tre uker siden, sendte han meg lengre meldinger når han var ute på jobbreise.. Ikke noe på kanten. Men fortsatt.. Nok til at jeg tenker at han er *litt* keen. Den lille stemmen i hodet mitt forteller meg at han ikke er bra for meg og jeg kan ikke holde på med slike tanker når jeg har en samboer som jeg er veldig glad i. Jeg la det helt vekk. Men denne uken, IGJEN, møttes vi i jobbsammenheng etter ca ett halvt år uten å se hverandre og BOM jeg er tilbake der jeg var. Samboer er borte i 4 uker pga jobb og jeg legger meg og dagdrømmer om han, hører på musikk som minner meg om dette.. Jeg har lyst til å se han igjen.. Se om det fortsatt er slik. Jeg har lyst til å bli motbevist. Det er helt håpløst og helt idiotisk. Neste gang vi ser hverandre kan være om ett år liksom. 

Han er alt jeg ikke leter etter i en mann. Han har et rykte på seg å være ganske flørtete med jenter, kan virke litt arrogant etc. Men samtidig har han mye karisma og kjemien har alltid vært god.. Men det er jo så feil! 

Jeg lurer på om dette egentlig ikke handler om han, men mer at jeg prøver å se en vei ut av mitt eget forhold? Jeg elsker samboer, men "flammen" har dødd ut det siste halve året. Med dårlig insj fra hans side.. Og det at jeg føler jeg alltid blir tilsidesatt pga jobben hans. Fremtiden med samboer og jeg virker veldig usikker da jeg føler at jeg fortjener mer enn det vi har nå.w 
Jeg vet at gresset som regel aldri er grønnere på andre siden. Men akkurat nå føler jeg meg litt rådvill. Jeg savner passion og jeg savner det å føle meg helt sikker. Hvis jeg skal tilbringe resten av livet med en fyr må det være solid. 

Noen som har vært igjennom det samme? Noen råd? 




 

Anonymkode: 17d25...1a1

[AnonymBruker]

Må legge til at jeg tror min største frykt er å etablere et liv med noen, med barn etc, for å så finne ut at dette ikke var den store kjærligheten etc.. Kun fordi jeg har sett for mye av det.. Men så tror jeg at jeg er ei som overtenker mye... Samtidig vil jeg ha et forhold hvor man føler seg helt sikker.. Men det er vel kanskje sånn det er når man har vært sammen lenge, eller er dette helt unormalt? 

TS

Anonymkode: 17d25...1a1

[AnonymBruker]

Uansett ditt forhold virker han du jobber med utrolig dodgy som utleverer samboerens ønsker til deg og hinter til at han burde finne yngre dame. Sikkert sjarmerende fyr, men blæh.

Du svarer egentlig på ditt eget spørsmål. Du og samboeren har prioritert jobb veldig høyt, nå må dere prioritere hverandre igjen. 

Anonymkode: dd5f0...dd4

[MizzVic]

Nå har du jo sett en side av denne mannen samboeren hans ikke har sett.

At han forsiktig prøver seg på ei på jobb, og klager over hun hjemme.

Er han så sjarmerende som du sier, er han garantert klar over det. Du er ikke første, og ikke siste.

En såpass voksen mann som "ikke er klar for barn" ect, pleier ikke være drømmemannen så fort du er ute av 20-årene heller.  

Du var veldig ung da du ble sammen med kjæresten. Man vokser ofte litt fra hverandre. Kan godt være han ikke er den du skal bli gammel med.

Tror ikke han kollegaen er det heller. Men kanskje han er en indikator på at det er på tide å komme seg ut på datingmarkedet igjen.

Bare vær obs på at det dessverre er mange slike menn som den kollegaen din der ute....

[AnonymBruker]

How you get them is how you lose them. Du er vel emosjonelt utro mot kjæresten din nå, har du det dårlig med han og ikke ønsker å være KJÆRESTEN hans ville jeg avslutta det - da kan du liksom gå å gjøre hva du vil med hvem du vil. I tillegg så snakker denne mannen om at han ikke har det bra i forholdet sitt, (kjeder seg?) etc, hvorfor går han ikke ut da? At han lufter sine private problemer med kjæresten sin burde være et rødt flagg, tenk om din mann gjorde dette med en annen kvinne? Hvordan hadde du følt deg da? 

Mest sannsynlig er du tiltrukket fordi han viser deg oppmerksomhet, han gir deg ting du ikke får i forholdet ditt nå fordi dere prioriterer andre ting. Jeg ville valgt å ta en samtale med samboeren din og fortalt at du vil gå ut av forholdet dersom dere ikke starter å pleie forholdet, du trenger mer tid og oppmerksomhet, også ville jeg kuttet ut denne mannen. Det er en grunn til at du ble sammen med samboeren din, og dere har vel stabilitet hos hverandre. Alt blir kjedelig i lengden, det er begges ansvar å fortsette å holde spark i forholdet. Ønsker ikke mannen din dette er det selvsagt noe annet, men jeg ville først og fremst snakket om det. 

I tillegg er jo denne mannen litt vel shady bak dama sin rygg, og når han i tillegg har rykter på seg som flørtende, etc.. så vet du vel hva svaret er. Du elsker mannen din men savner spenning. Søk det i ditt eget forhold og prøv å fiks opp fremfor å gå til en annen, det ødelegger bare for deg selv etterhvert. 

Jeg hadde det sånn og jeg blir kvalm av hvordan jeg holdt på. På den tiden var jeg inn i et 4-års langt forhold hvor han hadde vært utro fra før av, og var en total drittsekk. Han ga meg lite oppmerksomhet, snakket så vidt med meg, kun opptatt med festing, gaming etc. Prioriterte åpenbart forskjellige ting, men jeg klarte ikke gå. Jeg ble kjent med en annen gutt som åpenbart var interessert i meg og jeg fikk oppmerksomhet jeg aldri fikk hos kjæresten. Han var snill og god mot meg og jeg fikk følelser jeg først hadde da jeg møtte min kjæreste, fikk følelsen av å bli ønsket, at jeg var fin osv - for gnisten mellom meg og typen var jo ikke der, han ga meg ikke det jeg trengte. Jeg følte jeg var emosjonelt utro, tross for at han selv hadde vært både fysisk og emosjonelt utro flere ganger, men han "endret" seg til det bedre ila den tiden jeg møtte denne mannen, fordi han merket at jeg trakk meg litt unna. Jeg kommuniserte med han, sa at jeg ønsker å møte andre dersom han ikke forandrer seg (gir meg mer tid, endrer prioriteringene sine - de passer ikke inn i mitt liv)  og at jeg ikke følte meg elsket. Forholdet var allerede på et dårlig sted fordi jeg slet med tillit etter utroskapen, og var mye krangling pga dette. Men han forbedret seg på enkelte områder. Jeg kuttet kontakt med denne mannen selvom det var vondt, for han fikk meg jo til å føle meg så bra, og jeg kunne fortsatt tenke på han. Men det var for det beste, for jeg ville heller velge en jeg hadde det "trygt" med (høres dumt ut mtp at han var så slem mot meg tidligere) men jeg hadde knyttet meg til han og ønsket ikke å starte det på nytt igjen, selvom jeg var betatt - gir det mening? 

Uansett, jeg ville rådet deg til å prøve å fikse opp i forholdet ditt først. Ønsker du ikke være i det, SÅ GÅ. Du taper NULL på å ikke være med en mann som ikke vil gi deg det du trenger. Men noen ganger trenger folk et wakeup-call "wow, jeg mister henne, jeg må jobbe for forholdet" og et spark bak, for å faktisk skjønne alvoret. Også ville jeg kuttet ut kontakten - du er likevel emosjonelt utro uansett hvordan forholdet du er i er, og han er også i et forhold. Du hadde ikke likt om mannen din holdt på sånn med en annen dame, og det vet du jo.. Du vet innerst inne hva som er rett for deg.

Og om dere slår opp, please ikke fortsett å gå på denne mannen når han har kjæreste. jeg har opplevd utroskap flere ganger og det er helt jævlig, å finne ut at den du elsker spiller dobbeltspill. Har han det så dårlig med henne så fortell henne det så hun kan slippe å være med en mann som ikke vil være med henne, gjør henne en tjeneste. Da har du han også "for deg selv" men det er stor sjans for at han blir sånn mot deg om han er sånn mot sin nåværende kjæreste.

Og igjen, alle forhold blir kjedelige. Begge må ta en innsats, og kommunikasjon er det som skal til for å endre på ting. Gjør det som er rett for deg, du vet det innerst inne. Ikke hold sammen bare fordi dere har historie, om du ikke ønsker det - men snakk med han først. Det kan løse så mye.

Anonymkode: d1fb3...f33

[AnonymBruker]

Alle forhold går i bølgedaler. 

Og tenk deg om her: Jada, han er sikkert sjarmerende, men ikke vær dum. Du sier jo han har et dårlig rykte. Videre er det slett oppførsel å bruke deg som klagemur ang. sitt eget forhold. SÅ ille kan det tross alt ikke være siden han ikke har forlatt henne, eller han er bare feig. Jeg tipper han er ute etter å komme i buksa på deg, men skulle det være sånn at du satser på denne mannen, vær sikker på at han  kommer til å oppføre seg på nøyaktig samme måte mot deg når noe yngre og freshere kommer hans vei. Damer må virkelig slutte å tro at sånne menn kan forandre seg for vår skyld, det er ikke sånn det fungerer. En drittsekk er en drittsekk.

Anonymkode: d3e9e...ddb

[AnonymBruker]

Bruk alt det du føler nå til å få det BEDRE med nåværende samboer. Fortell samboer at du føler dere har glidd fra hverandre, at du trenger mer oppmerksomhet og fokus fra han.

Vann gresset der du er❤️Få noe godt ut av dette!

Anonymkode: e8d1e...a13

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Må legge til at jeg tror min største frykt er å etablere et liv med noen, med barn etc, for å så finne ut at dette ikke var den store kjærligheten etc.. Kun fordi jeg har sett for mye av det.. Men så tror jeg at jeg er ei som overtenker mye... Samtidig vil jeg ha et forhold hvor man føler seg helt sikker.. Men det er vel kanskje sånn det er når man har vært sammen lenge, eller er dette helt unormalt? 

TS

Anonymkode: 17d25...1a1

Jeg skjønner hva du mener. Tenker det er bedre å skaffe barn alene eller med en venn framfor i et usikkert forhold. Jeg slår i grunnen et slag for ekteskap, å love hverandre forpliktelse og lojalitet. 

Anonymkode: c567c...591

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Han er 33, forklarte meg at samboeren hans villa ha barn men han hadde ikke lyst på det enda.. Han tulla med at han kanskje burde funnet seg en yngre jente etc.. 

Fy faen for en slask! Hadde totalt mistet sansen for han. Han burde dumpe henne ASAP og ikke kaste bort mer av tiden hennes. Stakkars stakkars dame, hun søler bort sine beste år på han.

Anonymkode: efa42...754

[Goodtimes]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Han snakket om kjæresten sin, at han ikke var helt lykkelig etc..

Føler denne setningen kommer fra ganske mange folk som rettferdiggjør det å være utro. 
Møter ei ny dame som finner ut at personen er i forhold og da åpnes lukene ''Jeg er ikke lykkelig i forholdet, dama er så masete og klager hele tiden'', mens faktum er at dama verken klager eller maser! 

 

[AnonymBruker]

Når man bor sammen med noen ser man godt både deres gode og dårlige sider. Det er mye lettere for denne fyren du kun møter i jobbsammenheng å fremstille seg selv i et positivt lys de få gangene dere møtes. Hva du skal gjøre i forhold til din nåværende partner er det nesten bare du som kan svare på, men jeg tror ikke at svaret er å gå rett inn i et forhold med en ny som også har en partner fra før. Du har heller ingen garanti for at han faktisk kommer til å gå fra samboeren eller ser på deg som noe mer enn en jobbflørt og potensiell side piece. 

 I tillegg ville jeg unngått å bli involvert i utroskap når det også er jobbrelasjoner der, uten at jeg syns utroskap er greit uansett. Er du klar for at folk på jobben skal finne ut om dette? Det kan potensielt få negative følger for deg profesjonelt. Norge er også et lite land, så ikke umulig at du må forholde deg til familie og venner av samboeren hans på et tidspunkt. 

Anonymkode: 684ae...922

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Du er vel emosjonelt utro mot kjæresten din nå

Nå må du roe deg 7 hakk ned. Alle får følelser for noen andre en og annen gang. Å forsøke å likestille det med å være utro, med å kalle det for emosjonelt utro er bare teit.

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

At han lufter sine private problemer med kjæresten sin burde være et rødt flagg, tenk om din mann gjorde dette med en annen kvinne?

Ta deg en bolle!

Alle mennesker har behov for å lufte ut tanker og følelser. Det er menneskelig å snakke med noen andre om ting i livet. 

Anonymkode: a56d1...60a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Hei, 
Jeg trenger kanskje først å fremst å lufte. 
Jeg å samboer har vært sammen i 5 år og jeg setter lojalitet veldig høyt i forholdet. Fra begge sider. Den siste tiden har jeg og 
samboer tilbragt mye tid fra hverandre og det siste halve året har jobb og karriere vært først på lista til oss begge.. 
Vi er begge 26 år. For ca 2 år siden møtte jeg en fyr, i jobb sammenheng som jeg ble veldig tiltrukket av.. Gjorde selvsagt ikke noe med det. Vi jobbet aldri mer sammen mer etter dette.. Jeg mutet alt av stories etc slik at jeg ikke fikk noe opp fra han. Holdt det for meg selv. På dette tidspunktet er jeg ganske sikker på at han ikke var klar over mine tanker. Han har samboer. 

Ved en tilfeldighet møttes vi igjen og var nødt til å tilbringe mye tid sammen, igjen i jobb sammenheng. Det var mye dødtid vi måtte slå ihjel uten å fortelle helt hvor vi var. Jeg hadde da lagt alle mine tanker helt på hylla og trodde at dette var bare et lite "crush" som ville gå over kjapt. Men da blusset alt opp igjen.. Han snakket om kjæresten sin, at han ikke var helt lykkelig etc.. Gravde mye i mitt forhold. Han er 33, forklarte meg at samboeren hans villa ha barn men han hadde ikke lyst på det enda.. Han tulla med at han kanskje burde funnet seg en yngre jente etc..   Det som virket å være en helt "vennlig" samtale mellom to som kjenner hverandre ganske greit fra før ble mer intens.. Og jeg fikk igjen  "tanker man ikke bør ha" .  Vi hadde nødt til å tilbringe ca 6 timer med hverandre den dagen. Jeg gikk da videre til hverdagen etter denne sammenkomsten. Fortsatt mutet på alt av sosiale medier. Han begynte da å kommentere mye av det jeg la ut på stories.. Alltid vennlig og aldri noe på kanten som kunne virke feil ifh til at han har kjæreste.. Så jeg tenkte ikke så veldig på det.. Men merket at jeg ble litt glad når han gjorde det. Jeg svarer ofte veldig kort tilbake.. eller bare trykker "like" på kommentar, noen ganger svarte jeg ikke i det hele tatt. Jeg vet at jeg mater det hele ved å i det hele tatt respondere.. Men så tenker jeg "tja, det er jo ikke så farlig.." , jeg gjør jo ikke noe galt. "Dette går over". "Jeg har det bra med kjæresten etc". Greia er at når jeg har tenkt etter, kommenterer han alltid når kjæresten ikke er der.. Når han er på ferie med familie eller et sted hvor hun ikke er med.. Når han har drukket litt etc.. 

For ca tre uker siden, sendte han meg lengre meldinger når han var ute på jobbreise.. Ikke noe på kanten. Men fortsatt.. Nok til at jeg tenker at han er *litt* keen. Den lille stemmen i hodet mitt forteller meg at han ikke er bra for meg og jeg kan ikke holde på med slike tanker når jeg har en samboer som jeg er veldig glad i. Jeg la det helt vekk. Men denne uken, IGJEN, møttes vi i jobbsammenheng etter ca ett halvt år uten å se hverandre og BOM jeg er tilbake der jeg var. Samboer er borte i 4 uker pga jobb og jeg legger meg og dagdrømmer om han, hører på musikk som minner meg om dette.. Jeg har lyst til å se han igjen.. Se om det fortsatt er slik. Jeg har lyst til å bli motbevist. Det er helt håpløst og helt idiotisk. Neste gang vi ser hverandre kan være om ett år liksom. 

Han er alt jeg ikke leter etter i en mann. Han har et rykte på seg å være ganske flørtete med jenter, kan virke litt arrogant etc. Men samtidig har han mye karisma og kjemien har alltid vært god.. Men det er jo så feil! 

Jeg lurer på om dette egentlig ikke handler om han, men mer at jeg prøver å se en vei ut av mitt eget forhold? Jeg elsker samboer, men "flammen" har dødd ut det siste halve året. Med dårlig insj fra hans side.. Og det at jeg føler jeg alltid blir tilsidesatt pga jobben hans. Fremtiden med samboer og jeg virker veldig usikker da jeg føler at jeg fortjener mer enn det vi har nå.w 
Jeg vet at gresset som regel aldri er grønnere på andre siden. Men akkurat nå føler jeg meg litt rådvill. Jeg savner passion og jeg savner det å føle meg helt sikker. Hvis jeg skal tilbringe resten av livet med en fyr må det være solid. 

Noen som har vært igjennom det samme? Noen råd? 




 

Anonymkode: 17d25...1a1

Dere er 26 og har vært sammen siden dere var 21. Du er nærmere 30 enn 20 og du kan ha endret deg og dine behov disse årene. Ta å se på forholdet ditt, behov, fremtidsplaner og hvordan kjærligheten er. Er dette det du vil leve med hele veien? Er du litt misfornøyd med livet nå så kan det bli sterkere om du ikke gjør noe med det. 

Denne fyren du liker høres mest ut som en flørt, ikke en stabil for alltid mann. Det er mest sannsynlig drama i vente med en slik. 

Om du ikke trives med det du har nå så kan du velge single livet og ta det derfra. 

Anonymkode: 5a1fb...f24