Jente 1,5 år nekter å sove i senga si. Hva gjør vi??

[AnonymBruker]

Jenta vår er nå 1,5 år og nettene og legging de siste 2 mnd har gått oss på nervene. 

Hun har fra hun var 6-7 mnd vært fornøyd med å få en melkeflaske i senga før hun sovner av seg selv med smokk og kosekaninen. Skjelden vært et problem med legging. Sovet greit på natta, med en oppvåkning kanskje men hvor hun sovner igjen etter å ha gitt henne smokken. 
 

Nå er det bare kaos. 
Det startet med at hun våknet om natta og ikke greide å sovne igjen. Reiste seg opp og stod i senga og hylte. Var nyttesløst å prøve å legge henne ned igjen. Og jo lengre tid vi brukte å å prøve å legge henne, jo mer våknet hun og jo vanskeligere var det å få henne til å sove igjen etterpå. Vi tok henne med i vår seng til slutt for vi orket ikke å sitte å barnerommet i timesvis hver natt med et barn som nektet å legge seg ned. 

Hun ble etter det umulig å legge i senga ved leggetid. Hyler og skriker og høres skikkelig forbanna ut. Hun reiser seg opp i senga og står der og kjefter helt til vi kommer. Vi ga opp etter noen uker med dette styret og lot henne legge seg hos oss. Så nå sovner hun i senga vår, med meg ved siden av, hvis ikke kommer hun bare tassende ut døra. Uansett hvor trøtt hun er. Så om jeg ligger ved siden av henne i senga og later som jeg sover, så sovner hun etter kanskje en times tid med kaving og sparking på meg. 

Altså, hun virker opplagt. Hun kan gni øyene om kvelden og virke trøtt men virker til å våkne til med en gang hun legges ned. Har også gitt opp å i det hele tatt legge henne i egen seng nå for vi vet at det kommer ikke til å gå uansett. Så nå sovet hun mellom oss fra hun legger seg til vi står opp om morgnen. Som fører til søvnunderskudd for min dem oga plassmangel. Det er trangt og jævlig å ligge 3 personer der, samt at jeg så og si presses ut av senga av jentungen som ligger og breier seg som et voksent menneske.

En kveld ga vi opp og tok vi henne opp etter lang tid med tull på rommet, og hun viste ikke tegn til trøtthet før kl 2230..(!) Noe som har skjedd flere ganger også dessverre.

Må vi kutte duppen? Hun sover 1,5 t på dagtid. 

Legge henne i sengen og «ta kampen»? Hun virker ikke til å være redd noe. Den type gråt kjenner jeg. Men hun virker sint og misfornøyd rett og slett. Men hva vet jeg.. Kanskje hun har blitt plutselig mørkredd.
 

Vi vet ikke helt hva vi skal gjøre jeg. Skal på 18 mnd kontroll neste uke, så skal høre med helsesøster. Men tar gjerne imot tips fra erfarne foreldre her også 😶

 

Anonymkode: 90279...d1a

[AnonymBruker]

Ts her:

Vi har foresten sluttet med melkeflaske ved innsovning. Både til dupp og leggetid. Men det avvente vi med nå nettopp, altså ETTER hun begynte å nekte senga si. 

Anonymkode: 90279...d1a

[AnonymBruker]

Høres overtrøtt ut spør du meg... så små barn kan i allefall ikke kutte duppen.

Anonymkode: b24e2...ef8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jenta vår er nå 1,5 år og nettene og legging de siste 2 mnd har gått oss på nervene. 

Hun har fra hun var 6-7 mnd vært fornøyd med å få en melkeflaske i senga før hun sovner av seg selv med smokk og kosekaninen. Skjelden vært et problem med legging. Sovet greit på natta, med en oppvåkning kanskje men hvor hun sovner igjen etter å ha gitt henne smokken. 
 

Nå er det bare kaos. 
Det startet med at hun våknet om natta og ikke greide å sovne igjen. Reiste seg opp og stod i senga og hylte. Var nyttesløst å prøve å legge henne ned igjen. Og jo lengre tid vi brukte å å prøve å legge henne, jo mer våknet hun og jo vanskeligere var det å få henne til å sove igjen etterpå. Vi tok henne med i vår seng til slutt for vi orket ikke å sitte å barnerommet i timesvis hver natt med et barn som nektet å legge seg ned. 

Hun ble etter det umulig å legge i senga ved leggetid. Hyler og skriker og høres skikkelig forbanna ut. Hun reiser seg opp i senga og står der og kjefter helt til vi kommer. Vi ga opp etter noen uker med dette styret og lot henne legge seg hos oss. Så nå sovner hun i senga vår, med meg ved siden av, hvis ikke kommer hun bare tassende ut døra. Uansett hvor trøtt hun er. Så om jeg ligger ved siden av henne i senga og later som jeg sover, så sovner hun etter kanskje en times tid med kaving og sparking på meg. 

Altså, hun virker opplagt. Hun kan gni øyene om kvelden og virke trøtt men virker til å våkne til med en gang hun legges ned. Har også gitt opp å i det hele tatt legge henne i egen seng nå for vi vet at det kommer ikke til å gå uansett. Så nå sovet hun mellom oss fra hun legger seg til vi står opp om morgnen. Som fører til søvnunderskudd for min dem oga plassmangel. Det er trangt og jævlig å ligge 3 personer der, samt at jeg så og si presses ut av senga av jentungen som ligger og breier seg som et voksent menneske.

En kveld ga vi opp og tok vi henne opp etter lang tid med tull på rommet, og hun viste ikke tegn til trøtthet før kl 2230..(!) Noe som har skjedd flere ganger også dessverre.

Må vi kutte duppen? Hun sover 1,5 t på dagtid. 

Legge henne i sengen og «ta kampen»? Hun virker ikke til å være redd noe. Den type gråt kjenner jeg. Men hun virker sint og misfornøyd rett og slett. Men hva vet jeg.. Kanskje hun har blitt plutselig mørkredd.
 

Vi vet ikke helt hva vi skal gjøre jeg. Skal på 18 mnd kontroll neste uke, så skal høre med helsesøster. Men tar gjerne imot tips fra erfarne foreldre her også 😶

 

Anonymkode: 90279...d1a

Jeg byttelånte dyne og pute av og på med min, fungerte supert. 

Anonymkode: b144d...927

[~white lady~]

Ikke kutt ut dagluren.

Deretter: rutiner i kombinasjon med trygghet. Finn en rytme som passer dere. Kveldsmat- bad-pyjamas-pusse tenner-lese en bok (kun en), deretter sier du «god natt, sov godt», lar henne få kosebamsen og tutt/smokk og sitter ved siden av henne i senga/på en stol ved senga til hun sovner. 
Sørg for at rommet er mørkt nok til å sove i og passe kjølig. Gjenta dette hver kveld. 
Det er viktig at de voksne også får en god natts søvn, men det trenger ikke gå på bekostning av barnets behov for nærhet, tilhørighet og kontakt. (Om hun går i barnehage nå, kan det være at hun har et økt behov for kontakt med deg siden hun ser deg mindre.)
 

[AnonymBruker]

~white lady~ skrev (29 minutter siden):

Ikke kutt ut dagluren.

Deretter: rutiner i kombinasjon med trygghet. Finn en rytme som passer dere. Kveldsmat- bad-pyjamas-pusse tenner-lese en bok (kun en), deretter sier du «god natt, sov godt», lar henne få kosebamsen og tutt/smokk og sitter ved siden av henne i senga/på en stol ved senga til hun sovner. 
Sørg for at rommet er mørkt nok til å sove i og passe kjølig. Gjenta dette hver kveld. 
Det er viktig at de voksne også får en god natts søvn, men det trenger ikke gå på bekostning av barnets behov for nærhet, tilhørighet og kontakt. (Om hun går i barnehage nå, kan det være at hun har et økt behov for kontakt med deg siden hun ser deg mindre.)
 

Ta her:

Takk for svar!
Kveldsrutiner har vi hatt lenge. 
Går ikke an å sitte ved siden av henne i sengen uten at hun reiser seg opp ved første anledning. Står bare og henger over sprinkelsenga og blir mer og mer våken og mindre trøtt jo lengre hun får holde på. 
Rommet er mørkt og kjølig, alt er liksom tilrettelagt for god søvn. Men ingenting fungerer. 
Barnehage har hun gått i nå siden januar, og trives godt. Er heller ingen andre endringer i livet hennes som skulle fremprovosere en slik reaksjon. 
 

Anonymkode: 90279...d1a

[AnonymBruker]

Ta kampen eller kjøpe en voksenseng til henne. Da kan du og mannen bytte på å ligge i den om nettene. Noen barn trenger mer nærhet når de skal sove. 

Anonymkode: 2f583...060

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Hun kan gni øyene om kvelden og virke trøtt men virker til å våkne til med en gang hun legges ned.

Høres ut som overtrøtt. Ville prøvd å legge en god del tidligere, og evt brukt litt lenger tid på å lese. 

Anonymkode: 3db74...b19

[AnonymBruker]

Vi hadde det litt sånn ein periode og samsov i starten av natta. Så barn vi barnet i senga, rett ved rommet vårt. Vårt barn er født før termin og har trengt mykje nærleik for å sovna. Det går også ann å ha madrass på golvet på rommet, om man vil ha senga for seg sjølv.

Anonymkode: 85000...4c2

[~white lady~]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Ta her:

Takk for svar!
Kveldsrutiner har vi hatt lenge. 
Går ikke an å sitte ved siden av henne i sengen uten at hun reiser seg opp ved første anledning. Står bare og henger over sprinkelsenga og blir mer og mer våken og mindre trøtt jo lengre hun får holde på. 
Rommet er mørkt og kjølig, alt er liksom tilrettelagt for god søvn. Men ingenting fungerer. 
Barnehage har hun gått i nå siden januar, og trives godt. Er heller ingen andre endringer i livet hennes som skulle fremprovosere en slik reaksjon. 
 

Anonymkode: 90279...d1a

Jeg får inntrykk av at hun har behov for mer nærhet enn tidligere. Mulig det kan hjelpe å sette inn ei gjesteseng på rommet hennes der du og faren bytter på å sove. 
Ha i bakhodet at dette bare er for en kort periode. Slitsomt nå, men premien er et trygt barn.

[AnonymBruker]

Ta en madrass inn på rommet hennes, og bytt på å sove ved siden av at hun sover i sin seng.

Anonymkode: b8bf9...4b2

[AnonymBruker]

Dette er en av de kampene man må velge å ta som forelder. Fint at dere har kuttet melk før innsovning, tannpussen er totalt unødvendig hvis hun får melk rett etterpå. Det ødelegger jo tennene. Det første dere burde prøve på er å legge hun tidligere, når du ser at hun gnir seg i øynene om kvelden - da er du allerede for sent ute. Du må være føre var, hele veien!! 
 

Start med tidligere legging, gjør rutinen deres, men les en ekstra bok eller syng noen nattasanger. Da får hun den tryggheten. Gjenta dette en stund, hvis ikke det heller fungerer - kjøp en voksen seng til hun, men ha den i gulvhøyde (ikke med bein på). Legg deg ved siden av når hun skal legges, lese bok i senga og stryke/kose på hun til hun sovner. 
 

To ting jeg tenker når jeg leser. Og det er at dere legger hun for sent, og at hun trenger nærhet og omsorg i situasjonen. Så prøv ut disse to tingene  

Anonymkode: d51b8...768

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jenta vår er nå 1,5 år og nettene og legging de siste 2 mnd har gått oss på nervene. 

Hun har fra hun var 6-7 mnd vært fornøyd med å få en melkeflaske i senga før hun sovner av seg selv med smokk og kosekaninen. Skjelden vært et problem med legging. Sovet greit på natta, med en oppvåkning kanskje men hvor hun sovner igjen etter å ha gitt henne smokken. 
 

Nå er det bare kaos. 
Det startet med at hun våknet om natta og ikke greide å sovne igjen. Reiste seg opp og stod i senga og hylte. Var nyttesløst å prøve å legge henne ned igjen. Og jo lengre tid vi brukte å å prøve å legge henne, jo mer våknet hun og jo vanskeligere var det å få henne til å sove igjen etterpå. Vi tok henne med i vår seng til slutt for vi orket ikke å sitte å barnerommet i timesvis hver natt med et barn som nektet å legge seg ned. 

Hun ble etter det umulig å legge i senga ved leggetid. Hyler og skriker og høres skikkelig forbanna ut. Hun reiser seg opp i senga og står der og kjefter helt til vi kommer. Vi ga opp etter noen uker med dette styret og lot henne legge seg hos oss. Så nå sovner hun i senga vår, med meg ved siden av, hvis ikke kommer hun bare tassende ut døra. Uansett hvor trøtt hun er. Så om jeg ligger ved siden av henne i senga og later som jeg sover, så sovner hun etter kanskje en times tid med kaving og sparking på meg. 

Altså, hun virker opplagt. Hun kan gni øyene om kvelden og virke trøtt men virker til å våkne til med en gang hun legges ned. Har også gitt opp å i det hele tatt legge henne i egen seng nå for vi vet at det kommer ikke til å gå uansett. Så nå sovet hun mellom oss fra hun legger seg til vi står opp om morgnen. Som fører til søvnunderskudd for min dem oga plassmangel. Det er trangt og jævlig å ligge 3 personer der, samt at jeg så og si presses ut av senga av jentungen som ligger og breier seg som et voksent menneske.

En kveld ga vi opp og tok vi henne opp etter lang tid med tull på rommet, og hun viste ikke tegn til trøtthet før kl 2230..(!) Noe som har skjedd flere ganger også dessverre.

Må vi kutte duppen? Hun sover 1,5 t på dagtid. 

Legge henne i sengen og «ta kampen»? Hun virker ikke til å være redd noe. Den type gråt kjenner jeg. Men hun virker sint og misfornøyd rett og slett. Men hva vet jeg.. Kanskje hun har blitt plutselig mørkredd.
 

Vi vet ikke helt hva vi skal gjøre jeg. Skal på 18 mnd kontroll neste uke, så skal høre med helsesøster. Men tar gjerne imot tips fra erfarne foreldre her også 😶

 

Anonymkode: 90279...d1a

dette må dere skylde dere selv for. min sluttet og sove når hn var 18mnd, så kan nok hende det hjelper og kutte den

Anonymkode: 5c334...7cb