Samboer vil ha hund men ikke jeg

[AnonymBruker]

Samboer vil ha hun men jeg orker ikke hund lenger. 
 

vi har fått barn sammen og skal snart få barn nummer to. Hunden vår får ikke turer og vi har heller ikke mye tid til henne lenger. Jeg kjenner at det er slitsomt med hunden og jeg ønsker og fokusere på barna våre og ikke hunden. Samboer ønsker og ha henne videre siden han har hatt henne siden hun var baby. Hun griner hele tiden og «klager» konstant. Jeg var veldig veldig glad i henne før og gikk mye turer med henne. Nå synes jeg det er ufattelig slitsomt ettersom hun trekker i båndet, bjeffer og alltid er høylytt. 
hun har alltid vært slik, men nå er det nok kjenner jeg. Og spesielt med baby på tur, gravid og alt. Samboer jobber i tillegg i Nordsjøen og jobber også når han er hjemme, så tid med hunden er liten. Derfor blir igjen hun mest mitt ansvar. Jeg går derfor rundt med konstant dårlig samvittighet, er sliten og lei. Jeg har forsøkt og spørre om vi skal ha henne på deling med andre som ønsker hun på deltid, som ønsker å bruke tid sammen med henne, men dette er uaktuelt. 
 

hva hadde dere gjort? Misforstå meg rett. Jeg er veldig glad i henne og vi brukte mye tid sammen før, men nå kjenner jeg at det ikke er henne jeg vil bruke energien jeg har på sammen med, men babyene mine som krever mye. Eldste barn er 2 år og vi skal ha en ny gutt i august. 
jeg er også veldig klar over at det ikke bare er og kvitte seg med henne, for han er hun babyen hans og et familie medlem. Jeg kommer aldri til og få det forholdet med henne eller denne forståelsen siden jeg aldri har hatt dyr, men prøver og forstå akkurat dette. Men nå passer det ikke bra med hund lenger og livs situasjonen vår har endret seg. 
 

hjelp? 
 

 

 

Anonymkode: ea98d...f0c

[Carrot]

Jeg ville skjerpet meg, det er som å si at når barn nr to fødes blir barn nr en oversett fordi det er mer morro med nr to.. 

[Serafina.]

Kanskje dere kan få noen i nabolaget til å ta hunden med på tur en gang om dagen eller noen ganger i uka?

[AnonymBruker]

Ta deg sammen, hunden er den uskyldige og skal ikke lide for dette. Er det en grei rase kan dere jo også betale et par ungdom for å gå tur hver dag.

Er ikke alltid jeg har så veldig lyst til å gå tur med hunden jeg heller, men gjør det selvfølgelig fordet.

Anonymkode: 84409...bef

[AnonymBruker]

"Livs situasjonen har endret seg" - Som om det var tilfeldig at dere har 1 barn og 1 på vei? Dette er jo valgt. I tillegg har dere forsømt hunden i 2 år fra før? 

Fy så vondt. Stakkars hund er helt uskyldig i dette, og går og gråter og piper av lengsel og føler seg glemt. 

Sjekk om noen nabounger for eks kan gå tur innimellom, men syns dere skal skjerpe dere og være ansvarsfull og gode eiere. Dere er fortsatt hundeeiere. Du får fortelle partneren din at han får kutte ned på ting så han har tid til hunden sin så den ikke lider. Herregud.

Anonymkode: cceb9...5ac

[AnonymBruker]

Du må stå på og prioritere ungene dine. Fortell mannen at han må skjerpe seg og ordne med hunden dersom han vil beholde den. Det er ikke din jobb, op, så ikke finn deg i det. Barn/deg > hund. ❤️

Anonymkode: f4e9f...58a

[AnonymBruker]

Dette er den klassiske historien. Ungkar skaffer seg hund. Får samboer og etterhvert barn. Hunden blir glemt og senere omplassert.

Det skulle ikke vært lov å skaffe seg hund i 20-årene. 

Anonymkode: ac49a...7db

[AnonymBruker]

Dessuten er overskriften din veldig misvisende, den burde vært "jeg er lei av hunden og vil kvitte meg med den mens samboer vil heholde den" er mer riktig.. 

Anonymkode: 1ed3d...746

[AnonymBruker]

Syns du får unødvendig mye pes her. Typisk at mannlig samboer skaffer seg hund, kvinnen i forholdet får hovedansvaret, også er det hun som er skurken når hun blir lei av hunden hun aldri ville ha ansvar for.

Anonymkode: a6966...b36

[Carrot]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Dette er den klassiske historien. Ungkar skaffer seg hund. Får samboer og etterhvert barn. Hunden blir glemt og senere omplassert.

Det skulle ikke vært lov å skaffe seg hund i 20-årene. 

Anonymkode: ac49a...7db

Det er vel mer det at man går inn i et liv med hund med åpne øyne som TS gjorde, hunden var elsket osv osv - da burde man som menneske ikke være så avstumpet at man gikk lei.. Det er utrolig merkelig at voksne mennesker kan være slik og ha en sånn bruk og kast mentalitet overfor noen som er fullstendig avhengig av deg. For meg sier det noe om deg som person.. 

[Sofakona]

Bare ikke la dette bli den typiske finn annonse.

Vi må dessverre kvitte oss med hunden våres da vi ikke har tid til den lenger og livs situasjonen våres har forandret seg

[AnonymBruker]

Livssituasjonen har endret seg. 
setter man barn på vent? Eller innser man at ting har forandret seg? Man blir eldre og gjerne vil ha barn? 
 

en baby krever mye fra mor de første mnd. Oppå dette er det er barn på to år som også krever mye kjærlighet. Dette barnet skal i barnehagen, hentes i barnehagen, lages middag gil og aktiviseres før det er stelle rutiner. Samtidig har man en baby som krever sitt og må ha mor hele tiden og amming. 
oppå dette har man en hund som krever oppmerksomhet, kjærlighet og tur. 
ja for mange funker dette super bra og man lever for den hunden, men det er ikke gitt at alle ønsker at når den 2 åe gamle babyen er i barnehage, og den nyfødte sover, at man ønsker og endelig prioritere hunden fremfor opprydning av matlaging, klesvask og renhold. Eller faktisk prioritere seg selv litt. 

Anonymkode: ea98d...f0c

[IDGAF]

Carrot skrev (23 minutter siden):

Jeg ville skjerpet meg, det er som å si at når barn nr to fødes blir barn nr en oversett fordi det er mer morro med nr to.. 

HUN skal skjerpe seg? Det var ikke hun som valgte å skaffe seg hund.

[AnonymBruker]

Carrot skrev (3 minutter siden):

Det er vel mer det at man går inn i et liv med hund med åpne øyne som TS gjorde, hunden var elsket osv osv - da burde man som menneske ikke være så avstumpet at man gikk lei.. Det er utrolig merkelig at voksne mennesker kan være slik og ha en sånn bruk og kast mentalitet overfor noen som er fullstendig avhengig av deg. For meg sier det noe om deg som person.. 

Forsåvidt enig i det du skriver, denne situasjonen er en av grunnene til at jeg aldri ville ha blitt sammen med noen som har hund. 
 

Forskjellen her er vel at i starten av forholdet tok mannen ansvaret for sin egen hund, ts kunne da ikke forutse at han kom til å dumpe det ansvaret på henne. Ikke alle er særlig glad i hunder. Er forskjell på å i nyforelskelsen rus tolerere at hunden er der (men mannen gjør jobben), og på å plutselig måtte ta alt ansvar for hunden samtidig som man har to små barn. 

Anonymkode: ac49a...7db

[Carrot]

IDGAF skrev (5 minutter siden):

HUN skal skjerpe seg? Det var ikke hun som valgte å skaffe seg hund.

Les igjen, de hadde hund før de fikk barn - hun elsket hunden før hun syns det ble "slitsomt" så joda, hun må skjerpe seg.. Man går ikke inn i et forhold med und uten å tenke seg om hvis han hadde hund før hun valgte et liv med han.. Det er ikke slik at de hadde barn og alt på plass og så fant han ut at han ville ha hund mot hennes vilje.. 

[Carrot]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Forsåvidt enig i det du skriver, denne situasjonen er en av grunnene til at jeg aldri ville ha blitt sammen med noen som har hund. 
 

Forskjellen her er vel at i starten av forholdet tok mannen ansvaret for sin egen hund, ts kunne da ikke forutse at han kom til å dumpe det ansvaret på henne. Ikke alle er særlig glad i hunder. Er forskjell på å i nyforelskelsen rus tolerere at hunden er der (men mannen gjør jobben), og på å plutselig måtte ta alt ansvar for hunden samtidig som man har to små barn. 

Anonymkode: ac49a...7db

Men TS skriver at hun likte hunden, hum lite gå tur med den, knytte seg til den - hun skriver ikke noe om at dette var hans hund alene, hun skriver derimot at hun har ombestemt seg og ikke vil ha den lengre fordi hun har endret mening.. 

[AnonymBruker]

Er veldig imot å få seg hund og så omplassere den selv, å få hund er et valg man må tenke igjennom 1000 ganger og man må bestemme seg for at hunden skal prioriteres uansett hva. Det gjør ikke samboeren din. Når han er på nordsjøen er det du som har ansvar for hunden. Når han også jobber når han har hjemme og ikke har energi(?) til å ta vare på hunden og barna sine så er det også hans problem. Hans hund, hans ansvar. Synes faktisk ikke du burde ha noe som helst ansvar for hunden om du ikke vil. Har selv to hunder og samboeren min har ingen ansvar for hundene. Jeg mater de, går tur med de, lufter de osv. han gjør det han også, men ikke noe jeg pålegger han, og det er alltid mitt ansvar at det er gjort. Ville faktisk i denne situasjonen gitt  han et ultimatum. Enten må han ta ansvar for egen hund eller så må den vøre borte i perioder/omplasseres permanent. 

Anonymkode: 22a55...90e

[Veggdyret]

Jeg synes problemet her er at mannen din jobber i Nordsjøen mens du går hjemme med et lite barn og er gravid, ikke hunden. Krev at han skaffer seg en 8-16-jobb på land. Så kan dere bytte på, en går tur med ungen og en med hunden. 

[Hactar]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Jeg har forsøkt og spørre om vi skal ha henne på deling med andre som ønsker hun på deltid, som ønsker å bruke tid sammen med henne, men dette er uaktuelt. 

Jeg mener at din mann ikke kan påberope seg vetorett på en slik løsning, når han overlater ansvaret til deg store deler av tiden. Enten må han ta mer av jobben med hunden sin selv, eller så må han finne andre løsninger som gjør at belastningen på deg minker.  

[AnonymBruker]

Hactar skrev (2 minutter siden):

Jeg mener at din mann ikke kan påberope seg vetorett på en slik løsning, når han overlater ansvaret til deg store deler av tiden. Enten må han ta mer av jobben med hunden sin selv, eller så må han finne andre løsninger som gjør at belastningen på deg minker.  

Hun som burde ha vetorett faktisk som går hjemme med ungene og hunden. Såå enig med deg  

Anonymkode: 22a55...90e