Hjelp meg å tenke? Pass av baby

[AnonymBruker]

Hei, 

 

jeg trenger hjelp av dere til å rådgive meg! Syntes dette er Veldig vanskelig 

jeg har en baby på snart åtte måneder, som ikke har hatt noe som helst form for barnepass. Kun vært med meg og barnefar. hovedsakelig meg.
 

nå innser jeg at vi har behov for å gjøre noe uten barn snart, men jeg sliter med dårlig samvittighet knyttet til det. 
 

baby er svært knyttet til meg. Samsover med meg (hver natt) og legges stort sett av meg. Hylskriker om far forsøker å legge på kvelden (noen ganger også på dagtid) og har aldri vært en eneste natt uten meg. 
derfor kvier jeg meg skikkelig for barnepass, selv om vi har skikkelig lyst til å gjøre noe alene. 
 

må jeg bare vente til barnet er mye eldre med barnevakt? Bør vi ha en gradvis oppbygning (først er barnepasser alene litt på dagen, etterhvert på kveldstid) eller bør vi bare hoppe i det? 
 

Jeg er redd for å skade babyen min emosjonelt ved barnevakt og vurderer derfor å bare sette alle egne behov på vent. 
 

 

Anonymkode: 5e2b2...30d

[AnonymBruker]

Hvis babyen ikke er klar så venter dere. Men dere burde virkelig øve mer på at far gjør mer. Om ikke far kan legge engang, hvordan skal da en fremmed kunne gjøre det? 

Anonymkode: 95953...3a4

[AnonymBruker]

Babyen må kjenne og være trygg på den personen dere planlegger å plassere den hos lenge før dere finner på å dra. Tenker at magefølelsen rundt dette med usikkerheten om det er greit å ha barnepass så tidlig er en god indikasjon på hva svaret er.

Anonymkode: 43dea...624

[AnonymBruker]

Tenker du seriøst å gå fra at barnet aldri har vært med noen andre, til overnatting? Og overnatting når det bare er 8 måneder? Dere må selvsagt ta det gradvis. Du trenger ikke ha dårlig samvittighet for å ha barnevakt noen timer her og der, også etterhvert øke tiden med barnevakt gradvis. Det er bare positivt for babyen din, og den kommer garantert til å kose seg masse! 
 

Også må far mer på banen her, så får du også litt egentid på kveldstid!

Anonymkode: 0552b...a97

[solmåneogstjerner]

Far må ta en del kvelder. Barnevakt, om det er besteforeldre eller hva det er, bør ha vært sammen med barnet en del på dagtid og ha tatt en del legginger. 

Så kan man begynne å tenke på overnatting. 

Er ikke så opptatt av barnets alder ved overnatting, men tryggheten med barnevakten. For noen barn er det åtte måneder, for noen tre år. For noen enda lenger. Det har mye med kontakten med barnevakten å gjøre. 

Endret 29. mai 2022 av solmåneogstjerner

[AnonymBruker]

Dere må prioritere dere selv og forholdet også.  

Foreslår at du i første omgang, noen dager i uken, tar deg en tur ut ved leggetid. Høres ut som du trenger litt avlastning. Gå en tur, treff en venninne, gå på trening, hør på lydbok i bilen. 

Er vel på tide å avvenne samsoving også. Ikke bra for sexlivet.

Nå vet jeg ikke hvem dere har til å passe, men er det en ukjent så kan vedkommende passe et par timer på dagtid i første omgang. Viktig barnet kjenner igjen den som kommer inn på natten. Så kan barnepasser legge barnet de neste gangene og bli noen timer. Går sannsynligvis bedre etter barnet har vendt seg til at far også legger. Tilvenning av barnepasser kan være i ukedager også, så kan dere to ta en tur sammen og holde dere i nærheten.

Anonymkode: 1b08a...039

[AnonymBruker]

Vi hadde første overnatting når barnet var 3 år. Da var det tante og onkel, som hadde et tett bånd med ham.

Han var ikke klar før, samsov og trengte en av oss om natten. 

Jeg ville brukt lang tid på å bygge en god relasjon om barnet skal overnatte. 

I første omgang hadde jeg prøvd å legge barnet, ha barnevakt (noen barnet kjenner godt) og kommet hjem på kvelden før barnet våkner. Hvis barnet våkner og gråter ville jeg kommet hjem med en gang. 8 mnd er forøvrig den perioden i livet da barn har størst separasjonsangst. 

Anonymkode: 1a984...ac0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (54 minutter siden):

Dere må prioritere dere selv og forholdet også.  

Foreslår at du i første omgang, noen dager i uken, tar deg en tur ut ved leggetid. Høres ut som du trenger litt avlastning. Gå en tur, treff en venninne, gå på trening, hør på lydbok i bilen. 

Er vel på tide å avvenne samsoving også. Ikke bra for sexlivet.

Nå vet jeg ikke hvem dere har til å passe, men er det en ukjent så kan vedkommende passe et par timer på dagtid i første omgang. Viktig barnet kjenner igjen den som kommer inn på natten. Så kan barnepasser legge barnet de neste gangene og bli noen timer. Går sannsynligvis bedre etter barnet har vendt seg til at far også legger. Tilvenning av barnepasser kan være i ukedager også, så kan dere to ta en tur sammen og holde dere i nærheten.

Anonymkode: 1b08a...039

Helt uenig i at de må slutte å samsove. Samsoving er trygt og godt for barn! 

Og man kan fint ha et sexliv selv om en samsover. Må ikke gjøre det i senga der barnet sover🙄

Anonymkode: 1a984...ac0

[AnonymBruker]

Å få barnevakt til en 8 mnd gammel baby er virkelig ikke rette tidspunkt. Det er den fasen de griner nesten aller mest hvis mor / far drar vekk. Du må nok vente til barnet blir eldre, 1-2 år, og da med noen barnet har blitt godt kjent med. 

Anonymkode: 4a69e...e1d

[girlie93993]

Hvis du føler deg klar til å komme deg ut litt, så for all del gjør det. Det er ditt (deres) barn og dere som bestemmer når dere er klare for ett par timer uten baby. Ville fått far til å prøve litt i allefall, før dere evt lar noen andre passe barnet.

Hvordan er det med besteforeldre, er babyen trygg på dem? Ville prøvd å la besteforeldre / annen familie evt nære venner prøve seg på legging eller i allefall å "ha" barnet litt selvom du / dere er tilstede bare så barnet får tilvendt seg. 

Hvis dere har lyst til å gjøre noe "alene" kunne dere jo kanskje dratt en overnatting hvor dere har med bestemor o.l sånn at dere er i nærheten, så kan du kanskje legge baby også gå ut igjen? Må bare prøve dere frem litt og se hva som passer best for dere, det skader ikke å prøve. Dere vet selv hva som er best for dere og deres baby.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Tenker du seriøst å gå fra at barnet aldri har vært med noen andre, til overnatting? Og overnatting når det bare er 8 måneder? Dere må selvsagt ta det gradvis. Du trenger ikke ha dårlig samvittighet for å ha barnevakt noen timer her og der, også etterhvert øke tiden med barnevakt gradvis. Det er bare positivt for babyen din, og den kommer garantert til å kose seg masse! 
 

Også må far mer på banen her, så får du også litt egentid på kveldstid!

Anonymkode: 0552b...a97

Nei, jeg har kanskje formulert meg utydelig. Beklager det. 
 

Til nå har vi ikke hatt barnevakt en halvtime en gang jeg har ikke følt meg klar. Men mannen min har behov for at vi gjør noe alene. Ikke overnatting. Overnatting er uaktuelt for min del slik som ting er nå, men vi ønsker å bygge opp til den muligheten på sikt. 
 

problemet mitt er at når baby til og med hylskriker når far forsøker å legge (på dagtid), syntes jeg det er vanskelig å skulle la baby være med noen andre i det hele tatt. for de må jo også få lagt baby på dagtid. Ellers kan vi såklart prøve å være borte i våkentiden på dagen. Men da blir det preget av mye stress, med mindre vi kun er borte en liten halvtime. 
 

Og det er ikke snakk om ukjente. Det er snakk om besteforeldre som har truffet baby jevnt hver uke, men aldri vært alene med baby. 

håper det var litt oppklarende. hilsen ts 

 

Anonymkode: 5e2b2...30d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Hvis babyen ikke er klar så venter dere. Men dere burde virkelig øve mer på at far gjør mer. Om ikke far kan legge engang, hvordan skal da en fremmed kunne gjøre det? 

Anonymkode: 95953...3a4

Jeg er helt enig i at far må mer på banen. Vi jobber med dette. 
det er ingen fremmed vi tenker at skal passe. Det er besteforeldre som har sett baby jevnt hver uke. men aldri vært alene med baby. 
 

jeg sliter med å ha barnevakt ettersom babyen er så knyttet til meg. Men barnefar ønsker at vi gjør noe alene snart. Derfor vil jeg bygge opp til at baby kan bli passet en kveld på sikt. (Overnatting i nærmeste fremtid er uaktuelt) 

 

hilsen ts 
 

 

 

Anonymkode: 5e2b2...30d

[AnonymBruker]

girlie93993 skrev (13 timer siden):

Hvis du føler deg klar til å komme deg ut litt, så for all del gjør det. Det er ditt (deres) barn og dere som bestemmer når dere er klare for ett par timer uten baby. Ville fått far til å prøve litt i allefall, før dere evt lar noen andre passe barnet.

Hvordan er det med besteforeldre, er babyen trygg på dem? Ville prøvd å la besteforeldre / annen familie evt nære venner prøve seg på legging eller i allefall å "ha" barnet litt selvom du / dere er tilstede bare så barnet får tilvendt seg. 

Hvis dere har lyst til å gjøre noe "alene" kunne dere jo kanskje dratt en overnatting hvor dere har med bestemor o.l sånn at dere er i nærheten, så kan du kanskje legge baby også gå ut igjen? Må bare prøve dere frem litt og se hva som passer best for dere, det skader ikke å prøve. Dere vet selv hva som er best for dere og deres baby.

Jeg kjenner meg på en måte klar. Samtidig som jeg kjenner på dårlig samvittighet for å prioritere meg selv (på bekostning av baby) 

vi jobber med at far skal ta mer ansvar med legging, men det er vanskelig når baby hylgråter hos han. Dette har også økt terskelen min for at noen andre kan passe. Og derfor har vi ikke hatt noen andre til å være alene med baby i det hele tatt. 
 

vi har besteforeldre som har truffet baby jevnt hver uke, men aldri vært alene. Det er det vi må øve på, men jeg syntes det er vanskelig å gå fra baby om så bare for en halvtime.. spesielt når baby reagerer så kraftig selv hos far. 
 

derfor syntes jeg det er en vanskelig situasjon. der jeg på en siden føler meg hysterisk som ikke har latt noen trille baby en tur en gang, mens jeg på den andre siden føler at baby trenger og ønsker å være hos meg. Og at jeg bare bør vente. Selv om jeg innser at det er sunt med noe egentid. En halvtime eller noe. 
 

hilsen ts 

 

Anonymkode: 5e2b2...30d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Hei, 

 

jeg trenger hjelp av dere til å rådgive meg! Syntes dette er Veldig vanskelig 

jeg har en baby på snart åtte måneder, som ikke har hatt noe som helst form for barnepass. Kun vært med meg og barnefar. hovedsakelig meg.
 

nå innser jeg at vi har behov for å gjøre noe uten barn snart, men jeg sliter med dårlig samvittighet knyttet til det. 
 

baby er svært knyttet til meg. Samsover med meg (hver natt) og legges stort sett av meg. Hylskriker om far forsøker å legge på kvelden (noen ganger også på dagtid) og har aldri vært en eneste natt uten meg. 
derfor kvier jeg meg skikkelig for barnepass, selv om vi har skikkelig lyst til å gjøre noe alene. 
 

må jeg bare vente til barnet er mye eldre med barnevakt? Bør vi ha en gradvis oppbygning (først er barnepasser alene litt på dagen, etterhvert på kveldstid) eller bør vi bare hoppe i det? 
 

Jeg er redd for å skade babyen min emosjonelt ved barnevakt og vurderer derfor å bare sette alle egne behov på vent. 
 

 

Anonymkode: 5e2b2...30d

Ja du må vente. Helst til barnet er så gammel at det selv kan be om å få overnatte hos besteforeldre ol.

Før det, kan dere øve på mer tid pg legging med far. Slik at du får noen timer for deg selv etter leggetid. 

 

Anonymkode: 48e97...692

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Jeg er helt enig i at far må mer på banen. Vi jobber med dette. 
det er ingen fremmed vi tenker at skal passe. Det er besteforeldre som har sett baby jevnt hver uke. men aldri vært alene med baby. 
 

jeg sliter med å ha barnevakt ettersom babyen er så knyttet til meg. Men barnefar ønsker at vi gjør noe alene snart. Derfor vil jeg bygge opp til at baby kan bli passet en kveld på sikt. (Overnatting i nærmeste fremtid er uaktuelt) 

 

hilsen ts 
 

 

 

Anonymkode: 5e2b2...30d

Barnefar vil ha alenetid med deg? Okei. Men da må HAN hjelpe deg da, det er ikke din oppgave alene å håndtere baby, eller å tilpasse til barnevakt. Det er deres begge oppgave, og hvis barnefar er fraværende så får han skylde på seg selv for å ha liten alenetid med deg. Er det mulig ass, noen mannfolk 

Anonymkode: 1a3c2...cf0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Jeg kjenner meg på en måte klar. Samtidig som jeg kjenner på dårlig samvittighet for å prioritere meg selv (på bekostning av baby) 

vi jobber med at far skal ta mer ansvar med legging, men det er vanskelig når baby hylgråter hos han. Dette har også økt terskelen min for at noen andre kan passe. Og derfor har vi ikke hatt noen andre til å være alene med baby i det hele tatt. 
 

vi har besteforeldre som har truffet baby jevnt hver uke, men aldri vært alene. Det er det vi må øve på, men jeg syntes det er vanskelig å gå fra baby om så bare for en halvtime.. spesielt når baby reagerer så kraftig selv hos far. 
 

derfor syntes jeg det er en vanskelig situasjon. der jeg på en siden føler meg hysterisk som ikke har latt noen trille baby en tur en gang, mens jeg på den andre siden føler at baby trenger og ønsker å være hos meg. Og at jeg bare bør vente. Selv om jeg innser at det er sunt med noe egentid. En halvtime eller noe. 
 

hilsen ts 

 

Anonymkode: 5e2b2...30d

Du må ut av huset, så far kan få alenetid med baby og legge hen. Baby vet at du er ute i det andre rommet og kommer så fort hen lager en lyd. Du må rett og slett forlate hjemmet, slik at far og baby kan få ro for seg selv. 

Anonymkode: 1a3c2...cf0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

vi jobber med at far skal ta mer ansvar med legging, men det er vanskelig når baby hylgråter hos han. Dette har også økt terskelen min for at noen andre kan passe. Og derfor har vi ikke hatt noen andre til å være alene med baby i det hele tatt. 

Anonymkode: 5e2b2...30d

Det er jo ikke rart at baby reagerer slik dersom du aldri lar noen andre slippe til. Jeg skjønner at det er vanskelig, jeg slet med det samme selv, men det er bare positivt for baby om den også får knytte seg til far. Så ta deg en tur ut mens far tar over hjemme med baby. 

Skal han forresten ikke snart i pappaperm? 
 

Anonymkode: 0552b...a97

[Butter]

Har dere noen i nærheten som barnet kjenner rimelig godt?

Her har vi med både nr 1 og nr 2 latt bestemor passe. Du kan jo evt legge på kvelden og så kan dere feks gå ut og spise, kino, konsert e.l. Kanskje det ikke blir mer enn et par timer, men kan være mer enn nok i første omgang og bedre enn ingenting. Er du/ dere heldige sover babyen gjennom hele seansen og merker ikke at dere er borte en gang.

Vet Ikke hvordan dere bor og hva dere ønsker, men litt avhengig av dette kan dere da også komme kjapt hjem til baby om hen skulle våkne og være krise. 

[IDGAF]

Butter skrev (24 minutter siden):

Har dere noen i nærheten som barnet kjenner rimelig godt?

Her har vi med både nr 1 og nr 2 latt bestemor passe. Du kan jo evt legge på kvelden og så kan dere feks gå ut og spise, kino, konsert e.l. Kanskje det ikke blir mer enn et par timer, men kan være mer enn nok i første omgang og bedre enn ingenting. Er du/ dere heldige sover babyen gjennom hele seansen og merker ikke at dere er borte en gang.

Vet Ikke hvordan dere bor og hva dere ønsker, men litt avhengig av dette kan dere da også komme kjapt hjem til baby om hen skulle våkne og være krise. 

Det er ikke anbefalt å dra fra baby sovende. De kan jo ikke bli fortalt at mamma og pappa skal bort en tur, tenk hvis barnet våkner! Barnet kan også slite med å sovne igjen etter en slik hendelse, det er jo livredd for å igjen våkne til at mamma og pappa plutselig er borte. 

Endret 30. mai 2022 av IDGAF

[Luckiness]

Uavhengig av pass eller ikke, så bør far også jevnlig legge baby og ta seg av diverse stell osv. Det vil nok føles sårt for deg, men du kan jo ikke gjøre alt bare fordi babyen reagerer når det ikke er du som er det. Det kan hjelpe at du går ut en tur imens feks. Da er det på en måte ikke noe valg for noen av dere og du «slipper» å være tilstede og få med deg alt som gjerne gjør at du trår til likevel. 
At far gjør sin del her er gjerne det som må til før eventuell pass. Og når dere skal ha pass bør det være en både dere og baby kjenner. Gradvis tilvenning til å være ifra dere. Starte med at passing er en trilletur, et par timer på formiddagen e.l.