Jeg skammer meg over at jeg har gått opp i vekt….

[AnonymBruker]

Heisann.

Jeg er en kvinne i slutten av 20-åra som var på trivselsvekta før korona og tenkte ikke så mye hvordan jeg så ut.

Nå har jeg gått opp nesten 10 kilo og ansiktet mitt ser helt annerledes ut og magen står rett ut. Jeg er i øvre grense av normalvektig, men kler det veldig dårlig.

Jeg kvier meg for å dra ut og trene, for jeg er livredd for at de jeg kjenner skal kjøre forbi og lure på hva som har skjedd. Jeg har endret utseendet - de kiloene legger seg ikke bra.

Misunner dere kvinner som ikke får fettet på magen og i ansiktet, for jeg hater dette. Riktignok har puppene og rumpa blitt større, men det hjelper lite når man ikke føler seg vel.

Jeg kler rett og slett å være mellom nedre del og midt på normalvektskalaen. Guttene har trukket seg unna, får ingen blikk lenger eller noe. Kontra da jeg var 10 kilo mindre, da fikk jeg mer oppmerksomhet - og tro meg, dit skal jeg igjen  

Flere som ikke kler å være normalvektige i øvre del og ikke føler seg vel? Synes det er forferdelig å være så uheldig at fettet legger seg i ansiktet, for jeg kjenner ikke meg selv igjen. Føles noen ganger ut som om jeg er den eneste som sliter med dette…

Anonymkode: 277f2...614

[AnonymBruker]

Jeg er i samme båt som deg, i mitt eget hode i alle fall. Holder på å gå ned de siste 5 kg nå. Men tenkte bare jeg skulle si at hvis du vil gå ned kan du vente med treningen, for det er kostholdet som tar deg ned igjen. Men hvis du vil trene, kjør på! Ingen andre kommer til å tenke særlig over det uansett. Det du ser er ikke det andre ser ❤️

Anonymkode: 0513c...768

[AnonymBruker]

Synd dere er så overfladisk. Må være kjipt å ha det slik. 

Anonymkode: 54e94...e65

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Synd dere er så overfladisk. Må være kjipt å ha det slik. 

Anonymkode: 54e94...e65

Ja, det er veldig kjipt. Er vel i hovedsaker veldig usikker på meg selv, heller enn overfladisk. Skulle gjerne sluppet disse tankene, men det er lettere sagt enn gjort. 

Anonymkode: 0513c...768

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg igjen! La også på meg en del i løpet av pandemien når gruppetreningene jeg deltok i var stengt. Ga litt opp. Mindre bevegelse og mer mat. 

Jeg tenkte at jeg hadde to valg:

- Å akseptere at jeg hadde lagt på meg, akseptere at kroppen var større. Og jobbe med det mentale rundt det.

- Å legge all innsats på å gå ned til trivselsvekten igjen.

Prøvde det første fordi jeg trodde det ville være det letteste. Men da jeg stod foran speilet og enten ikke kom inn i, eller hadde en mage som ikke så bra i, favorittkjolene mine, så tenkte jeg at jeg velger heller å ta kampen mot kiloene. Å "akseptere vektoppgangen" viste seg å faktisk være det vanskeligste valget. Jeg blir aldri fornøyd med sånn jeg ser ut nå forstod jeg.  

Har nå telt kalorier siden januar, begynt på trening i senter igjen, og i tillegg lagt til en fast gåtur eller joggetur hver dag etter jobb. Noe som har gitt resultater. Har gått ned 7 kg på 5 måneder, så streng har jeg ikke vært, og har litt igjen til jeg er i mål. Og ser fram til sommeren med en kropp som er min igjen. Livet er for kort til å ikke være på den vekten man trivs med. 

Anonymkode: 519f5...88d

[AnonymBruker]

Jeg legger også uheldig på meg. Er i øvre del av normalvektig, og kler det ikke. Får dobbelthake og mage, ansiktet mitt får en helt annen form.. Eneste positive er at rompa har blitt større 🤦‍♀️ Skal ned 6-7kg. 

Anonymkode: 0feb2...3f6

[AnonymBruker]

Forstår deg godt. Jeg får trillrundt ansikt med dobbelthake og rosebukselår med BMI rett under 25. Trives mye bedre 6-7 kilo lettere. 

Anonymkode: 6a133...9ab