Hva trigger DIN angst?

[AnonymBruker]

Her er det:

Tidlig morgen før jobb/før jeg møter verden, får tanker om at jeg ikke er god nok, forstår ikke hvordan jeg skal komme meg gjennom dagen. Det varer sånn ca helt til jeg kommer meg ut og fram til jobb.

 

Hvis ungene skal ut på noe, da tenker jeg at jeg må kysse dem ordentlig hade i tilfelle det er siste gangen jeg ser dem (er livredd for at det skal skje noe med dem, at de skal bli påkjørt eller kidnappet).

 

Når jeg skal på nattevakt er jeg slltid engstelig for tenk om det skjer noe, at det begynner å brenne og jeg mister hele familien min. Hvis det skjer noe sånn så er det jo alltid på natta det skjer 😕 

Å ta bussen hjem alene sent på kvelden, redd for voldtekt osv.

Ellers er jeg redd for å bli forlatt og alene i verden, at jeg skal få økonomiske problemer, bli syk eller enda verre: at noen av mine nærmeste skal bli syke. 
 

jeg har ikke fått diagnosen, men har nok muligens generalisert angst når jeg leser dette her.  

Hvilke triggerfaktorer har du for din angst?

Anonymkode: b5d1e...64f

[Michaelhe]

Når jeg ser masse råsexy nakne mennesker komme ned veien, eller når jeg mottar store pengebeløp som gave blir jeg veldig forvirret. Dette må for enhver pris aldri skje, for da vet jeg ikke hva jeg skal gjøre.

[AnonymBruker]

Det som først og fremst trigger min angst er menn. 

Anonymkode: 9cc36...d08

[AnonymBruker]

Når lokal bussen går over til sommerrute

Anonymkode: df1c4...769

[AnonymBruker]

Det kan egentlig være hva som helst, og da er jeg ikke lenger redd for noe konkret, jeg har bare en overhengende følelse av at alt er feil og farlig.

Anonymkode: 21480...501

[AnonymBruker]

Stress! Når jeg ikke får mulighet til å hvile, dager med overtid for eksempel. En travel periode er bensin på bålet for min angst, da slutter jeg å sove og får enda mer angst. Kroppen greier ikke roe  seg. 

Anonymkode: 3c177...c3a

[AnonymBruker]

Folk (har sosial angst)

 

Anonymkode: 487c7...332

[AnonymBruker]

Egentlig alt og ingenting.

Det er ikke sånn at jeg tenker på at noe er farlig eller vanskelig eller noe slikt. Jeg bare har angst. Spesielt morgenen er verst, før medisinene kicker inn. Det er på en måte fysisk, jeg sitter jo ikke og tenker på ting som kan skje eller slike ting. Noen morgener våkner jeg med mer angst enn andre morgener. 

Lite søvn, mye stress rundt meg og mange baller i luften gjør at sjansen for å våkne med mer angst er større enn i perioder det er rolig rundt meg. 

Jeg tror ikke jeg har hatt en eneste dag siden 9-10 års alderen uten angst. Jeg er nå 42 år. 
Det holdes i sjakk med anti-depressiva. Behandling er prøvd i flere omganger, både innleggelse, gruppe-terapi og hos psykolog i 2-3 runder. Jeg har bare måttet innse og godta at sånn er det, og sånn blir det.

Bruker ikke beroligende, og har ikke gjort det på 20 år eller noe slikt. 

Anonymkode: d5699...f33

[Ugresset]

Buss og mennesker, spesielt barn/tenåringer og ungdom. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Egentlig alt og ingenting.

Det er ikke sånn at jeg tenker på at noe er farlig eller vanskelig eller noe slikt. Jeg bare har angst. Spesielt morgenen er verst, før medisinene kicker inn. Det er på en måte fysisk, jeg sitter jo ikke og tenker på ting som kan skje eller slike ting. Noen morgener våkner jeg med mer angst enn andre morgener. 

Lite søvn, mye stress rundt meg og mange baller i luften gjør at sjansen for å våkne med mer angst er større enn i perioder det er rolig rundt meg. 

Jeg tror ikke jeg har hatt en eneste dag siden 9-10 års alderen uten angst. Jeg er nå 42 år. 
Det holdes i sjakk med anti-depressiva. Behandling er prøvd i flere omganger, både innleggelse, gruppe-terapi og hos psykolog i 2-3 runder. Jeg har bare måttet innse og godta at sånn er det, og sånn blir det.

Bruker ikke beroligende, og har ikke gjort det på 20 år eller noe slikt. 

Anonymkode: d5699...f33

Har det prikk likt som deg. Man blir så sliten så sliten. 

Anonymkode: 24f97...aff

[AnonymBruker]

Sykdomsfølelse, og å føle meg fanget på et sted eller i en situasjon. 

Anonymkode: 834fb...0ca

[AnonymBruker]

Tunneler. Og å MÅTTE sitte i ro. FX på møter eller lignende. 

Anonymkode: 9d2c8...d12

[AnonymBruker]

Alt av bakterier og virus som skal gi oppkast og/eller diaré. Det er sinnsykt slitsomt 😭 det har resultert i både OCD og spiseforstyrrelse.

Anonymkode: 32ff5...6de

[AnonymBruker]

Den ligger og ulmer hele tiden egentlig. For noen år siden ble jeg dypt deprimert og angsten toppet seg. I behandling skjønte jeg at jeg har hatt en underliggende angst siden jeg var liten. Det er knyttet til at jeg ikke føler meg god nok for andre eller meg selv. Jeg er redd for å si/gjøre noe som gjør at folk trekker seg unna meg, redd for avvisning og bli forlatt. Redd for å avsløre at jeg ikke egentlig er så flink i jobben min f.eks. 

Siden pandemi og operasjon med påfølgende lang sykemelding har jeg fått mer angst selv når jeg er med gode venninner. I etterkant av sosiale sammenhenger får jeg en skikkelig angstfølelse, overtenker alt, tenker på om jeg har sagt for mye/for lite/noe rart osv. Noe som gir folk en grunn til å ikke ville være med meg lenger. 

Anonymkode: b372a...800

[AnonymBruker]

Mennesker, veps og høye/skarpe lyder

Anonymkode: fd64d...05f

[AnonymBruker]

"Klapselyder", slamring med dører og brå bevegelser.

At en planlagt sosial situasjon forandrer seg slik at jeg ikke er forberedt likevel. 

Anonymkode: 4ae88...60c

[AnonymBruker]

Mennesker, tanken på å måtte ut i jobb igjen pga mennesker, ikke føle meg bra nok, eksponering, timer hos lege, Nav og jobbspesialist, ja mange flere ting. Har det best hjemme der jeg slipper og forholde meg til så mange. 

Har generalisert angst, agorafobi, sosialangst og unnvikende personlighetsforstyrrelse. 

Anonymkode: d14cd...ec2

[AnonymBruker]

Enkelte familiemedlemmer. 

Anonymkode: f8f7a...49c

[AnonymBruker]

Kjære ts. Det du tenker er katastrofetanker. Du er redd det skal skje deg eller dine noe forferdelig, fordi du vet verden hadde falt i grus om noe hadde skjedd. hva da? Du har mye å miste ❤️ 
Helt normalt å tenke slike tanker. 
Jeg har det på samme måte, - i perioder. 
Bruk kognitiv terapi. Hvor stor sannsynlighet er det for at du blir voldtatt på bussen hjem, eller at barna dine blir kidnappet? Svært liten.. hvor stor sjanse er det for at det går bra? Svært stor. 

 

Anonymkode: 4717f...a76

[AnonymBruker]

Min eks.

Noen år "så" jeg ham overalt, eller følte frykt for å møte ham overalt. Jeg klarte ved hjelp av familie og venner å "gå opp verden igjen ". Rett og slett tvinge meg selv til å gå ulike steder, til kroppen forsto at han ikke er overalt. 

Nå er jeg relativt frisk, men trigges innimellom plutselig fremdeles av ting som minner om ting jeg opplevde de årene han trakasserte meg. Kjenner for eksempel stor frykt om en bil blir stående utenfor huset med motor på. Nå er jeg likevel kommet så langt at jeg går ut og kikker, og får sett at det ikke er ham. 

Tanken på å møte på ham er fremdeles ekkel også, men jeg tror ikke lenger at han står/er overalt jeg går. 

Anonymkode: ccc91...9e9