Gjest Gjest_bjørnen_* Skrevet 10. november 2005 #1 Skrevet 10. november 2005 Jeg har innledet et forhold til verdens fineste dame, hun er så utrolig snill og så utrolig meg, har langt pent hår og kropp som en gudinne selv om hun har 3 barn. Problemet er at hun i tilegg til 3 barn også har en mann! Jeg møtte henne igjennom jobben min og vi fant tonen raskt, mange felles interesser og følelser. Flørtingen begynte og bli til en kos som ble til et nuss osv. Vi har ikke ligget sammen, men jeg har fingret henne og hun sugd meg. Begge to har dårlig samvittighet og vi har bestemt at dette må slutte før vi går lengre. Saken er at jeg klarer ikke slippe taket og det gjør ikke hun heller, hun sier hun har en utrolig snill mann osv og at hun skulle ønske han ikke var det så hun hadde grunn til og gå fra han. Hun vil ikke pga ungene osv osv. Jeg vil gå, la henne forsette sitt liv men jeg klarer ikke da jeg er helt på knea her. Hun ringte når jeg var på jobb i sta og nærmest bønnfalt meg om ikke og sende meldinger i dag, jeg sier ja men 1 time etter får jeg meldinger av hu om at hun savner meg, er glad i meg, og ønsker jeg var der…prata med hu i sta og hun sier hun ikke klarer og bryte det tullet vi driver med alene, hun trenger hjelp av meg til og ikke ha kontakt , men jeg klarer ikke jeg heller! Jeg svarer og kommer med tåpelige spørsmål om uvesentlige ting. Jeg har aldri følt at noe har hvert så rett noen gang samtidig som jeg avskyr utroskap og falskhet, hun er bare så rett for meg liksom og hun sier hun føler det samme men at hun har ungene og tenke på og at hun har hele livet begravd hos han da hun har alt av venner og lignende fra de blei sammen. Hun har også lovt gud i gode og onde dager. Er så frustrert! Vi føler at dette er ment på en måte, vi bare forstår ikke helt hvordan siden hun er godt gift osv. hvordan kan vi føle dette så sterkt om dette ikke var meningen? hvorfor klarer ingen av oss og slutte selv om vi vet vi må? Jeg føler jeg brenner opp innvendig av lengsel samtidig som skyldfølelsen sitter i halsen og kveler meg.. Fikk melding nå om at hun må følge fornuften men vet at hun sender savner deg meldinger i kveld, at hun sender meg utrolige blikk i morgen og at hun gir meg et nuss neste gang ingen ser oss. Men vet også at hun aldri kan bli minn på ekte. Noen gode velmenende råd til en angrende synder som ikke vil slutte å synde?
Gjest Gjest Skrevet 10. november 2005 #2 Skrevet 10. november 2005 har hun en mann skal man holde seg unna. Er kua rørt så ikke melk den. ( kua er ikke ment som en fornærmelse mot kvinner bare så det er sakt )
Gjest Gjest Skrevet 10. november 2005 #3 Skrevet 10. november 2005 Prøv å tenke litt lenger frem... La oss si at hun går fra sin mann pga deg. Hvor lang tid tror du da det går før det stormende forelskelsen er over? Du får tre stebarn,lite tid alene med henne, aldri hennes førsteprioritet... Det er ikke sikkert ungene hennes liker deg, det er ikke sikkert du liker de. Det er ikke sikkert at din familie jubler over valget ditt heller. Med liten støtte av øvrig familie så kan ethvert forhold bli vanskelig. Mest sannsynlig så vil hun bli oppfattet som syndebukken av felles vennepar og sikkert miste mange venner.Det er heller ikke umulig at hun vil slite med samvittigheten overfor sin eks og sine barn. Tipper dere får hverdagen midt i trynet på under 6mnd. Helt seriøst,-hun er gift. Å si at du ikke klarer å holde deg unna er bare tull. Folk klarer det mest utrolige. Det går vel heller på at du ikke vil holde deg unna og at du tydeligvis lever i nuet uten tanke på KONSEKVENSENE,-både for deg, henne, hennes mann og ungene.
valentino Skrevet 10. november 2005 #4 Skrevet 10. november 2005 har hun en mann skal man holde seg unna. Er kua rørt så ikke melk den. ← Det er jeg helt uenig. Forhold avsluttes hver dag. Han må tenke på sin egen velvære også.
Gjest Gjest Skrevet 10. november 2005 #5 Skrevet 10. november 2005 Det er jeg helt uenig. Forhold avsluttes hver dag. Han må tenke på sin egen velvære også. ← ja,du høres jo sympatisk ut... Det er barn med i bildet og forholdet til hennes mann er ikke avsluttet. Men så klart bør han jo tenke på seg selv først. Egoismen lenge leve
Gjest Gjest Skrevet 10. november 2005 #6 Skrevet 10. november 2005 Og tenke først på seg selv.Er den største synd. Tenk på andre før deg selv. Det er ikke dinne føleser som teller. Det er en hel families føleser som du ødleger. Er du virkelig så kald at du kan ødelegge et ekstskap sån at vi får enda flere skilsmisse barn her i landet..?
Gjest Gjest_sinnataggen_* Skrevet 10. november 2005 #7 Skrevet 10. november 2005 Ja moral er noe dritt.........stjel, lyv og bedriv utroskap bare det føles riktig for en selv. Drit i om man tråkker over noen lik på veien
Gjest Gjest_bjørnen_* Skrevet 10. november 2005 #8 Skrevet 10. november 2005 ungene hennes elsker meg, jeg har unge selv og jobber med unger så jeg vet hva jeg går til. jeg prøver og tenke at hun er gift og ikke skal røres eller tenkes på, men det går ikke. enig i at når forelskelsen er over vil hverdagen komme fort og brutalt. om alle tenkte at man ikke skal røre pga en ring og et løfte så ville det ikke hvert mange skilsmisser her i norge. hipp hura for det men slik er ikke livet. det er mange tråder her inne som forteller om gifte kvinner/menn som forelsker seg på nytt, så hvorfor kan ikke hun? de fleste skilsmissebarn har det veldig fint og lider ikke, jeg ville hvert mer i barnas liv enn far er da han er mye borte.(jobbing,hobby og venner). føler meg så råtten men klarer ikke la være og svare henne eller noe.
Gjest Gjest Skrevet 10. november 2005 #9 Skrevet 10. november 2005 Og tenke først på seg selv.Er den største synd. Tenk på andre før deg selv. Det er ikke dinne føleser som teller. Det er en hel families føleser som du ødleger. Er du virkelig så kald at du kan ødelegge et ekstskap sån at vi får enda flere skilsmisse barn her i landet..? ← Eh ikke at jeg forsvarer utroskap, MEN er det bestandig det beste å bli? Har ikke mannen fortjent en kone som ikke er ham utro? Og hva er llegaLE grunner til en skilsmisse da? Over halvparten skiller seg! For barna er det vel revende likegyldig om det er pga forledres utroskap ( antar at foreldrene er voksne nok til å holde dette skjult for banra) eller at de rett og slett bare har vokst fra hverandre.
Gjest filosofia Skrevet 10. november 2005 #10 Skrevet 10. november 2005 Hm, mannen er mye borte sier du... stor fare for at du er trøst og tidsfordiv. Når det ordner seg med dem er du historie, slett ikke sikkert at han dumper dama når sannheta kommer ut. At ungene liker deg nå er ingen garanti for at de gjør det når du plutselig skal "ta over" pappas plass. Skjønt, jeg er nokså sikker på at du er ferdig når dama går lei.
Gjest Gjest Skrevet 10. november 2005 #11 Skrevet 10. november 2005 det er slett ikke sikkert at ungene hennes elsker(!) deg når de oppdager at du er grunnen til at ikke mamma og pappa bor sammen. Tror neppe dine nye svigerforeldre vil elske deg og eksmannen hennes vil nok sikkert ikke elske deg.... Det er faktisk litt relevant, for han vil alltid være en del av livet deres siden de har barn sammen. Han får du ikke fred for.
Gjest lurven Skrevet 10. november 2005 #12 Skrevet 10. november 2005 slutt å vær en egoist, syns du skulle avslutte nå, før det går lengre
Nabodama Skrevet 10. november 2005 #13 Skrevet 10. november 2005 Og tenke først på seg selv.Er den største synd. Tenk på andre før deg selv. Det er ikke dinne føleser som teller. Det er en hel families føleser som du ødleger. Er du virkelig så kald at du kan ødelegge et ekstskap sån at vi får enda flere skilsmisse barn her i landet..? ← Husk nå på hva dere pleier å si til/om damer som er i samme situasjon som denne mannen: -Det er ikke hans ansvar, det er ikke han som er gift!
Gjest Gjest_Tiril_* Skrevet 10. november 2005 #14 Skrevet 10. november 2005 Dama bør sette barnas beste foran sine egne lyster. LIGG UNNA!
Gjest lumina Skrevet 10. november 2005 #15 Skrevet 10. november 2005 MÅ si at det jeg reagerer mest på er "Ungene elsker meg" Eier denne dama så lite gangsyn at hun lar barna møte sin nye elsker???????
Xora Skrevet 11. november 2005 #16 Skrevet 11. november 2005 MÅ si at det jeg reagerer mest på er "Ungene elsker meg" Eier denne dama så lite gangsyn at hun lar barna møte sin nye elsker??????? Kan det KANSKJE være en grunn til at han kjenner ungene? Han sier han jobber med barn? Han kan være nabo eller noe.. Voldsomt så fordømmende folk ble her når det plutselig var en mann som er forelsket i en gift kvinne. Jeg har ikke noen gode råd egentlig.. Kanskje foreta deg ting i løpet av dagen som gjør at du ikke har tid å svare på sms'er hele tida? Fornuft og følelser henger dårlig sammen.
Gjest Gjest_bjørnen_* Skrevet 11. november 2005 #17 Skrevet 11. november 2005 jeg jobber med barn og det var pga det vi møttes. både hu og jeg vet at vi må slutte, vi bare vet ikke helt hvordan vi skal klare det.. jeg er blind og har ikke selvkontroll lengre føles det som, jeg mister jobben om dette kommer ut, jeg vil få et helvete uten like som vil koste mye blod om dette kommer ut så hvorfor kan jeg ikke styre meg? hvorfor er hun i minne øyne hverdt både jobb og blod?
Gjest Pjusk Skrevet 11. november 2005 #18 Skrevet 11. november 2005 Det er veldig lett å heve en dirrende moralsk pekefinger og lekse opp om ansvar og moral i slike situasjoner, men jeg tror at det må være grusomt vanskelig å komme i en slik situasjon for alle parter. En ting er om det bare hadde dreid seg om lyst og begjær. Noe annet er det vel når man selv prøver å kjempe i mot fordi man vet det er galt, men det er vanskelig da man er kjempeforelsket. Mitt eneste råd er å prøve å ta det rolig. Mange slike voldsomme forelskelser kan plutselig gå over pga. småting. ikke gjør noe overilt!
Gjest Gjest Skrevet 11. november 2005 #19 Skrevet 11. november 2005 ungå og se hverandre på en uke, om dere klarer. en dag vil hun ha dårlig samvitighet og da er det kansje rett tilbake til xn igjen? er du klar over hvor mye arbeid det er med 3 barn heltid? helt ok og jobbe med barn men du har fri kveld og natt, du får ikke det mer om de flytter inn. jeg ville prøvd lit hardere, en dag om gangen. lykke til
LilleBille Skrevet 11. november 2005 #20 Skrevet 11. november 2005 Vil man nok - kan man. Vi har alle valg - men av og til krever det litt å ta dem. I utgangspunktet er det jo hun som må ta valget - men er man redelig avslutter man et forhold før man begynner på noe nytt. Om hun synes det er greit med både og - er det vel ikke sikkert mannen hennes synes det - og han bør vel også tas med i betraktningen og få et valg.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå