Giftige relasjoner - min far innestengt med psykopaten

[AnonymBruker]

Jeg er bekymret for mine foreldre. Min mor har alltid vært usunt dominerende. Hun lider av en udiagnostisert narsissistisk personlighetsforstyrrelse. Vi kan ikke være med barna hos besteforeldrene. Grunnen er at livet blir unormalt når jeg er hos mine foreldre. Beskyldninger fra narsissisten. Kjefting, gråting og manipulering. Slamring med dører. Nå har hun overbevist min far om at hele resten av familien er "slem". Han har selv bestemt å bo med denne kvinnen. La seg dominere og manipulere i år etter år. Hvorfor blir slike folk værende i disse relasjonene? Jeg er bekymret for hva som skal skje, ettersom de blir eldre. Ville jo gjerne ha hjulpet med praktiske ting nå som helsen deres begynner å svikte. Jeg har annen familie som bor i nærheten av mine foreldre, men vi har aldri snakket åpent om dette. Jeg tror ikke de forstår hvor ille fatt det er med min mor. Har også vært bitter på resten av min familie, da jeg føler at mine tanter, onkler og besteforeldre har vært tilretteleggere for min mors omsorgssvikt. De andre bare glatter over, og later som at problemet ikke eksisterer. Hva bør jeg gjøre? Bare ignorere hele problemet? Bør jeg ringe kommunen og forklare at jeg ønsker å være til stede som en ansvarlig pårørende, men at de dessverre lider av min mors personlighetsproblematikk?

Anonymkode: bfbf1...016

[AnonymBruker]

Jeg ville forsøkt å svare seriøst hvis du hadde droppet å diagnostisere henne. Dette er ikke ditt fagfelt, og når ingen andre har satt diagnosen skal ikke du gjøre det heller. 

Anonymkode: 38052...ca5

[AnonymBruker]

Du kan jo dra uten barna? Hva krangler hun om dA?

Anonymkode: faffe...629

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg ville forsøkt å svare seriøst hvis du hadde droppet å diagnostisere henne. Dette er ikke ditt fagfelt, og når ingen andre har satt diagnosen skal ikke du gjøre det heller. 

Anonymkode: 38052...ca5

Vanskelig for meg å la være å diagnostisere, siden hun faktisk gjorde min barndom til et hælvette. Jeg har kommet meg videre, og jeg forsøker å ikke være bitter. Det at jeg har kunnet diagnostisere henne, har hjulpet meg til å akseptere ting slik de er. Så kan jo alle som vokste opp i trygge hjem fordømme meg for at jeg kommer med diagnosemerkelapper. Men jeg hadde behov for å analysere dette, for å komme meg ut av det. Forventer ikke at noen skal forstå dette, med mindre dere har samme erfaringer selv.

Anonymkode: bfbf1...016

[AnonymBruker]

Altså denne diagnosen på din mor. Hvem har satt den? 

Anonymkode: b4dcc...7ab

[AnonymBruker]

Hva om moren din har rett? 
 

Kanskje er familien problemet?

Anonymkode: e570b...c06

[Gjest BethD]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Altså denne diagnosen på din mor. Hvem har satt den? 

Anonymkode: b4dcc...7ab

Udiagnostisert står det!

[Gjest BethD]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hva om moren din har rett? 
 

Kanskje er familien problemet?

Anonymkode: e570b...c06

Ja disse kommentarene er virkelig beviset på hva vi som har levd med narisssister må forholde oss til! 
Dette er grunnen for at vi ikke sier noe!

 

Til Ts,så vil jeg råde deg til å melde deg inn i gruppa på Facebook.  Husker ikke hva den heter men du søker så kommer den opp! Der er det mange med gode råd !

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Altså denne diagnosen på din mor. Hvem har satt den? 

Anonymkode: b4dcc...7ab

Ts. Som helt sikkert ikke er psykolog. Jeg er så lei av alle narsissist-diagnosene jeg ser her på KG, det er tydeligvis våre dagers «psykopat». Er det så viktig å sette en diagnose man ikke er kvalifisert til å sette? Holder det ikke å spørre seg selv, har jeg/andre en bra relasjon med denne personen?

Anonymkode: 38052...ca5

[Gjest BethD]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Ts. Som helt sikkert ikke er psykolog. Jeg er så lei av alle narsissist-diagnosene jeg ser her på KG, det er tydeligvis våre dagers «psykopat». Er det så viktig å sette en diagnose man ikke er kvalifisert til å sette? Holder det ikke å spørre seg selv, har jeg/andre en bra relasjon med denne personen?

Anonymkode: 38052...ca5

Om du ikke har opplevd det, så hold kjeft. 

[AnonymBruker]

BethD skrev (34 minutter siden):

Om du ikke har opplevd det, så hold kjeft. 

Jeg er TS. Takk for denne ❤️

Anonymkode: bfbf1...016

[Carrot]

Egosime, selvsentrerthet, dominans, sterk personlighet, sta - det er mange trekk som hos enkelte virker som en diagnose. Kanskje  var ikke moren din en kjærlig person, kanskje var hun streng og dominerende - men det at du hadde en oppvelst du opplever som vanskelig trenger ikke bety at hun er psykisk syk. 

Har du fått hjelp til å bearbeide oppveksten din? Du sier du har "kommet over det" men du har jo tydeligvis ikke det.. 

[AnonymBruker]

Jeg er TS. Jeg hadde ikke tenkt at man skulle stille spørsmål ved selve grunnlaget for mitt spørsmål. De som ønsker å svare må altså akseptere forutsetningen, som er at min mor er en personlighetsforstyrret kvinne som bruker tvang, fysisk vold, psykisk vold og en rekke manipulasjonsstrategier. Hvis dere ikke tror at slike personer finnes, så er dere heldige. Dere har levd i et beskyttet miljø. Kanskje hatt en lykkelig barndom. Da kan dere gå til andre tråder. Jeg er en overlever som har reparert meg selv. Trenger ikke hjelp fra et uvitenskapelig fag som psykologi. Psykolog er bare et annet ord for taskenspiller. Trenger ikke input på dette heller. Hvis dere mener psykologer er til hjelp, er dere kanskje en av de som har fått støtte i hue og rævva av "systemet". Kanskje hjelp til økonomien også. Dere er heldige og har brukt triksene. Jeg er en overlever som har klart meg selv, uten støtte fra andre enn meg selv og andre kloke mennesker med livserfaring, som har svart meg i tråder som denne 😄

Anonymkode: bfbf1...016

[AnonymBruker]

9 hours ago, AnonymBruker said:

Ts. Som helt sikkert ikke er psykolog. Jeg er så lei av alle narsissist-diagnosene jeg ser her på KG, det er tydeligvis våre dagers «psykopat». Er det så viktig å sette en diagnose man ikke er kvalifisert til å sette? Holder det ikke å spørre seg selv, har jeg/andre en bra relasjon med denne personen?

Anonymkode: 38052...ca5

Tja. Det sies at omtrent en prosent av befolkningen har streke narsisistiske trekk, og for en lekperson er det nok vanskelig å vite hvor grensen for å oppfylle diagnosekriterier går. Det er ingen tvil om at dette er et spektrum, og at reelle narsisster finnes. 

At de er så vanskelige å leve med at man får flere tråder om dem enn om "enkle" og gode mennesker, har jeg ingen grunn til å tvile på. Jeg synes altså ikke det er spesielt rart at det er en del tråder. 

Derimot er jeg enig i at man ikke skal slenge rundt seg med diagnoser. Akkurat når det kommer til narsissistisk personlighetsforstyrrelse vil jeg likevel tro de fleste ER udiagnostiserte; de opplever ikke selv at manipuleringen deres er er problem så hvorfor skal de oppsøke utredning? 

Om det gjelder personen i hi vet jeg ikke, men at slike tråder oppstår er ikke spesielt rart 

Anonymkode: b82d7...ee1

[AnonymBruker]

TS her. Rart at folk flest engasjerer seg så heftig når narsissisten heter Donald Trump eller Amber Heard. Når det er en vanlig familie som rammes,  får man nesten beskjed om å holde problematikken hemmelig. For meg som har stått i dette, mener jeg saker som de to nevnte bør føre til at folk som lever med gode relasjoner rundt seg, får øynene opp for at slike folk eksisterer, og for problemene de rammer sine nærmeste med. Den her som svarte at narsissister flest er udiagnostiserte, har rett. De vil ikke søke hjelp. De bryter ned de andre rundt seg, og kan gjerne skrike til en person de jar jobbet lenge med å bryte ned, at den personen skal "søke hjelp". Det er slik de snakker. Ikke fordi de ønsker det beste for noen, men de vil alltid nedvurdere og understykke de rundt seg. 

Anonymkode: bfbf1...016

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke hvorfor du får så mye pes for å betegne moren din som narsissist. Det er faktisk veldig få narississter som oppsøker helsevesen og psykolog for å få satt en diagnose på seg selv. De fleste narississter har ingen feil i sine egne øyner og kan selv misbruke emosjonelt/psykisk, slenge dritt, forvente at man er parat 24/7 og ofrer all ledig tid på dem , for det er en selvfølge. Man skal ikke bli provosert eller si noe tilbake for da er helvete løst. Jeg skjønte etterhvert at noe var alvorlig feil med min mor, hun ble slemmere og slemmere jo bedre jeg hadde det i livet mitt. Til slutt begynte jeg google og kom over artikler om narississme og alt er spot on. Interessen for narississme ble større for jeg ville forstå oppførselen hennes, jeg bestilte faglitteratur om narississtiske mødre. Har lest så mye om temaet at jeg nå ser alle mønstrene i oppførselen hennes. Jeg prøver å begrense kontakten til det minimale med moren min, dessverre er jeg i en situasjon der jeg ikke kan kutte henne helt. Og faren min var slik som din, en nikkedukke som hun kontrollerte på alle måter. Det er nok vanskelig å få faren din til å åpne øynene, når de aller fleste er innerst inne redd for narississten.

Anonymkode: bf522...889

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Jeg skjønner ikke hvorfor du får så mye pes for å betegne moren din som narsissist. Det er faktisk veldig få narississter som oppsøker helsevesen og psykolog for å få satt en diagnose på seg selv. De fleste narississter har ingen feil i sine egne øyner og kan selv misbruke emosjonelt/psykisk, slenge dritt, forvente at man er parat 24/7 og ofrer all ledig tid på dem , for det er en selvfølge. Man skal ikke bli provosert eller si noe tilbake for da er helvete løst. Jeg skjønte etterhvert at noe var alvorlig feil med min mor, hun ble slemmere og slemmere jo bedre jeg hadde det i livet mitt. Til slutt begynte jeg google og kom over artikler om narississme og alt er spot on. Interessen for narississme ble større for jeg ville forstå oppførselen hennes, jeg bestilte faglitteratur om narississtiske mødre. Har lest så mye om temaet at jeg nå ser alle mønstrene i oppførselen hennes. Jeg prøver å begrense kontakten til det minimale med moren min, dessverre er jeg i en situasjon der jeg ikke kan kutte henne helt. Og faren min var slik som din, en nikkedukke som hun kontrollerte på alle måter. Det er nok vanskelig å få faren din til å åpne øynene, når de aller fleste er innerst inne redd for narississten.

Anonymkode: bf522...889

TS her. Fint at du kjenner deg igjen. Jeg har også brukt mye tid på bøker og nettsteder. Det som jeg gjorde feil, var at jeg forsøkte kanskje i for mange år å være sammen med henne, for at hun skulle få sjansen til å endre mønster. Jeg gjentok at jeg ikke ville ha konflikt. Det viste seg at det var umulig å komme til enighet om hva som er akseptabel oppførsel. Jeg er bekymret for min far. Menn i den alderen. Det at han lever under forhold som vi ikke kan snakke om i den øvrige familien. Det er veldig synd at det skal være slik.

Anonymkode: bfbf1...016

[Michaelhe]

Jeg har sett folk som liker berg og dalbane forhold. Høyt støynivå og mye drama. Jeg har alltid antatt at det var fordi makeup-sex'en var så bra?

Selv liker jeg ro og fred.

[AnonymBruker]

Jeg synes det er synd at så mange reagerer på et par ord og ikke klarer å lese forbi de. Jeg har selv hørt fagfolk som har jobbet med problematikken si at det ofte er de som lever med det som ble kalt psykopater som vet nok til å diagnostisere det, De er ofte så flinke til å manipulere at de som ikke er utsatt ikke forstår hva som skjer.

Det er forferdelig vanskelig å være partner til et slikt menneske, og man blir nedbrutt over tid - så man mister seg selv. Ofte kan resultatet bli at man fremstår på en måte som gjør det lett for narssissisten å få andre til å tro at det er den utsatte som er gal. Det er også mange ofre som mister troen på seg selv og tror de ikke klarer seg alene. Eller de tror det er de selv som er gale - og da kan de bare stole på den andre sitt verdensbilde. Om du ønsker å forstå din far så kan det hjelpe å lese om Stockholmsyndromet. 

Det er også mange som lever i helseskadelige forhold som blir "fanget" i en situasjon hvor de prøver å ikke skape drama/utbrudd/straff. Om de prøver å sette grenser så fører det ofte lett til at det oppstår en så ubehagelig situasjon at de legger seg helt flate for å roe alt ned. Det fører lett til selvforakt og dårlig selvtillitt - fordi man kanskje føler man ikke fortjener annen behandling når man ikke klarer å stå i diskusjonen. Det er heller ikke uvanlig at man blir truet med at narssissisten skal ødelegge livet til både andre du er glad i og deg selv. At de skal sørge for at alle vet du er gal, at ingen kommer til å tro deg, at du blir ødelagt økonomisk, .... Har du allerede opplevd at du blir mistrodd om du spør om hjelp eller du tenker at du overdriver og at situasjonen ikke er så gal - så er det lett å tenke at det er sant. Det er en overlevelsesmekanisme som gjør at du bare sitter mer og mer fast.

Jeg er veldig usikker på hva du oppnår med å ringe kommunnen, men jeg synes det er flott at du er villig til å hjelpe når alderen og helsen tilsier at de trenger det. Håper du kanskje får noen bedre svar der fra noen med erfaring eller kunnskap.

Anonymkode: 1976e...5d2

[AnonymBruker]

BethD skrev (23 timer siden):

Om du ikke har opplevd det, så hold kjeft. 

Jeg har opplevd det. Var gift med en, det ble stilt diagnose. Jeg skjønner bare ikke hvorfor det er nødvendig for ikke-fagfolk å strø om seg med diagnoser de ikke er kvalifisert til å sette. Problemet blir ikke noe annerledes av at man setter en merkelapp på det.

Anonymkode: 38052...ca5