Begynt å snakke om meg selv i tredjeperson.

[AnonymBruker]

Hei. Jeg har begynt å gå til psykolog fordi jeg sliter tungt nok psykisk til at jeg har vært innlagt. Psykologen kommenterte nylig at jeg ofte snakker om meg selv i tredje person og lurte på om det var fordi jeg prøvde å skape avstand til traumene jeg har opplevd. Jeg svarte at jeg ikke hadde tenkt over at jeg ofte snakket om meg selv i tredje person og at jeg ikke vet hvorfor. 

Er det noen andre her som bruker tredjeperson når dere snakker om traumene dere har opplevd og hvor det ikke er et bevisst valg?

Anonymkode: bdc57...e93

[AnonymBruker]

Tredjeperson er en flott måte å få ta avstand til ting men likevel sagt ting på uten at det blir for vanskelig. Bruk tredjeperson frem til du er komfortabel med annet

Anonymkode: c84c5...224

[AnonymBruker]

Jeg gjør det når jeg skriver om traumene. Føler det er enklere å skrive om det når jeg får den avstanden det på en måte gir å skrive i tredjeperson. Tenker det er greit, men i blant tror jeg også det kan være lurt å erkjenne at det faktisk er JEG som har opplevd det, og tankene og følelsene rundt det, og ikke en tredjeperson.

Anonymkode: 92901...893

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg gjør det når jeg skriver om traumene. Føler det er enklere å skrive om det når jeg får den avstanden det på en måte gir å skrive i tredjeperson. Tenker det er greit, men i blant tror jeg også det kan være lurt å erkjenne at det faktisk er JEG som har opplevd det, og tankene og følelsene rundt det, og ikke en tredjeperson.

Anonymkode: 92901...893

Ja, det tror jeg også. Og jeg erkjenner jo egentlig at jeg har opplevd traumet, det er jo derfor jeg går til psykolog. Samtidig så føler jeg nesten at det er en annen person, at JEG ikke var en som kunne bli utsatt for et slikt traume. Vet det høres absurd ut. 

Anonymkode: bdc57...e93