Gjest gjesta Skrevet 10. november 2005 #1 Skrevet 10. november 2005 Er det fordi det er lettere å skille seg? Er det fordi man får barn før man er voksen nok til å vite hvem man vil leve sammen med? Andre grunner? Over alt er det Mine, Dine barn... Lurer på om det bare blir mer og mer fremover.. Bør man ikke lære av dette etterhvert?
Gjest gjest1 Skrevet 10. november 2005 #2 Skrevet 10. november 2005 Bør man ikke lære av dette etterhvert? ← Hva er det man skal lære..? Er dette en negativ utvikling synes du? Hvordan begrunner du det synspunktet i såfall?
Gjest Bellatrix Skrevet 10. november 2005 #3 Skrevet 10. november 2005 Lære og lære. Hva skal vi lære? Vi kan ikke tivnge folk til å fortsette i dårlige forhold/ekteskap fordi de har barn. Og man kan ikke nekte folk å finne seg nye partnere, heller ikke å få barn med ny partner.
Holly Hobbie Skrevet 10. november 2005 #4 Skrevet 10. november 2005 Det er vel ikke noen enkel forklaring. Men jeg er enig i traadstarters syn at det er en negativ ting.
Gjest Gjest Skrevet 10. november 2005 #5 Skrevet 10. november 2005 Det er jo ikke å se bort ifra at noen damer på død og liv skal ha barn med hver eneste type de er sammens med Det er jo liksom bekreftelsen på kjærligheten..til det ryker..så er det samme mølla med neste mann.
Gjest Bellatrix Skrevet 10. november 2005 #6 Skrevet 10. november 2005 Så det er bare kvinnens feil at det fødes barn og at livet til foreldrene går videre?
Gjest Gjest Skrevet 10. november 2005 #7 Skrevet 10. november 2005 Da jeg møtte min mann hadde han to barn fra før. Jeg hadde ett. Ingen av oss hadde vært gift. Så giftet vi oss og fik tre barn sammen. Er det noe å stusse på da? Flott at vi har funnet en å elske.
Gjest Bellatrix Skrevet 10. november 2005 #8 Skrevet 10. november 2005 Da jeg møtte min mann hadde han to barn fra før. Jeg hadde ett. Ingen av oss hadde vært gift. Så giftet vi oss og fik tre barn sammen. Er det noe å stusse på da? Flott at vi har funnet en å elske. ← Det er det jeg mener jeg også. Flott at dere har funnet hverandre. Ta vare på de barna som er, enten dere har de sammen eller ikke.
Gjest Gjest Skrevet 10. november 2005 #9 Skrevet 10. november 2005 Så det er bare kvinnens feil at det fødes barn og at livet til foreldrene går videre? ← Det er da kvinner som først og fremst står på barrikadene for å utvide familien Det er bare å lese diverste innlegg hvor damer nærmest er villig til å kutte ut hele gubben om han av en eller annen grunn nøler med å stifte familie
Gjest gjesta Skrevet 10. november 2005 #10 Skrevet 10. november 2005 Det er da kvinner som først og fremst står på barrikadene for å utvide familien ← Psst! Den smilyen du har brukt heter IRONI.....
Gjest gjest1 Skrevet 10. november 2005 #11 Skrevet 10. november 2005 I en drømmeverden (?) hadde hver kvinne og hver mann funnet en livspartner, fått de barna de ønsket og levd lykkelig sammen til de ble gamle. Spørsmålet om hvorfor det ikke er slik idag er rimelig interessant....men det mest interessante er hvordan noen i denne tråden kan hevde at barn fra mine, dine og våre barn-familier er mindre lykkelige enn andre barn. For det er vel det dere mener, dere som sier utviklingen er uheldig?
Gjest Gjest Skrevet 10. november 2005 #12 Skrevet 10. november 2005 I en drømmeverden (?) hadde hver kvinne og hver mann funnet en livspartner, fått de barna de ønsket og levd lykkelig sammen til de ble gamle. Spørsmålet om hvorfor det ikke er slik idag er rimelig interessant....men det mest interessante er hvordan noen i denne tråden kan hevde at barn fra mine, dine og våre barn-familier er mindre lykkelige enn andre barn. For det er vel det dere mener, dere som sier utviklingen er uheldig? ← Man sier vel ikke at de nødvendigvis er mindre lykkelige en andre barn. Men det er jo ikke å stikke under en stol at de har flere å forholde seg til. Mamma, pappa. stefar.. stemor + dobbelt opp av besteforeldre.. Men bevares. Det vanker vel flere gaver til jul og bursdager om ikke annet
Gjest gjesta Skrevet 10. november 2005 #13 Skrevet 10. november 2005 Mine besteforeldre holdt sammen hele sitt liv. Ikke så rart. Begge mine bestemødre var økonomisk avhengige av sin mann. Deres arbeidplass var i hjemmet. Sånn er det jo ikke i dag, og det tror jeg er noe av grunnen til at utviklingen har gått som den har gått. Man blir ikke hvis man ikke har det bra i et forhold. Man har egen jobb, egne penger og er ikke på samme måten avhengig av sin partner. Det tror jeg i alle fall kvinnene var før. Det er trist med skilsmisser, men jeg er i hvert fall glad for at ikke jeg "tvinges" til å forbli i et forhold som ikke fungerer fordi jeg feks ikke har råd til annet.
Gjest gjest1 Skrevet 10. november 2005 #14 Skrevet 10. november 2005 Man sier vel ikke at de nødvendigvis er mindre lykkelige en andre barn. Men det er jo ikke å stikke under en stol at de har flere å forholde seg til. Mamma, pappa. stefar.. stemor + dobbelt opp av besteforeldre.. Men bevares. Det vanker vel flere gaver til jul og bursdager om ikke annet ← Jeg bare lurer på hvorfor det er en negativ utvikling. At barna får en større familie overbeviser overbeviser meg ikke helt (...).
Gjest Gjest Skrevet 10. november 2005 #15 Skrevet 10. november 2005 Mine besteforeldre holdt sammen hele sitt liv. Ikke så rart. Begge mine bestemødre var økonomisk avhengige av sin mann. Deres arbeidplass var i hjemmet. Sånn er det jo ikke i dag, og det tror jeg er noe av grunnen til at utviklingen har gått som den har gått. Man blir ikke hvis man ikke har det bra i et forhold. Man har egen jobb, egne penger og er ikke på samme måten avhengig av sin partner. Det tror jeg i alle fall kvinnene var før. Det er trist med skilsmisser, men jeg er i hvert fall glad for at ikke jeg "tvinges" til å forbli i et forhold som ikke fungerer fordi jeg feks ikke har råd til annet. ← Mener du da å si at bestemoren din helst hadde skilt seg fra betefaren din om hun hadde muligheten? Kanksje folk rett og slett tidligere ikke stilte så store krav til at man skulle være 100% forelska til enhver tid? Og at man rett og slett velger minste motstands vei ? Tror det henger sammen med samfunnutviklingen. Alt skal være så lettvint. Vi tåler ikke problemer av noe slag. Er man trist utover 2 uker, ja da har man en psykisk diagnose, og misstrives man i jobben? ja da er man jo selvfølgelig utbrent
Gjest Gjest Skrevet 10. november 2005 #16 Skrevet 10. november 2005 Jeg bare lurer på hvorfor det er en negativ utvikling. At barna får en større familie overbeviser overbeviser meg ikke helt (...). ← Hva når denne familien også går i stå? Ser ikke du problemer her da? Hvor mange ex fedre og besteforeldre mener du er greit å forholde seg til?
Gjest Gjest Skrevet 10. november 2005 #17 Skrevet 10. november 2005 Hva når denne familien også går i stå? Ser ikke du problemer her da? Hvor mange ex fedre og besteforeldre mener du er greit å forholde seg til? ← Det finnes så mange verre ting i denne verden å bekymre seg om enn barn som har flere omsorgspersoner i livet sitt. Det finnes faktisk de barn som har ingen.....
Martha Stewart Skrevet 10. november 2005 #18 Skrevet 10. november 2005 Statistikken viser at menn som har vært etablert før - gjerne med barn - er mer populære blant kvinner enn ungkarer er. Men det er vel bare en del av forklaringen på hvorfor det blir flere kull med barn. Flott at folk finner lykken på nytt. På den annnen side, jeg er selv skilsmissebarn og ønsker ikke det for mine barn. Jeg tror mange skiller seg fordi spenningen forsvinner når man har vært sammen noen år og fått barn. Så forelsker de seg på nytt og tror at neste forhold skal bli så mye bedre. Men hverdagen kommer alltid, før eller siden. Og jeg tror ikke det er noe enklere å holde romantikken levende når alle helger og ferier skal koordineres med "mine barn, dine barn, våre barn" og eks'er... I tillegg er det vel mange som etablerer seg for unge, og/eller med urealistiske forventninger både til forholdet og partneren. Men jeg synes ikke at man skal forbli sammen for en hver pris.
Gjest gjesta Skrevet 10. november 2005 #19 Skrevet 10. november 2005 (endret) Mener du da å si at bestemoren din helst hadde skilt seg fra betefaren din om hun hadde muligheten? Nei, det aner jeg faktisk ikke. Jeg bare sier det jeg har observert. Hun hadde ikke egen inntekt, og tre barn. Min andre bestemor hadde fire barn, og var også uten annet jobb, utenom den hun haddde i hjemmet. Kanksje folk rett og slett tidligere ikke stilte så store krav til at man skulle være 100% forelska til enhver tid? Og at man rett og slett velger minste motstands vei ? Tror det henger sammen med samfunnutviklingen. Alt skal være så lettvint. Vi tåler ikke problemer av noe slag. Er man trist utover 2 uker, ja da har man en psykisk diagnose, og misstrives man i jobben? ja da er man jo selvfølgelig utbrent ← Tildels enig med deg der, bortsett fra at jeg tror de fleste mennesker i parforhold i dag ikke går rundt og tror at man er 100% forelska til enhver tid. Mange velger nok minste motstands vei, men det tror jeg ikke er grunnen til at trenden har snudd. Men jeg vet ikke. Kanskje du har rett?? Endret 10. november 2005 av Xavia
Gjest Gjest Skrevet 10. november 2005 #20 Skrevet 10. november 2005 Det finnes så mange verre ting i denne verden å bekymre seg om enn barn som har flere omsorgspersoner i livet sitt. Det finnes faktisk de barn som har ingen..... ← Vel men nå er det sånn at det er noen som ikke er interssert i å ha noe med tidligere partnere å gjøre, inklusiv barna. Feks ( en jeg kjenner) har 3 barn med 2 ulike fedre. barn nr 1og 2 har samvær med far, mens den siste ikke har samvær med far. Hvordan tror du egentlig det er å se søsknene besøke faren annehver helg ++ mens han/hun er "glemt" ? Ser absolutt ingen fordeler i en sånn situasjon!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå