Eksmann og kjæresten hans gikk fra hverandre

[AnonymBruker]

Jeg leser så mye om "frustrerte" stemødre her inne, og jeg er mammaen som sitter på andre siden.

Jeg og min eksmann gikk fra hverandre for noen år siden, og jeg må si jeg er veldig glad for å være kvitt han. Eksmannen fant seg veldig raskt en ny dame, og de flyttet sammen etter noen mnd.
Vi har to barn sammen, en som var knapt to år da vi skilte lag og en i skole alder.
Han minste har vært mye på sykehuset, og det er jeg som har bodd der sammen med han. Han er frisk nå, men jeg er selvfølgelig ekstra påpasselig med han etter de traumene vi har opplevd sammen.

Da vi gikk fra hverandre ble det ikke satt opp noe meklingsmøte (pga covid), for samværsfordeling. Noe som skapte konflikter. Jeg ønsket mekling, men han ønsket ikke det. Det gikk så langt at jeg måtte nekte han samvær med minste for at han gikk med på mekling.

Vi fikk satt opp en samværsavtale, som var lagt opp for en gradvis endring.  Under mekling kom det frem at det ville være enklere å få til mer samvær om han flyttet nærmere skolekretsen til barna.

Jeg har de siste årene egentlig hatt minst mulig å gjøre med min eksmann. Vi har et forholdsvis godt forhold til hverandre, og gjør ting sammen med barna. Drar til fornøyelsesparker sammen, feirer bursdager og tildels små høytider sammen. Men utenom det så er det ikke noe kontakt.

Nå har altså eksmannen og kjæresten hans gått fra hverandre, og jeg får vite at jeg har mye av skylden for det. Jeg har aldri møtt dama.
Men jeg har vist vært skyld i at det har vært mye drama der, blant annet fordi vi hadde konflikt med samvær før vi kom oss til mekling. Jeg har vært skyld i at han har villet flytte nærmere, og tatt mye av tiden hans fordi vi har gjort ting sammen med barna.
Så hun ser på det som om det er min skyld for at det ikke fungerte mellom dem. 

Jeg synes det er veldig rart å få skylden for at det ikke fungerte mellom dem. Når man går inn i et forhold til en mann med barn, så må man vel skjønne at det vil oppstå konflikter om samvær og andre forhold som har med barna å gjøre. Man vil jo bare det beste for barna sine, og det er jo ikke alltid man er enige der - er jo en grunn for at man ikke fungerte sammen som et par.
Det vil jo alltid være en ekskone der, som han må forholde seg til.

Anonymkode: 59677...b59

[enkefru]

Ja, ok... 

[AnonymBruker]

Du er jo mer sammen med X enn det som er vanlig. Er det du som styrer og bestemmer over «familie aktivitetene» og at dere da skal være sammen, eller gjør du og far det i fellesskap? Får hans nye dame være med på de aktivitetene?

Sier ikke at det er feil at begge foreldrene er sammen med barna samtidig, men det kan ikke være en greie styrt av deg. 

Anonymkode: b692a...eeb

[AnonymBruker]

Bursdagsfeiring med kun foreldre og en 2+-åring skjønner jeg. Men det må være vanskelig å date en som er forelder og aldri få lov til å møte den andre forelderen, samtidig som foreldrene har mye familietid sammen der ny partner ikke er invitert, en flytter for å få til samvær etc. 

Anonymkode: 0271a...574

[AnonymBruker]

Det naturlige er jo å tenke på en ny voksenperson som en ressurs man kan spille på. En som kan være der for den eldste når du må ofre tid på den yngste. og ikke meg-meg-meg hele tiden, som foreldre flest later til å tenke (at du tenker at du skal være mer kontrollerende ovenfor den yngste fordi hen har vært gjennom en traumatisk barndom er meg helt på bærtur! Du skylder det barnet å være ekstra tilretteleggende for dets egenutfoldelse).

Jeg håper uansett at dre nå har en god plan for at ungene kan fortsette kontakten med damen. Hun er en del av deres liv, en person dere voksne påførte dem. Liker de henne legger dere (gitt at dere liker ungene) til rette for samvær.

Anonymkode: c1c9c...c2a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Du er jo mer sammen med X enn det som er vanlig. Er det du som styrer og bestemmer over «familie aktivitetene» og at dere da skal være sammen, eller gjør du og far det i fellesskap? Får hans nye dame være med på de aktivitetene?

Sier ikke at det er feil at begge foreldrene er sammen med barna samtidig, men det kan ikke være en greie styrt av deg. 

Anonymkode: b692a...eeb

Det er faktisk alltid far som foreslår aktiviteter. Jeg har vært veldig skeptisk til det, og ville ikke være med på det i starten - for å få etablert mine egne tradisjoner. 
 

Jeg har aldri møtt den nye dama, så hun har jo aldri vært med oss på noe. 
 

TS

Anonymkode: 59677...b59

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det naturlige er jo å tenke på en ny voksenperson som en ressurs man kan spille på. En som kan være der for den eldste når du må ofre tid på den yngste. og ikke meg-meg-meg hele tiden, som foreldre flest later til å tenke (at du tenker at du skal være mer kontrollerende ovenfor den yngste fordi hen har vært gjennom en traumatisk barndom er meg helt på bærtur! Du skylder det barnet å være ekstra tilretteleggende for dets egenutfoldelse).

Jeg håper uansett at dre nå har en god plan for at ungene kan fortsette kontakten med damen. Hun er en del av deres liv, en person dere voksne påførte dem. Liker de henne legger dere (gitt at dere liker ungene) til rette for samvær.

Anonymkode: c1c9c...c2a

Ungene vil nok ikke få noe samvær med damen. Hun har sagt at hun ikke kan fordra barna. 

Anonymkode: 59677...b59

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

så må man vel skjønne at det vil oppstå konflikter om samvær og andre forhold som har med barna å gjøre. Man vil jo bare det beste for barna sine

Hva er det jeg leser?? 😱😱😱

Om man vil det beste for barna, så fokuserer man på samarbeide. Konflikter hører heldigvis til unntakene :-(

Men siden hun uansett ikke kunne fordra ungene deres så er det vel bra at det ble slutt, så da spiller det vel ingen rolle at hun mener at det var din feil? Dere høres ut som kranglefanter hele gjengen 😱 Om du og far knapt har kontakt, skjønner jeg uansett ikke hvorfor dere skal feire høytider sammen og gå på tivoli sannen? Høres utrolig merkelig ut. Da burde dere heller konsentrere dere om å få normal kontakt til vanlig.

Anonymkode: 7e1ae...3fb

[AnonymBruker]

Kan hun ikke fordra barn, og blir sammen med en mann som prioriterer sine barn, så ville det jo aldri gått uansett. Men det er jo ikke din feil. Det er faktisk hennes feil, hun burde jo aldri gå inn i forhold med en mann med barn.

Anonymkode: 5571f...f82