Flere som hater small talk?

[AnonymBruker]

Altså liker å small talke med venner og familie, men bekjente og fremmede synes jeg er vanskelig. Aner ikke alltid hva jeg skal snakke om + at det oppstår mye kleine stillheter og synes det rett og slett er litt kjedelig å stå i 20 min å snakke med en fremmed person f eks. Beundrer dere som liker og klarer det for skulle egentlig ønske jeg var slik selv. Hvis jeg hinter om at jeg vil gå på en høflig måte, så føler jeg at folk oppfatter meg som veldig uhøflig for at jeg ikke er interessert i å stå der å snakke.

Er det flere av oss? Må bare legge til at jeg alltid hilser hvis noen hilser på meg, men å stå å snakke i evigheter har jeg null interesse for.

Hilsen stille og sjenert.

Anonymkode: 44c66...a11

[AnonymBruker]

Jeg er slik, jeg får det virkelig ikke til. Og jeg sier bare dumme ting, eller glemmer meg og spør opp igjen det samme. Skikkelig klønete sosialt

Anonymkode: 10c18...1f1

[AnonymBruker]

Det skjønner jeg godt. For meg kommer det veldig an på. I helgen var jeg i bryllup og pratet masse med fremmede. Jeg pleier å spørre om hva de jobber med også spør og graver jeg om det. Den funker ikke alltid hvis personen er ufør o.l. da, men da spør jeg kanskje om hva de jobbet med før eller hva de liker å drive med. Graver ikke hvis det virker å være et kjipt tema, men opplever at noen uføre gjerne forteller om hva de jobbet med før. Høres sikkert kjedelig ut å prate om jobb, men for meg er det et enkelt og interessant tema som mange gjerne forteller om. 

Pleier å fiske litt etter ting vi kanskje har til felles, for eksempel hobbyer eller dyr, reisemål, etc. Men noen ganger har jeg ikke noe prat på lager og da blir det bare rart og kleint😬

Anonymkode: 102c4...964

[AnonymBruker]

Jeg er rå klein, men takler sånn halvveis greit å prate. Kommer helt ann på hvem jeg prater med. Er det noen som er sosial så går det greit men snakker jeg med noen som meg selv blir det fort klein stemning. Er 25 og virker ikke som det blir bedre med årene. Kriseee. 

Letter når man ha rnoe til felles, ja men syns generelt det er lettere å snakke med folk som liker å snakke for da slipper jeg å tenke så mye haha. 

På jobb tar jeg minst mulig small talk for det går uansett i det samme. Heldigvis er kundene så og si uinteressert i meg. Blir litt vell mye repitering av de samme temaene hver dag, men jaja, det går i det minste på auto. 

Anonymkode: 8002f...851

[Sandie]

Det er med smalltalk som med mye annet: Øvelse gjør mester. Jeg hatet det før, men er blitt mye flinkere på det nå. 

[AnonymBruker]

Med fremmede og bekjente liker jeg mye bedre småprat om løse og lette temaer enn å gå inn i personlige og dype samtaler.

Å konversere er en kunst jeg ikke helt behersker, men jeg prøver å bli flinkere til det.

 

Anonymkode: 76795...158

[AnonymBruker]

Sandie skrev (22 timer siden):

Det er med smalltalk som med mye annet: Øvelse gjør mester. Jeg hatet det før, men er blitt mye flinkere på det nå. 

Hva gjorde du for å bli flinkere ?  er genuint nysgjerrig. Har sosial angst forresten. Tror jeg kan bli flinkere hvis jeg øver. 

Anonymkode: 48c89...3d4

[Gjest Luna Llena]

Ja, small talk er noe av det verste som finnes. 

[AnonymBruker]

Kan ikke si at jeg hater det, men får det ikke til, og det gjør at jeg ikke klarer å skape relasjoner med mennesker.

Anonymkode: 99a92...845

[AnonymBruker]

Jeg hater det og er ekstremt dårlig på det. Har veldig lett for å føle meg underlegen andre mennesker, og da klarer jeg ikke prate med de heller. Spesielt sånne halvbekjente, men synes også det er vanskelig å holde igang en samtale på sosiale tilstelninger med mye mennesker. Energitappende og slitsomt.

Lurer nesten litt på om jeg har unnvikende personlighetsforstyrrelse, men får ikke det til å stemme helt heller. Jeg jobber nemlig som lærer og kan fint holde foreldremøter og lignende, og ender opp som klassekontakt og lignende fordi jeg synes at jeg må når ingen andre vil, og i sånne situasjoner kan jeg fint ta styringen, men når det går på det rent sosiale, er det ille! 

Jeg er med andre ord den læreren som tar styringen og leder underholdningen på sommeravslutningen, og som gjemmer seg på kopirommet når det er kake og smalltalktid, for jeg takler det bare ikke. 

Anonymkode: c65f9...fe3

[Sandie]

AnonymBruker skrev (54 minutter siden):

Hva gjorde du for å bli flinkere ?  er genuint nysgjerrig. Har sosial angst forresten. Tror jeg kan bli flinkere hvis jeg øver. 

Anonymkode: 48c89...3d4

Jeg har en kjæreste som er veldig god på smalltalk, så har lært endel av han. Smalltalk kommer nok litt mer naturlig for ham enn for meg, da han som person er mer utadvendt og mindre blyg enn meg.  Men også han har vært nødt til å øve.

Det andre jeg gjorde var rett og slett å ha noen standard tema å støtte meg på: vær, nyhetsbildet, osv. Tenker hele tiden på hva jeg kan ha felles med den personen og tar utgangspunktet i det. Treffer jeg foreldre fra barnehagen går f.eks.praten mye rundt barnehagen og hva som skjer der om dagen. Komplimanger slår ofte godt an, og ellers kan man få mye gratis ved å stille spørsmål som åpner for at den andre personen forteller om seg selv.

Øvelse hjelper mye så du vil merke fremgang ganske snart  

Her er en link med noen tips:

https://www.kk.no/livet/de-hemmelige-triksene-for-bedre-smalltalk/72177109

[AnonymBruker]

Jeg kan takle det i noen få minutter, men det tapper meg for mye energi. Jeg tror verste yrket for meg hadde vært frisør, når jeg hører alt pjattet de må forholde seg til og svare på. 

Anonymkode: fcda9...b69

[AnonymBruker]

Ja, småprat gir meg ingenting. 

Anonymkode: a0561...d24

[AnonymBruker]

Jeg liker det veldig godt. Ubetydelig pjatt skaper broer mellom mennesker, noe jeg merket da jeg var veldig deprimert og ensom. Det at noen fremmede faktisk tok seg tid til å veksle bittesmå meningsløse fraser var med på å redde livet mitt. 

Ingenting invaderende eller krevende, ingen spørsmål om min mening eller noe som krevde kognitive evner, men sånne ting som handlet om været, årstiden, at de var glade for varme sko eller at det var busstopp i nærheten. 

Anonymkode: 7e8bc...eb2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg liker det veldig godt. Ubetydelig pjatt skaper broer mellom mennesker, noe jeg merket da jeg var veldig deprimert og ensom. Det at noen fremmede faktisk tok seg tid til å veksle bittesmå meningsløse fraser var med på å redde livet mitt. 

Ingenting invaderende eller krevende, ingen spørsmål om min mening eller noe som krevde kognitive evner, men sånne ting som handlet om været, årstiden, at de var glade for varme sko eller at det var busstopp i nærheten. 

Anonymkode: 7e8bc...eb2

samme her! jeg liker det når det blir holdt overfladisk, jeg er så lei av sånne dype greier.. haha. la meg slippe. dessuten er det fort gjort at noen har en agenda hvis de peiler inn på dypere temaer, er min erfaring. at de skal Hooke en og så er det over på sex, eller selge noe, eller preache en eller annen religion, politisk overbevisning, what not.. sjeldent man opplever at noen er dyp på en åpen måte. føler jeg da. så da er det best å bare prate om overfladiske ting. føles tryggere. 

Anonymkode: 51639...ed3