Mamma sjefer over meg som er voksen

[AnonymBruker]

Hun og bestemor og tante kommer på besøk en dag. Men det er mamma som har bestemt når de skal komme, og hun har bestemt hva jeg skal servere. Og jeg måtte vist ha det helt perfekt ryddig for ellers ville hun bli flau. Jeg pleier ikke å ha det så rotete, men ikke helt perfekt ryddig. Hun har også bestemt at jeg må vise fram soverommet mitt kun fordi jeg har ommøblert der. Jeg har egentlig ingen interesse av å vise fram soverommet og syns det er privat, og jeg har jo bare flyttet på senga og en kommode, men jeg har vist ikke noe valg når det gjelder og vise det fram, og spesielt bestemor hadde jo så lyst til å se det. Det tror jeg mamma finner på. Jeg blir så oppgitt. Jeg får jo ikke bestemme noe selv om det er jeg som skal ha besøk. Er dette vanlig blant mødre? Høres jo ut som jeg er 7 år eller noe. Hun kan være veldig sjefete ellers også.

Anonymkode: 20ff8...566

[RedPimpernell]

Du må tørre å ta ett oppgjør med moren din og si nei! Personlig hadde jeg gjort motsatt av ALT jeg ble instruert til ved dette besøket. Det er du som tillater at hun tar seg slik til rette ved å gi etter. 

[AnonymBruker]

Du får vel bare gi klar beskjed til din mor, det endrer seg vel ikke om du ikke sier noe. 

Anonymkode: 0f1d1...fab

[AnonymBruker]

Min mor er og slik, på alle plan liker hun å diktere meg, tilogmed hva jeg skal handle.og hvordan jeg kan og ikke kan kle meg 😅 skjønner frustrasjonen for det her er slitsomt, har gitt henne beskjed mange ganger men hun blir så fryktelig lei seg 😳 så jeg biter i meg å bli behandlet som et barn bare

.. 

Anonymkode: dcbeb...57b

[AnonymBruker]

Er ikke så lett å si fra når hun bare ignorerer det jeg sier. Jeg er bare et barn i hennes øyne. Ja jeg har vokst opp for lengst, bare ikke ifølge henne.

Anonymkode: 20ff8...566

Endret 1. juni 2022 av Rhodiola
for å fjerne sitering av slettet innlegg - Rhodiola, adm.

[AnonymBruker]

Er ikke noe særlig når jeg føler at de bare er her for å godkjenne om jeg har det ryddig nok osv… Mamma og pappa pleier da aldri å vise fram soverommet sitt til gjester. Skjønner ikke hvorfor jeg må det…

Anonymkode: 20ff8...566

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Er ikke noe særlig når jeg føler at de bare er her for å godkjenne om jeg har det ryddig nok osv… Mamma og pappa pleier da aldri å vise fram soverommet sitt til gjester. Skjønner ikke hvorfor jeg må det…

Anonymkode: 20ff8...566

Sett opp et stort bilde av to homofile menn, det tenker jeg blir en ice breaker 😄 Da får de ihvertfall noe å snakke om de neste årene.

Men for å snakke alvor så er kanskje det å jobbe med å sette noen grenser viktig. Altså det er lettere i teorien enn i praksis når de blir muggnene over flere dager og nekter å kommunisere f.eks, det er jo ikke vårt problem at de blir sure og bruker hersketeknikker. Mødre er veldig gode på å spille på skyldfølelse tenker jeg og jobben blir vel å tåle den følelsen.

Anonymkode: f3fe2...1af

[AnonymBruker]

Er du enebarn? Hvis du har søsken, blir de behandlet på samme måte? Er moren din sjefete med andre folk også?

Noen folk hjelper det ofte ikke så mye å si fra til, de bare fortsetter som før. Hvis oppførselen deres blir slitsom, så går det an å distansere seg litt, bare lukke ørene i stedet for å adlyde, sørge for å ikke ha dem oppetter seg mer enn man orker.

Anonymkode: 02684...a31

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Er ikke noe særlig når jeg føler at de bare er her for å godkjenne om jeg har det ryddig nok osv… Mamma og pappa pleier da aldri å vise fram soverommet sitt til gjester. Skjønner ikke hvorfor jeg må det…

Anonymkode: 20ff8...566

Du må ingenting. Du må ikke servere noe som helst, og du trenger ihvertfall ikke servere det hun sier. Du må ikke vise frem soverommet. Det er ikke verre enn å si nei. Si til din mor at hun ikke får komme hvis hun oppfører seg sånn. 

Anonymkode: 6bd6c...889

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Er du enebarn? Hvis du har søsken, blir de behandlet på samme måte? Er moren din sjefete med andre folk også?

Noen folk hjelper det ofte ikke så mye å si fra til, de bare fortsetter som før. Hvis oppførselen deres blir slitsom, så går det an å distansere seg litt, bare lukke ørene i stedet for å adlyde, sørge for å ikke ha dem oppetter seg mer enn man orker.

Anonymkode: 02684...a31

Jeg har en bror. Men tror hun behandler han sånn også.

Anonymkode: 20ff8...566

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg har en bror. Men tror hun behandler han sånn også.

Anonymkode: 20ff8...566

Om hun er sjefete med andre vet jeg ikke.

Anonymkode: 20ff8...566

[AnonymBruker]

Min mor er også sånn og jeg skjønner,  det er ikke bare å si fra, for når jeg sier fra, så tar hun meg ikke på alvor og overser meg eller bare kommer med noe for å tulle det vekk. Og når man har levd med en diktatorisk mor hele oppveksten, så er det ikke bare å si fra, selv om ja, det virker lett å bare si nei, men for oss som har opplevd slike mødre, sitter det ofte langt inne i frykt for konsekvenser.  Da jeg var mindre,  og fortsatt inn i voksenalder, så tiet hun meg i stillhet. 

Så jeg vet hvordan det er, og du trenger kanskje ikke å si nei til alt, men noe av gangen,  for eksempel at du lager noe annet enn det hun har bedt om og så trosser du henne litt og litt...

Anonymkode: 19632...6dd

[Honey Dew]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Er ikke så lett å si fra når hun bare ignorerer det jeg sier. Jeg er bare et barn i hennes øyne. Ja jeg har vokst opp for lengst, bare ikke ifølge henne.

Anonymkode: 20ff8...566

Da er hun ikke velkommen til deg. Du er ikke nødt til å ordne huset bare fordi din mor sier det. Skaff deg litt ryggrad og stå i mot kravene hennes. Synes hun ikke du gjør tingene bra nok i ditt eget hjem, stenger du døren for henne.

[AnonymBruker]

Det er ditt hjem. Nå er allerede avtalen i boks, selv om ikke du bestemte. Jeg hadde på pure laget noe annet til middag. Rett og slett for å vise at du bestemmer selv. Man lager også noe man ønsker å servere selv, basert på hva man er god på. Men lag selvsagt noe du vet de liker. 

Rommet hadde jeg ikke vist. Om hun maser, så sier du at rommet er privat og ikke helt ryddig. Maser hun mer, så kan du bli merkbart irritert. Ingen skal få bestemme at de skal se, og rommet skal dere ikke oppholde dere i, så det kan fint være litt rotete. 

Anonymkode: a2951...fdf

[AnonymBruker]

30 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg har en bror. Men tror hun behandler han sånn også.

Anonymkode: 20ff8...566

Det er tydeligvis moren deres som "bare" er sånn som hun er, og det er ikke bare-bare. Det er forferdelig slitsomt å ha sånne sjefete familiemedlemmer, mitt beste råd er å være mer "ego" og gjøre ting mer på sin egen måte, ikke adlyde alle kommandoer.

Anonymkode: 02684...a31

[AnonymBruker]

23 hours ago, AnonymBruker said:

Hun har også bestemt at jeg må vise fram soverommet mitt kun fordi jeg har ommøblert der. (...) jeg har jo bare flyttet på senga og en kommode

Anonymkode: 20ff8...566

Du kan legge ut med å slutte å broadcaste at du har flyttet på senga og en kommode, fordi hvorfor i alle dager trenger moren din vite om dette!? 

Anonymkode: 1bcf5...3db

[AnonymBruker]

Jeg bare nevnte det i farten en gang.

Anonymkode: 20ff8...566

[AnonymBruker]

Du må finne dine egne «triks» for å håndtere henne. 

Jeg har kritiske foreldre selv, og jeg håndterer dem ganske ulikt basert på hva det er som er problemet. Min far får lite detaljer, for dess mer detaljer han får, dess mer kan han kritisere. Gir kun informasjon i brede strøk, og gjerne såpass sent ute at det ikke kan gjøres noe med lenger. Min mor får «forvarsel», for hun antar alle er som henne og kan ikke skjønne at noen tenker annerledes — så da sier jeg ifra på forhånd om hva jeg kommer til å gjøre før hun rekker å «anta» noe.

Når moren din feks har bestemt besøksdag på forhånd, så kan du svare at du skal sjekke om det passer og komme tilbake til henne. Når hun  sier hva du skal servere, kanskje du bare kan svare hmmm skal tenke på det/finner nok på noe som passer/får se hva det blir til. Altså ikke en direkte avvisning, men ikke noe som kan gi forventninger om at du faktisk kommer til å følge oppfordringen heller. Du hører hva hun sier, men hun må dessverre forholde seg til deg som et likestilt voksent menneske. 
 

Noen ganger må du nok bare si nei, dog. Som når hun sier du skal vise frem soverommet? Le det bort. Du trodde hun spøkte, for ingen voksne mennesker viser da frem soverommene sine. Nei, det kommer nok ikke på tale. Få det til å virke latterlig. For det er det jo virkelig. 

Anonymkode: b89b9...44f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Du må finne dine egne «triks» for å håndtere henne. 

Jeg har kritiske foreldre selv, og jeg håndterer dem ganske ulikt basert på hva det er som er problemet. Min far får lite detaljer, for dess mer detaljer han får, dess mer kan han kritisere. Gir kun informasjon i brede strøk, og gjerne såpass sent ute at det ikke kan gjøres noe med lenger. Min mor får «forvarsel», for hun antar alle er som henne og kan ikke skjønne at noen tenker annerledes — så da sier jeg ifra på forhånd om hva jeg kommer til å gjøre før hun rekker å «anta» noe.

Når moren din feks har bestemt besøksdag på forhånd, så kan du svare at du skal sjekke om det passer og komme tilbake til henne. Når hun  sier hva du skal servere, kanskje du bare kan svare hmmm skal tenke på det/finner nok på noe som passer/får se hva det blir til. Altså ikke en direkte avvisning, men ikke noe som kan gi forventninger om at du faktisk kommer til å følge oppfordringen heller. Du hører hva hun sier, men hun må dessverre forholde seg til deg som et likestilt voksent menneske. 
 

Noen ganger må du nok bare si nei, dog. Som når hun sier du skal vise frem soverommet? Le det bort. Du trodde hun spøkte, for ingen voksne mennesker viser da frem soverommene sine. Nei, det kommer nok ikke på tale. Få det til å virke latterlig. For det er det jo virkelig. 

Anonymkode: b89b9...44f

Takk for tips 👍

Anonymkode: 20ff8...566

[Rhodiola]

Tråden er ryddet for latterliggjøring og siteringer av slettede innlegg.

Rhodiola, adm.