Hun bør gå bort til han for å avklare, ikke sant?

[AnonymBruker]

Jeg har ei venninne som overtenker. Hun har egentlig god selvfølelse. Men føler seg for fort avvist av en mann hun liker nå, uten å være det mener jeg.

Han karen er åpen om at han er angst. Det er tidvis hemmende for han sosialt.. Noen ganger sier han hei, men ikke mer. Andre ganger holder han en samtale gående lenge. Dette har ikke noe med venninna mi å gjøre såklart.

Hun spurte om han ville ta en kaffe i morgen, i forrige uk. Han sa at det kan de gjøre, avtalte tid og sted. Men Jan kom ikke. Siden har hin ikke sett han, før i morgest. Hun var innom en kafé for å kjøpe noe før jobb. På tur ut så hun mannen, han sart og leste avis, så ikke opp. Så hun sa ikke hei eller noe. Og føler seg avvist.

Hjelp! Jeg mener hun skulle sagt hei til han. Og gjerne "du dukka ikke opp den dagen?" mens hun smilte. Om ikke han nevnte noe om det først. Og så bare vurdere ut ifra svaret om han er interessert, men noe kom i veien etc. Eller om han ikke er interessert, da bør han jo være ærlig. Han har jo såpass angst at han kanskje følte for å ikke ta den kaffen, det kan hun bare ikke ta personlig! Og er det sånn, så må hun jo høre med han, for å finne ut.

Mens hun selv mener at hvis ikke han sier verken hei eller noe mer til henne først heretter, så snakker hun ikke med han. Greit nok om de har øyekontakt, men han fort ser bort. Men han hadde nesa i en avis!

Han har ikke sosiale medier, venninna mi gir aldri bort sitt tlf nr, dermed kunne han ikke varsle om ikke kom den dagen. Jeg synes de hadde passa så godt sammen, og river meg litt i håret nå...

Anonymkode: 2d901...d45

[AnonymBruker]

Gir ikke bort telefonnummeret sitt til folk hun gjør avtaler med en gang? Ja, da kan hun jo takke seg selv for at hun ikke får beskjeder og sånt.

Hun får gi han telefonnummeret sitt før en ev ny avtale da. 

Anonymkode: fecea...f9a

[Sirah]

Det kan jo ha kommet en million grunner i veien for at han ikke dukket opp til kaffen. Om han ikke hadde noen måte å kontakte venninnen din på, så må hun jo nesten takke seg selv? 

Her burde hun gått bort og sagt hei og tatt det derfra. Han satt med trynet ned i en avis, så han henne?

[Veggdyret]

De virker ikke spesielt interessert noen av dem, så kanskje du skal roe ned Kirsten Giftekniv-oppførselen litt?

(HUN kunne tatt kontakt med ham, HAN kunne lagt seg i selen for å få videreformidlet beskjed, for eksempel via deg, dersom han virkelig ønsket å date henne men bare ikke kunne komme den ene gangen.)

[AnonymBruker]

Sirah skrev (5 minutter siden):

Det kan jo ha kommet en million grunner i veien for at han ikke dukket opp til kaffen. Om han ikke hadde noen måte å kontakte venninnen din på, så må hun jo nesten takke seg selv? 

Her burde hun gått bort og sagt hei og tatt det derfra. Han satt med trynet ned i en avis, så han henne?

Det er jo han som valgte å ikke dukke opp. Og han valgte å ikke kontakte henne. (Han kan jo spørre noen om nummeret hennes? Finne henne på some? Gjøre en innsats!)

Og han som så velger å ikke hoppe opp og beklage. 

Og «han har angst» er en årsak til at han sliter med enkelte ting. En diagnose er aldri og kan aldri være en god grunn til dårlig adferd. Velger han å si «min diagnose tillater meg å behandle folk dårligere enn folk uten diagnose» så er han ikke egnet for forhold. Da har han en jobb å gjøre med egen psyke først. Adferd er et valg. 

Anonymkode: 3e985...5ae

[AnonymBruker]

Han har tidvis angst? Og han kunne ikke kontakte henne når han var ute av angsten for å beklage seg? Ja, da skjønner jeg venninnen din godt. Hun er vel ikke SÅ vanskelig å finne?

Anonymkode: e82b4...0f0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Gir ikke bort telefonnummeret sitt til folk hun gjør avtaler med en gang? Ja, da kan hun jo takke seg selv for at hun ikke får beskjeder og sånt.

Hun får gi han telefonnummeret sitt før en ev ny avtale da. 

Anonymkode: fecea...f9a

Ikke sant, hun huska det ikke før seinere. Hun er så vandt med at folk tar kontakt på Facebook, hun finns ikke på 1881 osv.

 

Sirah skrev (3 timer siden):

Her burde hun gått bort og sagt hei og tatt det derfra. Han satt med trynet ned i en avis, så han henne?

Enig! Tror ikke han så henne. Hun mener at han satt nært nok kassen til å høre at hun bestilte noe der, men han satt rett ved inngangen. Man skal ha ganske karakteristisk og høy stemme for å bli lagt merke til derfra mener jeg.

 

Veggdyret skrev (3 timer siden):

(HUN kunne tatt kontakt med ham, HAN kunne lagt seg i selen for å få videreformidlet beskjed, for eksempel via deg, dersom han virkelig ønsket å date henne men bare ikke kunne komme den ene gangen.)

Han vet ikke navnet mitt, jeg har ikke sett han på en stund. Hun er interessert, men redselen for at han ikke er interessert siden han ikke kom gjør at hun har en skikkelig sperre nå. Jeg har sagt at han ikke har noen måte å kontaktene på, og da er hun enig i en liten stund før hun får litt hetta igjen.

 

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Det er jo han som valgte å ikke dukke opp. Og han valgte å ikke kontakte henne.

Og han som så velger å ikke hoppe opp og beklage. 

Og «han har angst» er en årsak til at han sliter med enkelte ting. En diagnose er aldri og kan aldri være en god grunn til dårlig adferd. Velger han å si «min diagnose tillater meg å behandle folk dårligere enn folk uten diagnose» så er han ikke egnet for forhold. Da har han en jobb å gjøre med egen psyke først. Adferd er et valg. 

Anonymkode: 3e985...5ae

Han er ikke på some. Tror ikke han så henne på kafeen. Ingen av dem tenkte vel på nr da hun spurte.

Synes ikke han har oppført seg dårlig stakkars😏

 

Nå spørte hun nettopp om hva hun laidback og careless kan si til han hvis hun ser han. "Hei!😊 Du dukka ikke opp den dagen?" er da kurant? Så svarer han utifra det. Så kan hun jo si det var dumt av henne å ikke gi nr for å avlyse/reavtale etc. Right??

Anonymkode: 2d901...d45

[MizzVic]

Han vet ikke navnet ditt?

Så du kjenner han ikke overhodet?

Men mener han og venninna di er supergod match?

Og venninna di kan ikke gi han tlf nr sitt??

 

 

[AnonymBruker]

MizzVic skrev (1 minutt siden):

Han vet ikke navnet ditt?

Så du kjenner han ikke overhodet?

Men mener han og venninna di er supergod match?

Og venninna di kan ikke gi han tlf nr sitt??

Etternavnet mener jeg, så han får ikke evt søkt opp meg heller.

Er ikke så uvanlig å presentere seg kun med fornavn i endel anledninger.

Hvis det blir mer snakk mellom dem så gir hun såklart nr. sitt til han.

Anonymkode: 2d901...d45

[MizzVic]

De bør få hverandres tlf før de går på date hvertfall.

[Sirah]

AnonymBruker skrev (På 31.5.2022 den 10.26):

Det er jo han som valgte å ikke dukke opp. Og han valgte å ikke kontakte henne. (Han kan jo spørre noen om nummeret hennes? Finne henne på some? Gjøre en innsats!)

Og han som så velger å ikke hoppe opp og beklage. 

Og «han har angst» er en årsak til at han sliter med enkelte ting. En diagnose er aldri og kan aldri være en god grunn til dårlig adferd. Velger han å si «min diagnose tillater meg å behandle folk dårligere enn folk uten diagnose» så er han ikke egnet for forhold. Da har han en jobb å gjøre med egen psyke først. Adferd er et valg. 

Anonymkode: 3e985...5ae

Vet vi at de har felles bekjente som han kunne fått nummeret av da? Og mannen var vel ikke på SoMe? Det var vel litt av problemstillingen her. Og så han henne der han satt og leste avisen?

Ellers er jeg helt enig i det siste du skriver.

[AnonymBruker]

Sirah skrev (2 timer siden):

Vet vi at de har felles bekjente som han kunne fått nummeret av da? Og mannen var vel ikke på SoMe? Det var vel litt av problemstillingen her. Og så han henne der han satt og leste avisen?

Ikke felles bekjente som han har kontakt med uten å fysisk gå til de stedene hun og de hun henger med henger. Han så henne mest sannsynlig ikke på kafeen den dagen.

Han har ikke bodd her så lenge, ikke naturlig å veksle nr til tross for at han ikke er på sosiale medier. Det er jo helst der kontakt skjer.

Anonymkode: 2d901...d45

[AnonymBruker]

Vet du hvis han sliter så mye psykisk at han ikke engang klarer å møte til en avtale så hadde jeg faktisk bedt venninnen min finne en annen. Han er sikkert snill og grei og alt det der, men det er ikke bare bare å være sammen med en som sliter veldig psykisk(hvis han gjør det), så da hadde jeg ønsket at venninnen min finner en som kan gi henne stabilitet i livet.

Anonymkode: 8653e...203

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Vet du hvis han sliter så mye psykisk at han ikke engang klarer å møte til en avtale så hadde jeg faktisk bedt venninnen min finne en annen. Han er sikkert snill og grei og alt det der, men det er ikke bare bare å være sammen med en som sliter veldig psykisk(hvis han gjør det), så da hadde jeg ønsket at venninnen min finner en som kan gi henne stabilitet i livet.

Anonymkode: 8653e...203

Ingen vet hvorfor han ikke dukket opp. Kan jo være han måtte jobbe ekstra, ble syk, hva som helst.

Anonymkode: 2d901...d45

[AnonymBruker]

Det spiller ingen rolle hvor mye angst du har - har du en avtale du ikke kan dukke opp til, sier du ifra. Å bare ikke dukke opp er utrolig dårlig gjort med mindre du typ havnet på legevakten eller noen døde. 

Og før alle gjenger seg på meg og sier at jeg ikke vet hva jeg snakker om...
Jeg er uføretrygdet, blant annet på grunn av ekstrem sosial angst. Jeg vet absolutt hva jeg snakker om. Jeg kan få det for meg at alle hater meg og at jeg bare plager folk dersom jeg tar kontakt for å avlyse noe jeg er sikker på at de ikke egentlig ville gjøre sammen med meg - og likevel sier jeg ifra. "Unnskyld, men jeg kan ikke komme i dag."

Jeg har sagt ifra selv til de jeg IKKE har vært interessert i, bare fordi man skylder folk å ikke stjele tiden deres slik. 
Han fyren her er møl - han skylder på angsten sin fordi han er for feig til å innrømme at han ikke er interessert.

Eneste, og da mener jeg eneste unntaket for alt dette er dersom han har inneslutta autisme. I så fall ville jeg rådet venninnen til til å trå ekstremt varsomt, for uansett hvor interessert fyren måtte være, er det sannsynlig at hele forholdet til ham vil være prega av å aldri helt "komme gjennom". 

Anonymkode: 48fd7...1b5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Det spiller ingen rolle hvor mye angst du har - har du en avtale du ikke kan dukke opp til, sier du ifra.

Han hadde ingen måte å si ifra på.

Anonymkode: 2d901...d45

[exictence]

Har hun angst selv, og ikke holder avtaler? Er de like på den måten, passer de kanskje?

Men egentlig tror jeg at jeg ville vært skeptisk og ikke interessert i en som ikke dukket opp på en avtale.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Ingen vet hvorfor han ikke dukket opp. Kan jo være han måtte jobbe ekstra, ble syk, hva som helst.

Anonymkode: 2d901...d45

Men det er fortsatt hans jobb og ta kontakt og forklare seg. Hun skal da ikke løpe etter han. Han finner en eller annen måte å kontakte henne på hvis han virkelig vil.

Anonymkode: 8653e...203

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Men det er fortsatt hans jobb og ta kontakt og forklare seg. Hun skal da ikke løpe etter han. Han finner en eller annen måte å kontakte henne på hvis han virkelig vil.

Anonymkode: 8653e...203

I ettertid kan han oppsøke diverse steder for å finne henne eller noen hun kjenner ja. Men er ikke det litt sært å lete henne opp?

Men ja, hvis de tilfeldigvis er på samme sted og han ser henne så bør han forklare seg. Det er jo det mest logiske.

Om han ikke gjør det, så synes jeg allikevel hun bør gå bort til han for å få dette ut av systemet sitt. Jo mer det kommer på avstand, desto mer slutter hun å tenke på det/han. Men det tar tid

exictence skrev (1 time siden):

Har hun angst selv, og ikke holder avtaler? Er de like på den måten, passer de kanskje?

Men egentlig tror jeg at jeg ville vært skeptisk og ikke interessert i en som ikke dukket opp på en avtale.

Litt generell angst ja. Og snev av sosial angst (ikke diagnose). Men hun er veldig punktlig. Kronisk redd for å komme for sent, så hun prøver alltid å være litt tidlig ute.

Anonymkode: 2d901...d45

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 31.5.2022 den 10.12):

Jeg har ei venninne som overtenker. Hun har egentlig god selvfølelse. Men føler seg for fort avvist av en mann hun liker nå, uten å være det mener jeg.

Han karen er åpen om at han er angst. Det er tidvis hemmende for han sosialt.. Noen ganger sier han hei, men ikke mer. Andre ganger holder han en samtale gående lenge. Dette har ikke noe med venninna mi å gjøre såklart.

Hun spurte om han ville ta en kaffe i morgen, i forrige uk. Han sa at det kan de gjøre, avtalte tid og sted. Men Jan kom ikke. Siden har hin ikke sett han, før i morgest. Hun var innom en kafé for å kjøpe noe før jobb. På tur ut så hun mannen, han sart og leste avis, så ikke opp. Så hun sa ikke hei eller noe. Og føler seg avvist.

Hjelp! Jeg mener hun skulle sagt hei til han. Og gjerne "du dukka ikke opp den dagen?" mens hun smilte. Om ikke han nevnte noe om det først. Og så bare vurdere ut ifra svaret om han er interessert, men noe kom i veien etc. Eller om han ikke er interessert, da bør han jo være ærlig. Han har jo såpass angst at han kanskje følte for å ikke ta den kaffen, det kan hun bare ikke ta personlig! Og er det sånn, så må hun jo høre med han, for å finne ut.

Mens hun selv mener at hvis ikke han sier verken hei eller noe mer til henne først heretter, så snakker hun ikke med han. Greit nok om de har øyekontakt, men han fort ser bort. Men han hadde nesa i en avis!

Han har ikke sosiale medier, venninna mi gir aldri bort sitt tlf nr, dermed kunne han ikke varsle om ikke kom den dagen. Jeg synes de hadde passa så godt sammen, og river meg litt i håret nå...

Anonymkode: 2d901...d45

Venninnen din er sær. Hvis han ikke har sosiale medier, og hun nekter å gi fra seg sitt nummer - da er det jo hennes egen feil. Men noen mennesker liker seg for godt i offerrollen. Synd hun ikke har mer selvinnsikt. 

Anonymkode: f3a50...256