Irritert på mannen, teit greie, men han bryr seg sjeldent føler jeg.

[AnonymBruker]

Jeg har problemer med kynnere for tiden og ikveld har jeg hatt sterke, ganske vonde og mange kynnere når jeg også slapper av. Han viser at han synes det er kjempe kjedelig å høre på når jeg ytrer min bekymring, og han sier jeg skal slappe av. Istedfor begynner han å gå rundt på soverommet og sniffe, han sier det lukter ordentlig bæsj. Han holder på og gir seg ikke, lukter på meg, han lukter også nedetid på kroppen. Jeg sa til han at det var en fornærmelse at han trodde det var meg, og jeg lukter ingenting. Han ga seg ikke og snakket masse om det med sur stemme og spurte om jeg lå og prompet. Altså nei, det gjør jeg aldri.

Jeg blir sur fordi jeg synes mannen på 40 år er så barnslig og bryr seg om feil ting når jeg ligger gravid i uke 29 og er redd kynnere er tidlige rier. 

Jeg sa jeg ble sur til han fordi han brydde seg om feil ting, han sa "herregud" og la seg irritert med ryggen til. Utrolig teit situasjon, alvorlig talt. Måtte bare få det ut 🙄

Anonymkode: 95213...0b4

[AnonymBruker]

Verre ble det visst. Siden kynnerne var så intense når jeg lå nede i sengen og jeg trodde samboer hadde sovnet, så listet jeg meg veldig stille ned i stuen. Jeg hørte da at han ikke sov fordi han gikk på do rett etter. Jeg ble sittende musestille! en halvtime til ting var mer rolig med kynnerne. Jeg listet meg så stille opp igjen, og trodde ihvertfall han sov da. 

La meg ned i sengen rolig og iløpet av ett minutt så kastet han av seg dynen i sinne og gikk i full fart ned og la seg på sofaen. Jeg fulgte etter å spurte hva som skjedde, og han sa forbanna at jeg holdt han våken. Jeg sa til han at jeg hadde sittet helt stille nede i sofaen så det stemte ikke. Jeg sa jeg ble lei meg fordi jeg tenkte jo på han når jeg satt meg ned sånn at han skulle få sove, og han brydde seg ikke litt om meg og at jeg hadde vondt en gang. Jeg sa hardt god natt og gikk og la meg. Han ligger enda på sofaen. 

 

Anonymkode: 95213...0b4

[Diskusjon69]

Om det stemmer helt det du skriver, så høres han veldig barnslig ut.

[AnonymBruker]

Fridiskusjon.no skrev (1 minutt siden):

Om det stemmer helt det du skriver, så høres han veldig barnslig ut.

Det stemmer, og ja jeg føler han er barnslig på mye. 

Det er spesielt nå i svangerskapet jeg ser alt av han og hvorden han håndterer noe annet enn fryd og gammen, og han er ekstremt lite støttende og setter seg lite inn i gravidteten. Har kommet dit hen nå at jeg har begynt å tenke at jeg ikke vil ha han med på fødsel en gang, det er vel han det er synd på da også og jeg vil heller ha med noen som støtter meg. Jeg er redd han blir sur fordi han synes jeg skal skjerpe meg med smertene og lydene, og at jeg må mekle med han og blidgjøre han under fødselen. Alt skal handle om han bestandig og han kan aldri se seg selv eller si unnskyld. Imorgen, hvis jeg ikke legger opp til god stemning igjen, så drar han evt bare sur på jobb. Jeg er også inne på tanken om å forlate han rett og slett, har vært på nære nippet flere ganger fordi han kveler kjærligheten min for han når han oppfører seg sånn. Jeg kunne så bare trengt litt ømhet, men neida.

Anonymkode: 95213...0b4

[Diskusjon69]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Det stemmer, og ja jeg føler han er barnslig på mye. 

Det er spesielt nå i svangerskapet jeg ser alt av han og hvorden han håndterer noe annet enn fryd og gammen, og han er ekstremt lite støttende og setter seg lite inn i gravidteten. Har kommet dit hen nå at jeg har begynt å tenke at jeg ikke vil ha han med på fødsel en gang, det er vel han det er synd på da også og jeg vil heller ha med noen som støtter meg. Jeg er redd han blir sur fordi han synes jeg skal skjerpe meg med smertene og lydene, og at jeg må mekle med han og blidgjøre han under fødselen. Alt skal handle om han bestandig og han kan aldri se seg selv eller si unnskyld. Imorgen, hvis jeg ikke legger opp til god stemning igjen, så drar han evt bare sur på jobb. Jeg er også inne på tanken om å forlate han rett og slett, har vært på nære nippet flere ganger fordi han kveler kjærligheten min for han når han oppfører seg sånn. Jeg kunne så bare trengt litt ømhet, men neida.

Anonymkode: 95213...0b4

Du merker det nok ekstra godt nå som du er gravid, ting forsterkes jo. Jeg vil tro du kanskje angrer om du ikke tar han med, men dette må du føle på selv :).

Jeg hadde nok ikke forlatt han før etter fødselen, det kan være du ser å ting helt annerledes da, han kan også forandre seg når han får se sitt lille barn ligge der, spesielt om det er deres første.

[AnonymBruker]

Han høres ut som en dust. Hvordan blir han når babyen kommer da? Skal han være irritert fordi barnet ikke lar han sove, og er det du som skal gjøre alt med barnet?  Trist han ikke viser deg mer omsorg.. 

Anonymkode: 6c7c8...f3e

[AnonymBruker]

For en dust.

Hadde sagt i fra hva jeg mente. Sånn kan man ikke oppføre seg!

Anonymkode: 6e52d...66a

[AnonymBruker]

Dust.

Men du må virkelig stoppe å respondere på tullet hans. Du må "lage god stemning" igjen? Du følger etter han og hører hva det er når han er urimelig? Du svarer når han kommer med idiotiske kommentarer? Det høres jo ut som om du forsøker å behage en 5-åring.

Jeg hadde bare sagt tydelig hva jeg mente, og så ignorert, eventuelt smelt solid tilbake. 

Anonymkode: f13f8...194

[AnonymBruker]

Herregud, dere virker overdramatiske og barnslige, begge to. Du jar kanskje en liten unnskyldning siden du er gravid og hormonene dine muligens løper løpsk, men likevel 🤦‍♀️ 

La han furte og sutre. Drit i han. Han er fjern. La han surmule på sofaen da, og nyt å ha hele sengen for deg selv. Overse han når han oppfører seg urimelig og dramatisk, vær voksen og ta ansvar for deg selv. 

Slutt å forvent at han skal være støttende og forståelsesfull, han har tydeligvis ikke den evnen nå. Ja, han burde være det, men er det ikke. Det er nok ikke noe du kan endre på, men du kan endre på hva du forventer av han og hvordan du reagerer når han ikke gjør/er slik du forventer/håper. Vær realistisk. 

Anonymkode: 2abd2...87f

[AnonymBruker]

I alle dager… for en fyr! Har han satt seg inn i noe svangerskapsrelatert i det hele tatt? Jeg har aldri vært så oppblåst som under svangerskapet, lager gasskammer på soverommet hver natt. Mannen bare ler - går da ikke an å bli sur for noe man ikke kan noe for!

Har han vært med på noen av svangerskapskontrollene? Hvis ikke syns jeg du bør forlange at han er med frem til fødsel, kanskje jordmor kan henvise dere til familievernkontoret f.eks sånn at dere får snakket igjennom litt ting før barnet kommer?

Hva hvis du før bekkenløsning eller andre fysiske vansker som gjør at du vil trenge mer hjelp i ukene frem mot fødsel? Har han empati nok til å hjelpe deg i det faglige?

Anonymkode: 7f63e...32c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

I alle dager… for en fyr! Har han satt seg inn i noe svangerskapsrelatert i det hele tatt? Jeg har aldri vært så oppblåst som under svangerskapet, lager gasskammer på soverommet hver natt. Mannen bare ler - går da ikke an å bli sur for noe man ikke kan noe for!

Har han vært med på noen av svangerskapskontrollene? Hvis ikke syns jeg du bør forlange at han er med frem til fødsel, kanskje jordmor kan henvise dere til familievernkontoret f.eks sånn at dere får snakket igjennom litt ting før barnet kommer?

Hva hvis du før bekkenløsning eller andre fysiske vansker som gjør at du vil trenge mer hjelp i ukene frem mot fødsel? Har han empati nok til å hjelpe deg i det faglige?

Anonymkode: 7f63e...32c

*faglige = daglige. Autokorrekt.

Anonymkode: 7f63e...32c

[AnonymBruker]

Det at alt handler om ham og at han ikke kan si unnskyld er jo et rødt flagg. Har han alltid vært sånn? Kanskje han syns det er vanskelig å være støttespiller og at det handler om deg og barnet fremover. 

Mannen min satt seg ikke veldig inn i graviditeten eller babyting heller. Han leste mest om seilbåter, hehe. Husker jeg prøvde å involvere ham, men tror han syntes babytiden var for frem i tid til at han klarte å forholde seg til den. Når det er sagt, han satt seg inn i ting når babyen ble født og er en veldig god pappa.

Jeg ville definitivt prøvd å løse problemene deres før fødsel. (Hvis du ønsker å løse de i det hele tatt). Det er ikke lettere å snakke sammen med en hylende baby som nekter å sove klokken 4 på natta. Det er nå dere har sjansen til å styrke forholdet og samarbeidet deres. Det trenger dere som nybakte foreldre. Håper det ordner seg, TS!

Anonymkode: 8d1cb...7dc

[AnonymBruker]

Skjønner fortsatt ikke hvorfor kvinner finner seg i slik oppførsel og blir behandlet som dritt. På tide å stå opp for seg selv! Jeg hadde klikket om dette var min mann. Er mer bekymret over babyen som kommet: hvis han blir sint for at du lager lyd om natten, hvordan blir det da med baby? De kommuniserer jo med gråt, i verste fall kolikk. Enn om mannen blir så sint for dette at han faktisk tyr til vold? Hadde dratt med en gang! Er som sagt bekymret for barnet allerede, og den er ikke født enda!

Anonymkode: ce259...d5e