Har du ikke fått en jobb pga du er alenemor?

[AnonymBruker]

Var på jobbintervju på en lederstilling i dag. 
Da ble jeg spurt i henhold til hvordan jeg skulle være fleksibel med tanke på at jeg er alene med barn. 
De mente det var negativt at jeg hadde så mye forpliktelser hjemme. 
Jeg ble selvsagt veldig rystet over dette. 
 

Jeg er mer enn nok kvalifisert til stillingen. Jeg har jobbet innenfor den bransjen i snart 15 år. Har videreutdannet meg og har jobbet hardt for å komme dit jeg er nå. 
 

Jeg spurte litt kritisk «hadde dere spurt det samme om det satt en mann her?» 

«hvordan jeg organiserer mitt familieliv er opp til meg. Jeg er pliktoppfyllende og strekker meg langt for jobben. Men barna mine kommer alltid først, og slik skal det være.» 

«Jeg regner med at dere har barn selv og kan relatere i at det kan være tøft, men å klare å sjonglere arbeid og familieliv klarer jeg helt fint. Har gjort det i 5 år alene nå. Jeg jobber mer nå enn da jeg hadde samboer.» 

De sa jeg hadde rett og de beklaget seg. 
 

men de påpekte at jeg måtte være fleksibel på slutten av intervjuet og at det ikke måtte være noe hinder i at jeg skulle utføre jobben. 
 

Når skal aleneforeldre få en sjanse i å jakte på en karriere ? 

Anonymkode: 29835...407

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Var på jobbintervju på en lederstilling i dag. 
Da ble jeg spurt i henhold til hvordan jeg skulle være fleksibel med tanke på at jeg er alene med barn. 
De mente det var negativt at jeg hadde så mye forpliktelser hjemme. 
Jeg ble selvsagt veldig rystet over dette. 
 

Jeg er mer enn nok kvalifisert til stillingen. Jeg har jobbet innenfor den bransjen i snart 15 år. Har videreutdannet meg og har jobbet hardt for å komme dit jeg er nå. 
 

Jeg spurte litt kritisk «hadde dere spurt det samme om det satt en mann her?» 

«hvordan jeg organiserer mitt familieliv er opp til meg. Jeg er pliktoppfyllende og strekker meg langt for jobben. Men barna mine kommer alltid først, og slik skal det være.» 

«Jeg regner med at dere har barn selv og kan relatere i at det kan være tøft, men å klare å sjonglere arbeid og familieliv klarer jeg helt fint. Har gjort det i 5 år alene nå. Jeg jobber mer nå enn da jeg hadde samboer.» 

De sa jeg hadde rett og de beklaget seg. 
 

men de påpekte at jeg måtte være fleksibel på slutten av intervjuet og at det ikke måtte være noe hinder i at jeg skulle utføre jobben. 
 

Når skal aleneforeldre få en sjanse i å jakte på en karriere ? 

Anonymkode: 29835...407

Jeg fikk vite at jeg ikke får jobb videre en plass fordi jeg ikke kunne jobbe 6 dager i uken og ikke kunne begynne kl 6 på morgenen. Jeg er ikke alene med barn, men jeg må bidra med de jeg har. 

Anonymkode: c1eda...537

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg fikk vite at jeg ikke får jobb videre en plass fordi jeg ikke kunne jobbe 6 dager i uken og ikke kunne begynne kl 6 på morgenen. Jeg er ikke alene med barn, men jeg må bidra med de jeg har. 

Anonymkode: c1eda...537

Jeg jobber i den bedriften jeg søker lederstilling i. Jeg jobber mye, gjerne 6 dager i uken. Selv om jeg er alenemor. 
 

Fleksibel har jeg alltid vært. 
Jeg påpekte at man ikke skal måtte jobbe 6-7 dager i uken på fast basis, det er oppskrift på å brenne folk ut. 
 

Lederne er menn. Kjenner det blir så gjennomsyret av å se ned på kvinner med barn. Mye derfor jeg ønsker meg lederstilling selv og gjøre en endring i hvordan man gjør ting der. Jeg vet hvor krevende det er når man har unger. Men å sjonglere en karriere og ha barn er fult mulig. Litt tilpasning til den enkelte kommer man langt med mener jeg. 
 

ts

Anonymkode: 29835...407

[Fru Uperfekt]

Ja det har jeg

[AnonymBruker]

Fru Uperfekt skrev (3 minutter siden):

Ja det har jeg

Kan du fortelle litt hva som skjedde og hvilken grunn de ga ? 
 

ts

Anonymkode: 29835...407

[lillevill]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Jeg jobber i den bedriften jeg søker lederstilling i. Jeg jobber mye, gjerne 6 dager i uken. Selv om jeg er alenemor. 
 

Fleksibel har jeg alltid vært. 
Jeg påpekte at man ikke skal måtte jobbe 6-7 dager i uken på fast basis, det er oppskrift på å brenne folk ut. 
 

Lederne er menn. Kjenner det blir så gjennomsyret av å se ned på kvinner med barn. Mye derfor jeg ønsker meg lederstilling selv og gjøre en endring i hvordan man gjør ting der. Jeg vet hvor krevende det er når man har unger. Men å sjonglere en karriere og ha barn er fult mulig. Litt tilpasning til den enkelte kommer man langt med mener jeg. 
 

ts

Anonymkode: 29835...407

Høres ikke ut som en bra plass å jobbe, ts.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Jeg jobber i den bedriften jeg søker lederstilling i. Jeg jobber mye, gjerne 6 dager i uken. Selv om jeg er alenemor. 
 

Fleksibel har jeg alltid vært. 
Jeg påpekte at man ikke skal måtte jobbe 6-7 dager i uken på fast basis, det er oppskrift på å brenne folk ut. 
 

Lederne er menn. Kjenner det blir så gjennomsyret av å se ned på kvinner med barn. Mye derfor jeg ønsker meg lederstilling selv og gjøre en endring i hvordan man gjør ting der. Jeg vet hvor krevende det er når man har unger. Men å sjonglere en karriere og ha barn er fult mulig. Litt tilpasning til den enkelte kommer man langt med mener jeg. 
 

ts

Anonymkode: 29835...407

For meg var det en helt vanlig renholdsjobb, det var ikke verdt det en gang. 

Anonymkode: c1eda...537

[AnonymBruker]

Jeg er alene med barn i lederstilling, og det er noe herk når ledermøter etc går langt ut over tiden og jeg ikke har barnevakt. 

I tillegg synes jeg ikke (i motsetning til de andre lederne) at det ikke er så interessant å gå ut etter jobb. Eller reise bort. 

Disse aspektene gjør det vanskelig å være leder og alenemor - ikke selve jobben. 

Anonymkode: 21790...669

[AnonymBruker]

De prøver å finne noen som er en match til jobben de tilbyr, så på èn måte så skjønner jeg dem. Man kan ikke nødvendigvis velge fra øverste hylle dersom man kommer til å sette barna over jobben.

Men jeg håper jo selvfølgelig at alenemødre ikke sliter for mye med å få seg jobb, men jeg tenker også at jeg har en fordel fordi jeg ikke selv har barn. Jeg setter jobb over alt annet, og jeg tenker at det burde være til min fordel det også. Lojalitet til arbeidsplassen! Hadde jeg selv hatt barn hadde jeg nok tenkt at lojalitet til barna er mye viktigere, men det er rett og slett vanskelig å prioritere begge tingene høyest på en gang! 

Anonymkode: c565a...010

[Anonym6789]

Det kommer kanskje veldig an på hvilken stilling det er snakk om. Jeg sa selv opp min lederstilling med personalansvar, fordi det ofte var jeg som måtte steppe inn på kveld og helg ved sykdom. Det hadde jo vertfall ikke gått om jeg var alene med de

[AnonymBruker]

Det er masse jobber man i realiteten ikke kan ha som alenemor til mindre barn. Sånn er det nok bare, av praktiske årsaker 

Anonymkode: 7eee1...c47

[AnonymBruker]

Etter å ha jobbet med mange alenemødre i flere år, så skal jeg innrømme at jeg aldri hadde ansatt en i lederstilling. Makan til ustabil arbeidskraft skal man leite lenge etter. De kan aldri utenom bhgens åpningstid, aldri steppe inn på noe som helst som skjer på et ukurant tidspunkt, er hjemme hver gang ungen er syk/skal til lege/skal whatever, "jeg som alenemor" i annenhver setning, nei jeg hadde styrt unna. Det er godt mulig du er det ene eksemplaret i kategorien "alenemor" som ikke er som dette, men her har ryktet fra dine medsøstres oppførsel dessverre gått foran. Kvinner med barn og partner hjemme er null stress, alenemødre- løp for livet. 

Anonymkode: 97d38...20b

[AnonymBruker]

Jeg er i jobbsøking nå, forteller ikke på intervju at jeg er alene med to barn. 

Anonymkode: 01bb0...cc2

[AnonymBruker]

Jeg søkte en fulltidsstilling en gang, i en butikk på et kjøpesenter. Arbeidsgiver ringte meg, og var skeptisk til at jeg generelt hadde et barn, selv om jeg sa at far har barnet et par dager i uka, bor i nærheten og at vi har et godt samarbeid. Han tok opp mange scenarioer, som at "Hva hvis de ringer fra skolen og sier at barnet er sykt? Hva hvis far ikke kan hente? Hva hvis samarbeidet skjærer seg?" Altså, det er jo samme problem om vi hadde bodd sammen, det er alltid "Hva hvis".. Men man må jo gi folk en sjanse. Og står man med eneansvar i butikk, så kan man ikke bare stenge sjappa å løpe, det skjønner jo jeg og! Og sykdom kan forekomme, med barn eller ei. Så det å få jobb, med barn, har alltid vært vanskelig for meg (uten utdanning) og det har endt med at jeg nå har utdannet meg innen helse, som ikke er et godt lønnet yrke, men jeg får i det minste jobbe dagtid, og kvelder/dobbelt når jeg selv har mulighet..

Anonymkode: 6b989...853

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Etter å ha jobbet med mange alenemødre i flere år, så skal jeg innrømme at jeg aldri hadde ansatt en i lederstilling. Makan til ustabil arbeidskraft skal man leite lenge etter. De kan aldri utenom bhgens åpningstid, aldri steppe inn på noe som helst som skjer på et ukurant tidspunkt, er hjemme hver gang ungen er syk/skal til lege/skal whatever, "jeg som alenemor" i annenhver setning, nei jeg hadde styrt unna. Det er godt mulig du er det ene eksemplaret i kategorien "alenemor" som ikke er som dette, men her har ryktet fra dine medsøstres oppførsel dessverre gått foran. Kvinner med barn og partner hjemme er null stress, alenemødre- løp for livet. 

Anonymkode: 97d38...20b

Jeg er sjeldent borte fra jobb da gutten min er sjeldent syk. Kveldsvakter og jobber helg ofte. Foreldrene mine hjelper meg en god del som barnevakt. 
 

Da jeg studerte og jobbet samtidig så fikk jeg en god del hjelp av de. 
De ønsker at jeg skal klare å holde meg i full arbeid. De hjelper meg masse inntil jeg finner en partner som er villig til å støtte meg i karrierevalget mitt. 
Å finne en mann som kan hjelpe meg med barnet mitt og forhåpentligvis stifte familie med. 
 

Jeg tilbringer mye tid med barna på fritiden. Jeg trives godt med hektiske hverdager. Blir jeg gående hjemme så hemmer det meg på en måte. Så jeg føler jeg trenger mer utfordringer i hverdagen. 
 

Har aldri reklamert at jeg er alenemor. Ja jeg gjør jobben for 2 stykker, men har jobbet hardt å komme dit jeg er i dag. Skru 5 år tilbake så jobbet jeg deltid og satt med enorm gjeld. Nå har jeg betalt ned gjelden, kjøpt meg bil og hus. 
 

De alenemødrene jeg kjenner er beintøffe og arbeidsomme. 
 

ts

Anonymkode: 29835...407

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Jeg søkte en fulltidsstilling en gang, i en butikk på et kjøpesenter. Arbeidsgiver ringte meg, og var skeptisk til at jeg generelt hadde et barn, selv om jeg sa at far har barnet et par dager i uka, bor i nærheten og at vi har et godt samarbeid. Han tok opp mange scenarioer, som at "Hva hvis de ringer fra skolen og sier at barnet er sykt? Hva hvis far ikke kan hente? Hva hvis samarbeidet skjærer seg?" Altså, det er jo samme problem om vi hadde bodd sammen, det er alltid "Hva hvis".. Men man må jo gi folk en sjanse. Og står man med eneansvar i butikk, så kan man ikke bare stenge sjappa å løpe, det skjønner jo jeg og! Og sykdom kan forekomme, med barn eller ei. Så det å få jobb, med barn, har alltid vært vanskelig for meg (uten utdanning) og det har endt med at jeg nå har utdannet meg innen helse, som ikke er et godt lønnet yrke, men jeg får i det minste jobbe dagtid, og kvelder/dobbelt når jeg selv har mulighet..

Anonymkode: 6b989...853

Det scenarioet kan skje med alle som er foreldre. 
Synes det er trist at arbeidsgivere skal se på arbeidstakere med unger som en byrde. 
Jeg er faktisk mindre borte fra jobb nå kontra før jeg fikk barn. Fordi nå kan jeg ikke kjenne etter og tenke «i dag føler jeg meg ikke 100%.» 

Drar på jobb selv om jeg har sovet dårlig en natt. Selv om jeg er utslitt til tider. Legetimer,møter osv setter jeg opp utenfor arbeidstiden min. 
Ikke vært sykemeldt på over 6 år, før jeg fikk barn faktisk. Tror det var slutten av svangerskapet for hoftene mine spilte ikke helt på lag. 
 

Er gutten min syk så er det en rettighet alle arbeidstakere har. Da blir jeg hjemme med han. De kollegaene mine som ikke har barn er mer borte enn meg faktisk. 
 

ts

Anonymkode: 29835...407

[tussi84]

sånn generellt så er vel mange arbeidsgivere redde for mye fravær når ansatte har barn (spesielt små barn) og hvis man er alene med de i tillegg kan det ofte bli syk barn dag. Så er man jo selv syk inne i mellom.

Vi er to foreldre i hustanden her, men på bare dette halve året har vi brukt opp sykt barn dager allerede. Han er snart 2, og hver mnd har det vært et eller annet. Forkjølelse, feber, korona, omgangssyke etc. Fraværet vårt per gang har vært alt fra 2 dager til 5 dager pga sykt barn (jeg og mannen tar stort sett annen hver gang). Og gjerne når barnet er i ferd med å bli frisk så har vi foreldre i tur og orden blitt syke selv som igjen fører til enda mer fravær. Tror aldri jeg har vært så mye syk som etter barnet begynte i bhg. Det er noe hele tiden. 

vi har barnevakt av og til ved sykdom, men det spørs på sykdom også. Vi sender ikke barnet til andre/får barnevakt hit ved omgangssyke eller corona. Det skal også passe for barnevakt(er) å ha dem, og det å stille opp på kort varsel er ikke alltid like lett. 

Hadde jeg vært alene med barnet, så hadde det vært et enda større problem.

[AnonymBruker]

Søkte jobb på en industribedrift. Banket på hos den jeg ble henvist til i skranken og sa jeg ønsket å søke jobb. Han kikket rast på cv'en og sa "har du ikke mer enn nok med å ta deg av barna?" Jeg fikk ikke jobb enda jeg hadde to formenn i bedriften som gikk god for meg.

Anonymkode: cbf4f...ab2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Etter å ha jobbet med mange alenemødre i flere år, så skal jeg innrømme at jeg aldri hadde ansatt en i lederstilling. Makan til ustabil arbeidskraft skal man leite lenge etter. De kan aldri utenom bhgens åpningstid, aldri steppe inn på noe som helst som skjer på et ukurant tidspunkt, er hjemme hver gang ungen er syk/skal til lege/skal whatever, "jeg som alenemor" i annenhver setning, nei jeg hadde styrt unna. Det er godt mulig du er det ene eksemplaret i kategorien "alenemor" som ikke er som dette, men her har ryktet fra dine medsøstres oppførsel dessverre gått foran. Kvinner med barn og partner hjemme er null stress, alenemødre- løp for livet. 

Anonymkode: 97d38...20b

Selvfølgelig er jeg farget i mitt syn på dette da jeg er alenemor. Men mitt inntrykk av det du sier der er så langt unna. Jeg jobber med den del andre alenemødre og for å si det slik det er alltid vi som stiller opp til ukurante tidspunkt. Nå har vi såpass mye fleksibilitet med hjemmekontor osv. 

både hos min forrige arbeidsgiver og denne så opplevde jeg at de som er i par med barn er mye oftere borte. 
 

mange aleneforeldre overkompenserer noe voldsomt for å ikke være en belastende arbeidstaker. 
Er det noen som generelt sett er stabile arbeidstakere så er det aleneforeldre. 
Nå jobber jeg i et yrke hvor man ikke trener tilstedeværelse hele tiden da og alle har høyere utdannelse. 

Anonymkode: cb1e6...6f0

[AnonymBruker]

Jeg forstår faktisk arbeidsgivere som er skeptiske her. De er ute etter den personen som er best egnet for jobben, og som gir mest stabilitet i stillingen. I enkelte jobber også de som kan stå på ekstra ved behov. Da stiller ikke alenemødre/småbarnsmødre først i køen. 

Jeg har vært i flere jobber gjennom livet, og noe som også er problematisk, er de med småbarn (jeg sier ikke at DU er sånn ts) som forlanger at alle skal flytte fridager og feriedager osv. fordi de har barn. Som om barnløse ikke har behov for å feriere med sine nærmeste. Det blir også mer fravær for de med småbarn, som gir merarbeid for resten av arbeidsstokken.

Det er kanskje urettferdig, men arbeidsgiveres JOBB er jo å gjøre det beste for bedriften. 

Anonymkode: e7b6a...e1b