Du med unnvikende personlighetsforstyrrelse, hvordan vil du beskrive deg selv?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Å bli veldig irritabel er ganske normalt i fht dette.

Anonymkode: 7fb7e...ee8

Er selvmordstanker og et indre ønske om å dø også vanlig for unnvikende pf? Det sa aldri DPS til meg at det var. Jeg tenker ikke på noe annet enn dette. Jeg misliker folk og er lei av å late som jeg er i godt humør når jeg ikke er det. Mennesker gjør meg fysisk og psykisk uvel. Jeg hater folk rett og slett. Kan ikke noe for det,men synes de aller fleste folk jeg møter på er motbydelige av en eller annen grunn. Falske og kvalme. Jeg takler ikke folk. Vil helst ikke være i nærheten av folk og har lyst til å drukne meg selv i løpet av sommeren. 

Anonymkode: b62a1...830

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Er selvmordstanker og et indre ønske om å dø også vanlig for unnvikende pf? Det sa aldri DPS til meg at det var. Jeg tenker ikke på noe annet enn dette. Jeg misliker folk og er lei av å late som jeg er i godt humør når jeg ikke er det. Mennesker gjør meg fysisk og psykisk uvel. Jeg hater folk rett og slett. Kan ikke noe for det,men synes de aller fleste folk jeg møter på er motbydelige av en eller annen grunn. Falske og kvalme. Jeg takler ikke folk. Vil helst ikke være i nærheten av folk og har lyst til å drukne meg selv i løpet av sommeren. 

Anonymkode: b62a1...830

Det er nok individuelt men jeg har det slik når jeg blir veldig sliten eller sliten over tid. Har erfaring med at ikke alle behandlere vil at det skal være ett tema.

Anonymkode: 7fb7e...ee8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det er nok individuelt men jeg har det slik når jeg blir veldig sliten eller sliten over tid. Har erfaring med at ikke alle behandlere vil at det skal være ett tema.

Anonymkode: 7fb7e...ee8

Jeg har det sånn hele tiden. Sover 24t i døgnet om jeg vil. Tankene forsvinner aldri ut av hodet mitt. Det ligger alltid i underbevisstheten når jeg driver med andre ting også. Jeg drømmer om døden,jeg snakker kun om døden. Alle interessene mine handler om døden. Kan ikke si at jeg kommer til å savne noe eller noen i denne verden når jeg er borte. Ingen er verdt mine tanker.

Anonymkode: b62a1...830

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Er selvmordstanker og et indre ønske om å dø også vanlig for unnvikende pf? Det sa aldri DPS til meg at det var. Jeg tenker ikke på noe annet enn dette. Jeg misliker folk og er lei av å late som jeg er i godt humør når jeg ikke er det. Mennesker gjør meg fysisk og psykisk uvel. Jeg hater folk rett og slett. Kan ikke noe for det,men synes de aller fleste folk jeg møter på er motbydelige av en eller annen grunn. Falske og kvalme. Jeg takler ikke folk. Vil helst ikke være i nærheten av folk og har lyst til å drukne meg selv i løpet av sommeren. 

Anonymkode: b62a1...830

Det er vanlig ja.

Anonymkode: c4a9e...dfa

[AnonymBruker]

Føler meg verdiløs, stygg, sosialt inkompetent. Har ikke nettverk, ikke utdanning/ufør og ser lite mening med livet. Får ikke til noe, være seg relasjoner eller fremgang i eget liv.

Har ganske mange tegn på ADHD og håper å kunne bli "sett" og få utredet dette en eller annen gang.

Anonymkode: 98fb9...28d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det er vanlig ja.

Anonymkode: c4a9e...dfa

Er det normalt at humøret skifter flere ganger i løpet av en dag også? Hos meg er det slik. Jeg kan føle meg optimistisk i et øyeblikk og i neste er jeg fly forbannet. Så sitter jeg og griner og i neste sekund er jeg normal igjen. Blir jeg ordentlig provosert kan jeg faktisk ende opp med å klappe til personen som står foran meg. Har ingen drømmer i livet lenger og ingen fremtidsplaner. Lever bare 1 dag om gangen og bryr meg egentlig svært lite om hva som skjer videre. Har ingen interesse for å finne noen eller å få barn. Synes det er motbydelig. Lever inni hodet mitt og har min egen fantasiverden hvor verden der er god og jeg tenker på hvordan livet mitt kunne vært hvis jeg hadde vært en annen. Ønsker å endre identitet,vil ikke være meg lenger. Har lyst til å fjerne meg selv for jeg synes alt med meg og opphavet mitt er motbydelig. Høres dette fortsatt ut som unnvikende pf eller noe annet? 

Anonymkode: b62a1...830

[AnonymBruker]

For meg så er det at alle tror jeg er super lykkelig hele tiden, men jeg er jo såklart ikke det. Jeg gjør alt for at mennesker skal like meg, sier ikke imot folk osv. Men jeg tør aldri være med på noe som helst pga prestasjonsangst. Om det er utdrikningslag, eller hobbyer osv osv. Jeg er livredd for at noen skal le av meg. Når man har diskusjoner trekker jeg meg helt vekk og er enig med alle, sier aldri meningen min. Men det bygger seg jo opp på innsiden, og jeg blir ofte utnyttet, folk har lett for å overkjøre meg fordi jeg lar dem. 

Er blitt uføretrygdet, så er ikke så mye ute på ting. Venner tør jeg ikke ha besøk av, stort sett fordi jeg da må vaske og rydde ALT for at ingen skal kunne si noe på noe. 

Men så har jeg adhd og cptsd også .. 

Som barn var jeg visst utelukkende positiv og snakket aldri om vanskelige ting ( leste jeg i rapportene) og de syns det var rart på skolen osv at jeg bare smilte uansett... Men jeg var bare alene hjemme osv så var ensom til 1000. 

 

Nå er jeg 42 og altså ufør. Trist... Men sånn er livet av og til! 

Anonymkode: aa753...e10

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Er det normalt at humøret skifter flere ganger i løpet av en dag også? Hos meg er det slik. Jeg kan føle meg optimistisk i et øyeblikk og i neste er jeg fly forbannet. Så sitter jeg og griner og i neste sekund er jeg normal igjen. Blir jeg ordentlig provosert kan jeg faktisk ende opp med å klappe til personen som står foran meg. Har ingen drømmer i livet lenger og ingen fremtidsplaner. Lever bare 1 dag om gangen og bryr meg egentlig svært lite om hva som skjer videre. Har ingen interesse for å finne noen eller å få barn. Synes det er motbydelig. Lever inni hodet mitt og har min egen fantasiverden hvor verden der er god og jeg tenker på hvordan livet mitt kunne vært hvis jeg hadde vært en annen. Ønsker å endre identitet,vil ikke være meg lenger. Har lyst til å fjerne meg selv for jeg synes alt med meg og opphavet mitt er motbydelig. Høres dette fortsatt ut som unnvikende pf eller noe annet? 

Anonymkode: b62a1...830

Det høres veldig likt ut som jeg tenker. Orker ikke tanken på fremtiden da jeg ikke klarer tro på at jeg er i stand til å endre meg såpass mye som kreves, for å kunne ha det godt med meg selv og andre. Og jeg og skulle så inderlig ønske jeg var en helt annen.

Anonymkode: 98fb9...28d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Er det normalt at humøret skifter flere ganger i løpet av en dag også? Hos meg er det slik. Jeg kan føle meg optimistisk i et øyeblikk og i neste er jeg fly forbannet. Så sitter jeg og griner og i neste sekund er jeg normal igjen. Blir jeg ordentlig provosert kan jeg faktisk ende opp med å klappe til personen som står foran meg. Har ingen drømmer i livet lenger og ingen fremtidsplaner. Lever bare 1 dag om gangen og bryr meg egentlig svært lite om hva som skjer videre. Har ingen interesse for å finne noen eller å få barn. Synes det er motbydelig. Lever inni hodet mitt og har min egen fantasiverden hvor verden der er god og jeg tenker på hvordan livet mitt kunne vært hvis jeg hadde vært en annen. Ønsker å endre identitet,vil ikke være meg lenger. Har lyst til å fjerne meg selv for jeg synes alt med meg og opphavet mitt er motbydelig. Høres dette fortsatt ut som unnvikende pf eller noe annet? 

Anonymkode: b62a1...830

Høres mer ut som emosjonelt ustabil.

Anonymkode: c4a9e...dfa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Høres mer ut som emosjonelt ustabil.

Anonymkode: c4a9e...dfa

Det er det jeg alltid har trodd også...selv om jeg fikk unnvikende pf som eneste diagnose så har jeg alltid tenkt at jeg har trekk fra emosjonelt ustabil i tillegg med tanke på at jeg vokste opp under ustabile familieforhold med mye psykisk mishandling og omsorgssvikt. 

Anonymkode: b62a1...830

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Er det normalt at humøret skifter flere ganger i løpet av en dag også? Hos meg er det slik. Jeg kan føle meg optimistisk i et øyeblikk og i neste er jeg fly forbannet. Så sitter jeg og griner og i neste sekund er jeg normal igjen. Blir jeg ordentlig provosert kan jeg faktisk ende opp med å klappe til personen som står foran meg. Har ingen drømmer i livet lenger og ingen fremtidsplaner. Lever bare 1 dag om gangen og bryr meg egentlig svært lite om hva som skjer videre. Har ingen interesse for å finne noen eller å få barn. Synes det er motbydelig. Lever inni hodet mitt og har min egen fantasiverden hvor verden der er god og jeg tenker på hvordan livet mitt kunne vært hvis jeg hadde vært en annen. Ønsker å endre identitet,vil ikke være meg lenger. Har lyst til å fjerne meg selv for jeg synes alt med meg og opphavet mitt er motbydelig. Høres dette fortsatt ut som unnvikende pf eller noe annet? 

Anonymkode: b62a1...830

Man kan ha trekk av andre pf som feks emosjonelt ustabil men få eupf fordi det en den som er mest fremtredende. Jeg har eupf og avhengig og pluss litt blandet men eupf er hoveddiagnosen og de andre er slike som ofte naturlig følger problematikken til eupf.

Anonymkode: 7fb7e...ee8

[NewStart87]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Det er riktig. Vært siste årene vet ikke nøyaktig når. Kan ikke skjønne at det er en fremgang for de som er lett berørt havner liksom i samme sekk som de som har utviklingshemning.🤷‍♀️ Kanskje derfor de fortsatt liker å kalle seg Asberger?

Anonymkode: c4a9e...dfa

Ja, kjenner selv at det føles bedre å si Asperger enn utviklingshemmet eller autist. Men er jeg det så er jeg det, uansett hva det kalles. 
 

Jeg prøver å få utredning nå som voksen. Da jeg tok det opp hos legen så mente hun utredning for Asperger som voksen og når jeg ikke går på skolen er «bortkastet», siden dette uansett ikke er noen kur mot. Hun sa jeg måtte gjøre dette privat, men en psykolog jeg snakket med sa jeg må ta dette på psykosomatisk senter og trenger jeg henvisning. Har sendt e konsultasjon til legen min og venter fortsatt på svar. Får jeg nei nå igjen må jeg gå for alternativ nr 2, utredning over flere timer på en dag privat, men til prisen av 16.000 kr!

[AnonymBruker]

NewStart87 skrev (1 time siden):

Ja, kjenner selv at det føles bedre å si Asperger enn utviklingshemmet eller autist. Men er jeg det så er jeg det, uansett hva det kalles. 
 

Jeg prøver å få utredning nå som voksen. Da jeg tok det opp hos legen så mente hun utredning for Asperger som voksen og når jeg ikke går på skolen er «bortkastet», siden dette uansett ikke er noen kur mot. Hun sa jeg måtte gjøre dette privat, men en psykolog jeg snakket med sa jeg må ta dette på psykosomatisk senter og trenger jeg henvisning. Har sendt e konsultasjon til legen min og venter fortsatt på svar. Får jeg nei nå igjen må jeg gå for alternativ nr 2, utredning over flere timer på en dag privat, men til prisen av 16.000 kr!

Du er jo ikke psykisk utviklingshemmet. Du har normal iq. Det var mange penger. Er det verdt det?

Anonymkode: c4a9e...dfa

[NewStart87]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Du er jo ikke psykisk utviklingshemmet. Du har normal iq. Det var mange penger. Er det verdt det?

Anonymkode: c4a9e...dfa

Det er godt å vite, for har blitt mye mobbet i oppveksten og ikke følt meg «normal».

Med tanke på at jeg da kan få ung ufør ( har minstesats nå ) så er det verdt det. I tillegg får jeg svar på mye og kanskje muligheten til noen hjelpetilbud? Tenker at det er greit å vite hva man har.

[tasmus82]

Så det å føle seg ustabil, ha selvmordstanker, ha vansker med relasjoner og alt det som dere beskriver her kan egentlig høre hjemme i veldig mange diagnoser. Bipolar 2 rapid cycling f.eks hvor man er spesielt preget av raske humørsvingninger, de kan fint ha selvmordstanker. Dypt deprimerte kan også trekke seg tilbake fra det sosiale og ha selvmordstanker. Emosjonelt ustabile kan oppleves som å ha raske humørsvingninger, ustabile relasjoner, slite med selvmordstanker og så veldig mye annet. Videre så har du traumediagnosene som PTSD, CPTSD og dissosiative lidelser som ofte kan ha vansker med relasjoner, slite sosialt og ha store vansker med å stole på folk eller å tåle å være sammen med de, de kan også oppleves som ustabile eller å ha humørsvingninger og være suicidale. Og med dissosiative lidelser kan man også lide av amnesi sånn at man glemmer hendelser, personer, steder og til tider hele livet - sånn at man er faktisk ikke klar over at det er noen traumer en gang. 

Jeg vil igjen oppfordre til å legge vekk selvdiagnosene og gå til legen hvor du er veldig tydelig på hvor plaget du er og hvor viktig det er at du får en utredning og hjelp med det du sliter med. Det kan være ett hav av ting som er underliggende, så la de profesjonelle få avgjøre det. Og hvis legen ikke klarer å sende en henvisning som er tydelig nok så skift lege, for mye avvisning kommer av at de som mottar henvisningene ikke skjønner alvoret. Til meg så endte jeg med å kutte pulsåren før jeg ble tatt på alvor, så systemet sånn som det er viser ikke mye hensyn til "triste historier". 

[NewStart87]

Hvordan er dere andre på sosialisering? Jeg blir veldig sliten av å være sosial og liker best å være alene eller med kjærasten. Nå som er det sommer føler jeg liksom at jeg MÅ være litt mer sosial.