Adoptere bort barnet

[Maggi2]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Poenget er at jeg ikke gidder mer. Jeg orker ikke advokater og rettssaker. Jeg ønsker at vi alle skal få fred. Det er heller ikke til det beste for barnet om jeg skal sette igang en rettssak og anmeldelse av barnefar. 

Anonymkode: a3392...c75

Synes veldig synd på dette barnet 💔

[AnonymBruker]

Maggi2 skrev (1 minutt siden):

Synes veldig synd på dette barnet 💔

Ja det synes jeg og. 

Anonymkode: a3392...c75

[AnonymBruker]

Ja, hvis du gir opp nå så har far vunnet frem med sitt, uansett hvilken grunn det var for at det ble en så stor konflikt mellom dere. 

Barnevernet: Hva sier de om omsorgsevnen til deg og far ? Har de hatt noe å utsette ? 
Barnehage evt skole:  Hva er tilbakemeldingene der?  
Alderen på barnet har mye å si her, og hva som er bakgrunnen til denne konflikten. 
 

Anonymkode: 48b04...99c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Ja, hvis du gir opp nå så har far vunnet frem med sitt, uansett hvilken grunn det var for at det ble en så stor konflikt mellom dere. 

Barnevernet: Hva sier de om omsorgsevnen til deg og far ? Har de hatt noe å utsette ? 
Barnehage evt skole:  Hva er tilbakemeldingene der?  
Alderen på barnet har mye å si her, og hva som er bakgrunnen til denne konflikten. 
 

Anonymkode: 48b04...99c

De sier at barnet bør bo hos meg. 
Barnehagen og skolen har ingenting å utsette, hverken på min side eller hans.

Anonymkode: a3392...c75

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

De sier at barnet bør bo hos meg. 
Barnehagen og skolen har ingenting å utsette, hverken på min side eller hans.

Anonymkode: a3392...c75

Ok, det var jo positivt. 
Men hvorfor er far så vanskelig? 
Har du mulighet til å be om en rettslig pålagt ordre om all kontakt går  gjennom din advokat sånn at du får stoppet hets og anklager for en periode til du får samlet krefter ? 
Har du familie som støtter deg ? 

Anonymkode: 48b04...99c

[AnonymBruker]

Da er det barnets beste å vokse opp hos sin far. Ikke hos besteforeldre eller fosterhjem. 

Anonymkode: 62805...c08

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Ja, men den andre forelderen kan likevel gjøre livet surt for den andre ved å være vanskelig ang det økonomiske? Sende meldinger til politi og barnevern uten grunn? bedrive trakassering? Sende stevninger per post? Poenget er at den ene forelderen ønsker ingenting med denne situasjonen å gjøre noe lenger og ønsker å kutte alle bånd til den andre forelderen for egen overlevelse. 
Alle bånd til vedkommende må kuttes. Holder det å frasi seg rettigheter? 
 

Anonymkode: a3392...c75

Har det på samme måte, vi er på fjerde året nå. Jeg har valgt å gå til sak og overgi det helt til sakkyndige, advokater og dommere. Selv er jeg helt tom og har vært det I 2 år av det dritet fra eksen. Ikke bare har jeg blitt meldt for vold, men han har ødelagt mine dyre private gjenstander og stjålet fra meg. Han har også ødelagt ryktet mitt så heftig at jeg endte med å flytte. Han håpet vel på at jeg skulle gi fra meg ungen hver eneste gang han gjør motstand. Det håper sikkert din på også.

Du kan selv velge hva du gjør i denne situasjonen, men hadde du klart å leve uten barnet ditt? Vite at barnet ditt også vokser opp til følelsen av at sin egen mor ikke orket han/hun? 

Finn deg en god advokat, dokumenter alt.

Anonymkode: a86bc...54c

[AnonymBruker]

Ikke tenk adopsjon fordi du står i en vanskelig situasjon. Besteforeldrene kan passe barnet en periode slik at du kommer deg på beina igjen. Du kan kontakte barnevernet og fortelle at du trenger avlastning og dere sammen kan få til en ordning der bestforeldre har barna 50/50 med deg eller på fulltid en periode. 
Å si fra seg barna vil du angre på når du er bedre. 
for å adoptere bort må du via bv og de vil da finne gode løsninger som er bra for dere begge. 
Dette er ikke et valg du kan ta, men en prosess sammen med bv og behandling. 

Anonymkode: 7ef00...071

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

De sier at barnet bør bo hos meg. 
Barnehagen og skolen har ingenting å utsette, hverken på min side eller hans.

Anonymkode: a3392...c75

Skaff deg besøksforbud 

Anonymkode: 7ef00...071

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hæ? Barna dine bor i fosterhjem hos dine foreldre. Det må jo da være pga den daglige omsorgen ble fratatt deg. 

Anonymkode: ef9ef...a12

Det er ikke mine foreldre de bor hos, dessuten var det aldri noe sak eller vedtak om omsorgsovertakelse, det var en frivillig plassering pga en situasjon med alvorlig sykdom, det har aldri vært en eneste konflikt ang denne saken og alle involverte samarbeider for barnas beste. Men nå er det ikke meg denne tråden handler om da.

Anonymkode: 74863...120

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Skaff deg besøksforbud 

Anonymkode: 7ef00...071

Vedkommende er ikke truende, han er bare så plagsom at jeg mister livsgnisten. 

Anonymkode: a3392...c75

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Vedkommende er ikke truende, han er bare så plagsom at jeg mister livsgnisten. 

Anonymkode: a3392...c75

Ok, da misforsto jeg. Er det mulig å snakke med han?

Anonymkode: 7ef00...071

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Ok, da misforsto jeg. Er det mulig å snakke med han?

Anonymkode: 7ef00...071

Det er selvsagt mulig å snakke med han, men om det kommer noe konstruktivt ut av det er jeg rimelig sikker på at det ikke gjør. 

Anonymkode: a3392...c75

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Ikke tenk adopsjon fordi du står i en vanskelig situasjon. Besteforeldrene kan passe barnet en periode slik at du kommer deg på beina igjen. Du kan kontakte barnevernet og fortelle at du trenger avlastning og dere sammen kan få til en ordning der bestforeldre har barna 50/50 med deg eller på fulltid en periode. 
Å si fra seg barna vil du angre på når du er bedre. 
for å adoptere bort må du via bv og de vil da finne gode løsninger som er bra for dere begge. 
Dette er ikke et valg du kan ta, men en prosess sammen med bv og behandling. 

Anonymkode: 7ef00...071

Tror du misforstår. Jeg trenger ikke hjelp til å ta meg av barnet, eller avlastning for den saks skyld. Det jeg trenger er en løsning som forhindrer far fra å kunne gjøre store inngripen i mitt liv og min hverdag. 

Anonymkode: a3392...c75

[Sansx]

La all kommunikasjon foregå på en mailadr du kun bruker til det. Blokker han fra tlf ellers. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (53 minutter siden):

Tror du misforstår. Jeg trenger ikke hjelp til å ta meg av barnet, eller avlastning for den saks skyld. Det jeg trenger er en løsning som forhindrer far fra å kunne gjøre store inngripen i mitt liv og min hverdag. 

Anonymkode: a3392...c75

Du høres iskald ut. Hvis far ikke er truende, men bare plagsom, burde du heve deg over det, eventuelt bli rasende og sette han så jævlig på plass. Men du kan ikke bare svikte BARNET ditt. Det hadde vært annerledes om du var livredd og hadde blitt banket i årevis liksom.

Anonymkode: a2a07...94a

[AnonymBruker]

du høres både svært egotisk ut og iskald. stakkars barnet, ja det får det nok bedre hos noen andre

Anonymkode: a9e72...051

[AnonymBruker]

Nå bare kaster jeg ut noen tanker jeg fikk, tar jeg feil så beklager jeg dette..

Kan det her ha med å gjøre at du kanskje har funnet deg i mye fra bf for at barnet skal ha ett bra forhold til faren sin?
At du har svelgt en haug med kameler og nå rett og slett har satt de litt fast i halsen og har fått mer enn nok?
At far bruker barnet og at dere er en "familie" og bør samarbeide for barnest beste, men så føles det som om far egentlig kjører over deg med en dampveivals?

Om dette er tilfelle så må du begynne med å sette grenser for deg selv. 
Det er skittungt i starten. 
Snakk kun om barnet, alt annet om hans liv eller ditt svarer du ikke på.
Slett han fra forum han ikke trenger å være på. 
Aldri fortell han noe om deg og ditt som ikke har med barnet å gjøre. 
Klarer du ikke sette grenser? Ta kontakt med psykolog som hjelper deg å bli sterkere.

For barnet ditt trenger deg.

Og som sagt, om jeg har tolket alt feil, så beklager jeg, jeg kjenner meg bare igjen i litt av din framstilling.
Klarer du sette grenser, blir det bedre etter tid.

Anonymkode: e2326...749

[AnonymBruker]

Jeg forstår ikke alle som sier du er iskald og egoistisk. Jeg forstår at du er sliten, tro meg, jeg forstår deg. På ett tidspunkt ble jeg satt over til politiet, avdeling familievold…. Jeg sa «nei, nei, han er ikke voldelig, har aldri vært truende» personen i andre enden sa «alt du har fortalt meg nå er psykisk vold, og dette kan i mange tilfeller være mye verre en fysisk» … så, ring familievernkontoret ts, de kan hjelpe deg videre. 
Jeg regner med du håpet du kunne sette hovedansvaret over på feks foreldrene dine, og så fortsette å leve med barnet ditt? Men dette går dessverre ikke. Pappaen har rett på barnet før noen andre. Du må samle sammen alle Mail, tekstmeldinger, alt du har, anmelde han om han trakasserer dere. Du kan søke om fullt ansvar, dette er ikke så lett å få, men prøv, om du mener at pappaen ikke er en god nok far. Og er han en god far, ja da må du la barnet være med han. La han ta deg til retten om det er det han ønsker, barnevern…. Stå i det, det blir noen tøffe runder, men er du en god mamma, kommer du styrket ut på andre siden. Han får bare gjort dette en gang, se på det som en periode av livet før alt blir bra. Søk også støtte fra både psykolog, barnevern og annet om du trenger, vis alle at du vil barnets beste…. Du kommer igjennom dette. En dag er kampen over, og dere kan leve i fred og ro❤️

Anonymkode: 3b530...498

[hola123]

AnonymBruker skrev (På 30.5.2022 den 12.54):

Syke, syke menneske. Gå i terapi.

Anonymkode: 2bf11...16f

Tulling forstå verden