Du med unnvikende personlighetsforstyrrelse, hvordan vil du beskrive deg selv?

[AnonymBruker]

Trenger MYE alenetid. Blir stresset av mennesker som viser interesse og ønsker å bli kjent med meg. Dermed lite venner og selvfølgelig singel. Blir veldig fort sliten i så og si alle sosiale sammenhenger. Alt fra en 2minutters tur med trikken eller en kaffekopp med min mor. 

Jeg har lært meg å akseptere at slik blir det, og det er lettere å akseptere enn å bruke masse krefter på å motarbeide noe som aldri vil bli bra. 

Men jeg håper å kunne bli en fungerende unnvikende pf. Å finne noen å dele livet med hadde f.eks vært fint for man blir jo ensom av å holde på sånn som dette. Må sikkert finne meg en som sliter med unnvikende pf selv isåfall, eller en introvert. 

Anonymkode: 45b23...11c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Jeg har klagd på smerter i tre tiår og møtte veggen fullstendig, da gråt jeg på telefonen når jeg bestilte time for sykemelding. Inne hos legen ba jeg om psykolog fordi totalen ble for mye med smerter, jobb og problemer sosialt. 

Anonymkode: 7fb7e...ee8

Men jeg klarer ikke gråte foran andre. Jeg klarer ikke si høyt hvor jævlig mye jeg faktisk sliter. Jeg klarer ikke ordlegge meg. Vet ikke hvordan jeg skal begynne, eller fortsette. Jeg er opplært til å "ikke klage, eller gjør det til verre enn det er" av en kald mor. Så jeg tør ikke. Men har spydd nesten hver morgen før jobb nå så langt dette året, har kronisk diaré, og stikker av fra arbeidsplassen når jeg kan (har et yrke det er lett å stikke seg vekk fra), for jeg er så utslitt. Jeg må hjem å hvile. Men alt rakner, og snart vil jeg bli gjennomskuet på jobb også. Kroppen og hodet verker, og psyken er totalt utmattet. Finner ikke glede i noe som helst, og går bare på autopilot. Gjør/gjennomfører det som er forventet av meg. Har søvnvansker, dårlig matlyst, er apatisk, har dårlig konsentrasjon og hukommelse.

Og har ikke nubbsjangs til å "være sosial". Har alltid bare trodd jeg var "introvert" og deprimert. Men føler meg totalt utbrent. Og evneveik når det gjelder sosiale ferdigheter. Klarer ikke knekke sosiale koder. Driter meg ut, og tenker mye på hva jeg sier, hvordan jeg sa det og hvordan det kunne oppfattes av andre. Har sendt tekstmeldinger til folk i ettertid, der jeg har forklart at det var klønete sagt, eller at jeg mente det ikke slik og slik men slik. Pinlig. Er konfliktsky, trekker meg unna folk, isolerer meg, går bare på butikken på rolige tidspunkt når nesten ingen er der. Har på meg "skylapper", og ønsker ikke å treffe på noen eller måtte si hei til noen. Ihvertfall ikke smalltalke med noen, det kan jeg bare glemme. Jeg fikser det ikke. Overanalyserer hele samtalen, og føler meg totalt udugelig. Er kald og kynisk mot andre, blir selv lett irritert, frustrert og oppjaget. Skremmer vekk familie, venner og bekjente med "oppførselen" min. 

Ja, lista er uendelig lang 🥵

Anonymkode: 8b3d5...458

[Duff]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Men jeg klarer ikke gråte foran andre. Jeg klarer ikke si høyt hvor jævlig mye jeg faktisk sliter. Jeg klarer ikke ordlegge meg. Vet ikke hvordan jeg skal begynne, eller fortsette. Jeg er opplært til å "ikke klage, eller gjør det til verre enn det er" av en kald mor. Så jeg tør ikke. Men har spydd nesten hver morgen før jobb nå så langt dette året, har kronisk diaré, og stikker av fra arbeidsplassen når jeg kan (har et yrke det er lett å stikke seg vekk fra), for jeg er så utslitt. Jeg må hjem å hvile. Men alt rakner, og snart vil jeg bli gjennomskuet på jobb også. Kroppen og hodet verker, og psyken er totalt utmattet. Finner ikke glede i noe som helst, og går bare på autopilot. Gjør/gjennomfører det som er forventet av meg. Har søvnvansker, dårlig matlyst, er apatisk, har dårlig konsentrasjon og hukommelse.

Og har ikke nubbsjangs til å "være sosial". Har alltid bare trodd jeg var "introvert" og deprimert. Men føler meg totalt utbrent. Og evneveik når det gjelder sosiale ferdigheter. Klarer ikke knekke sosiale koder. Driter meg ut, og tenker mye på hva jeg sier, hvordan jeg sa det og hvordan det kunne oppfattes av andre. Har sendt tekstmeldinger til folk i ettertid, der jeg har forklart at det var klønete sagt, eller at jeg mente det ikke slik og slik men slik. Pinlig. Er konfliktsky, trekker meg unna folk, isolerer meg, går bare på butikken på rolige tidspunkt når nesten ingen er der. Har på meg "skylapper", og ønsker ikke å treffe på noen eller måtte si hei til noen. Ihvertfall ikke smalltalke med noen, det kan jeg bare glemme. Jeg fikser det ikke. Overanalyserer hele samtalen, og føler meg totalt udugelig. Er kald og kynisk mot andre, blir selv lett irritert, frustrert og oppjaget. Skremmer vekk familie, venner og bekjente med "oppførselen" min. 

Ja, lista er uendelig lang 🥵

Anonymkode: 8b3d5...458

Jeg kjenner meg så godt igjen, det ER vanskelig å gråte foran andre mennesker. Det er vanskelig for mange. Men her har du skrevet vanvittig godt om hvordan du har det, hvordan det er å være deg og hvor sliten du er. Kopier alt og la legen lese det, du trenger ikke si noe. Du må finne din rytme i livet før du ikke orker livet i det hele tatt. Send meg en pm om du vil♥️ jeg er den du siterte her.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det tok et halvt år å få diagnosen.

Og, ja, det har blitt enklere fordi jeg vet nå at jeg må drive med stressreduksjon istedenfor eksponering.

Anonymkode: cf554...38b

Er det sant? Er det forskjellen på hvordan sosial angst og unnvikende pf behandles? Tror jeg har unnvikende pf men har i alle år utsatt meg for mye eksponering. Har også gått til kognitiv terapi. I stedet for å bli kvitt problemet er jeg blitt veldig veldig dårlig. 

Anonymkode: c4a9e...dfa

[AnonymBruker]

Duff skrev (14 minutter siden):

Jeg kjenner meg så godt igjen, det ER vanskelig å gråte foran andre mennesker. Det er vanskelig for mange. Men her har du skrevet vanvittig godt om hvordan du har det, hvordan det er å være deg og hvor sliten du er. Kopier alt og la legen lese det, du trenger ikke si noe. Du må finne din rytme i livet før du ikke orker livet i det hele tatt. Send meg en pm om du vil♥️ jeg er den du siterte her.

Skal se om jeg tør å skrive til deg en dag jeg er klar for det. Du gode gode menneske, tusen hjertelig takk for gode svar, og beklager at du har slitt så mye selv og jeg ikke kommenterte det på noen god måte ❤ Jeg er superegoistisk til tider. Hvordan har du det nå i dag? Hva hjelper deg? Hva trigger deg til å bli verre? Hva skal til for at du har et godt og verdig liv?

Anonymkode: 8b3d5...458

[Gjest Ghostface]

Holder meg for meg selv.

[AnonymBruker]

Kjenner meg så godt igjen i alt dere skriver❤️ Godt å lese og kjenne seg igjen. Vi er fler, om det er noen trøst❤️

Anonymkode: c4a9e...dfa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Er det sant? Er det forskjellen på hvordan sosial angst og unnvikende pf behandles? Tror jeg har unnvikende pf men har i alle år utsatt meg for mye eksponering. Har også gått til kognitiv terapi. I stedet for å bli kvitt problemet er jeg blitt veldig veldig dårlig. 

Anonymkode: c4a9e...dfa

For sosial angst er eksponering bra. For upf blir man ofte bare dårligere. 

 

Anonymkode: c47ae...d71

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

For sosial angst er eksponering bra. For upf blir man ofte bare dårligere. 

 

Anonymkode: c47ae...d71

Har du kilde på dette? Hvordan skal man da bli bra av upf, uten eksponering?

Anonymkode: a7f94...618

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Er det sant? Er det forskjellen på hvordan sosial angst og unnvikende pf behandles? Tror jeg har unnvikende pf men har i alle år utsatt meg for mye eksponering. Har også gått til kognitiv terapi. I stedet for å bli kvitt problemet er jeg blitt veldig veldig dårlig. 

Anonymkode: c4a9e...dfa

Min diagnose er Asperger, ikke eupf.

Anonymkode: cf554...38b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

For sosial angst er eksponering bra. For upf blir man ofte bare dårligere. 

 

Anonymkode: c47ae...d71

Har opplevd det samme, eventuelt veldig sakte eksponering fungerer. 

Anonymkode: 6be25...c39

[AnonymBruker]

LitenMymle skrev (2 timer siden):

Kjenner meg igjen med det, driver selv å jobber med å slappe av. Mens nav vil ha meg i jobb så fort som mulig. Har stresset så mye at livet ble helt uten livskvalitet. Har alltid følt jeg ikke har sosiale antenner. En psykolog jeg hadde når jeg var innlagt på DPS - døgnsekjsjonen som ungdom mistenkte ADD og Asperger men fikk aldri utredning. 
 

Hvordan fungerer du og hvilke grenser har du lært å sette, om jeg kan spørre ? 

Jeg fungerer ikke så bra, men har gått i behandling for å få et bedre liv med Asperger.

Så det blir stadig litt bedre, men jeg vil aldri klare arbeidslivet.

Jeg har lært meg å hvile før og etter ting, gå med støydemping, solbriller, og velge bort uviktige ting. Man må finne ut hva som er viktig i livet, og prioritere det.

Anonymkode: cf554...38b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

For sosial angst er eksponering bra. For upf blir man ofte bare dårligere. 

 

Anonymkode: c47ae...d71

Da er det jo veldig viktig å få rett diagnose. Har også hørt at unnvikende ikke har hjelp av antidepressiva men bare kognitiv terapi. Stemmer godt for min del i hvertfall.

Anonymkode: c4a9e...dfa

[Duff]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Skal se om jeg tør å skrive til deg en dag jeg er klar for det. Du gode gode menneske, tusen hjertelig takk for gode svar, og beklager at du har slitt så mye selv og jeg ikke kommenterte det på noen god måte ❤ Jeg er superegoistisk til tider. Hvordan har du det nå i dag? Hva hjelper deg? Hva trigger deg til å bli verre? Hva skal til for at du har et godt og verdig liv?

Anonymkode: 8b3d5...458

Takk, ta den tiden du trenger men husk at du er anonym når du sender om til meg.♥️ Jeg vet ikke hvem du er, bare det du forteller. Alt er bedre nå når jeg vet. Ro i livet er viktig. Ta ting i små doser. Få en sykemelding og henvisning til DPS eller privat psykolog med avtale. Det finnes også mye hjelp å få på Facebook (søk etter grupper og meld deg inn). Ikke steng deg helt inne. Jeg legger inn hviledag eller hjemmedag før jeg skal på ting jeg må eller har lyst til og gjerne en rolig dag etterpå. Søvn er viktig. Les gjerne boka som heter "psykolog med sovepose", den er rettet mot unnvikelse og hun skriver veldig enkelt og lettlest. Den verste triggeren er å slite seg ut, presse seg. 

[Duff]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Da er det jo veldig viktig å få rett diagnose. Har også hørt at unnvikende ikke har hjelp av antidepressiva men bare kognitiv terapi. Stemmer godt for min del i hvertfall.

Anonymkode: c4a9e...dfa

Stemmer for meg også. Bli kjent med grensene så man kan klare å ha noe sosialt osv men ikke for mye. Antidepressiva hjelper hvis man er i en depressiv periode men ikke mot eupf. Noe mot de verste toppene av angst kan være nyttig, ikke fast bruk men når man kjenner at man når ett nivå man ikke klarer å roe ned feks hvis det blir krangling hjemme så må jeg ha hjelp for å klare å stå i det.

[AnonymBruker]

LitenMymle skrev (6 timer siden):

Føler meg stygg, udugelig osv. Veldig stille, klarer ikke se andre i øynene eller snakke med de jeg bor sammen med. Er redd alt og vil bare bort. Lurer på om jeg kan ha Asperger også eller om det er traumer. Føler meg ikke normal ihvertfall. 

Er ganske lett å vite om man ikke har autisme. De med autisme stimmer, dvs man kan f. Eks sitte å vugge kroppen eller vifte med hendene. Man har også veldig ensporet og repetiv tankegang. Så er det at de med unnvikende pf forstår godt hva man skal si og gjøre i sosiale situasjoner mens de med autisme forstår ikke dette. 

Anonymkode: c34bc...202

[NewStart87]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hva i alle dager sa dere til sekretærene for å få første legetime? Og hva sa dere til legen dere var hos, på første time, for å evt. finne ut hva som "feiler" dere? Jeg klarer ikke en gang ringe legekontoret for å bestille meg en legetime. Nå er jeg 35 år, og sliter big time i hverdagen, og lurer på om det faktisk er noen av disse lidelsene/diagnosene jeg alltid har hatt. Så mye strev, i så mange år, for ingenting. Bare hatt et miserabelt liv på alle måter 🥺

Anonymkode: 8b3d5...458

Jeg sa til legesekretæren at det gjaldt noe jeg personlig sleit med, da var fastlegen på tlf til meg ganske fort og jeg fikk fort time. Sa hos fastlegen at jeg hadde masse angst. 

[NewStart87]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Meg også! Haugevis av oss

Anonymkode: 3a1c0...2eb

Hvor mange i tråden er det som har fått diagnosen Asperger? 
 

Jeg har slitt mye med sosialangst og fått diagnosen unnvikende personlighetsforstyrrelse, men føler det er noe mer med meg og når jeg har lest om jenter/kvinner med Asperger så har jeg fått en aha opplevelse. Tatt to seriøse tester på Internett og jeg scorer høyt. Nesten så jeg håper å få diagnosen, for mange brikker kommer til å falle på plass. 

Endret 30. mai 2022 av NewStart87
Skriveleif

[NewStart87]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hvordan går det i forhold? Jeg holder på med utredning. Jeg har hvert fall trekk av unnvikende pf og ekstrem sosial angst. Men det takler samboer dårlig, så forholdet går nok mot slutten nå. Jeg liker egentlig å være sosial, men det er ikke ofte jeg takler det og jeg unngår jo mye. Blir veldig sliten etterpå, men likevel glad hvis jeg har vært med og det er alkohol i bildet, for da kan jeg slappe av. 

Hvordan takler deres partner dette? 

 

Anonymkode: c4956...d15

Jeg har blitt mye utnyttet i forhold og hadde veldig dårlig erfaring med en ekskjæreste som ikke tok de psykiske plagene mine seriøst. Jeg var også tydelig på at jeg ikke har psyke til å få barn ( dette var før jeg steriliserte meg ), men det tok han heller ikke seriøst. Han kunne finne på å kjefte på meg når jeg fikk panikkanfall, så vi var overhodet ingen match. 

Har en kjæreste jeg har det mye bedre med nå. Han syntes nok jeg er ganske asosial og hjemmekjær, men han er jo selv sosial med venner så det går ikke utover hans sosiale lov. 
 

Jeg var mer sosial før da jeg drakk mye, jeg føler jeg fungerer bedre med alkohol innabords, men nå som er jeg 34 år så syntes jeg jo ikke det er så gøy å drikke lenger og det blir toppen fire ganger i løpet av året. Da blir det til at jeg møter venner sjeldnere også. Jeg blir sliten av å være sosial. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Er ganske lett å vite om man ikke har autisme. De med autisme stimmer, dvs man kan f. Eks sitte å vugge kroppen eller vifte med hendene. Man har også veldig ensporet og repetiv tankegang. Så er det at de med unnvikende pf forstår godt hva man skal si og gjøre i sosiale situasjoner mens de med autisme forstår ikke dette. 

Anonymkode: c34bc...202

Asperger og autisme er to forskjellige ting. Hun kan godt være asperger 

Anonymkode: 45b23...11c