Si opp statlig jobb til fordel for det private?

[AnonymBruker]

Jeg savner det private!(og er kalt inn til jobbintervju i et selskap jeg kjenner godt til) Etter å endelig ha kapret jobb i det offentlige; trygt, god pensjon, sommertid, familievennlig..Så savner jeg bransjen jeg var i før(høyere krav, til tider nedbemanning, noen ganger lengre arbeidsdager) Jeg savner stort arbeidsmiljø, spennende oppgaver og nye impulser. Statlig(der jeg er)er liksom så… traust, og også tungrodd. 
 

I tillegg er jobben min av det alvorlige slaget, små feil kan skape store problemer, den er også mentalt belastende på en helt annen måte enn hva jet hadde i det private. 

Men så har jeg jo bikket 35, har tre barn og forsørge, bolig og billån. Staten er så trygt liksom. 

Råd og tips? Jeg slites mellom man lever bare en gang og at jeg må velge det trygge og fornuftige…

Anonymkode: 0c711...c58

[Ullvott]

For meg er trivsel det aller viktigste i en arbeidshverdag. Man tilbringer tross alt omtrent halvparten av ukedagenes våkne timer på jobb, på vei til eller fra jobb, eller i ett eller annet jobbrelatert. Da er trivsel utrolig viktig. 

Etter omtrent 25 år i både private og offentlige virksomheter har jeg konkludert med at selve arbeidsplassen, miljøet og kulturen på den enkelte arbeidsplass er viktigere enn om den er privat eller offentlig. Man finner fantastiske arbeidsplasser og drittplasser i begge tilfeller. Jeg mener derfor at spørsmålet ditt ikke skal handle om stat vs privat, men om hva som passer best for akkurat deg. 

For noen er trygghet en nøkkel til trivsel. For andre er det andre faktorer som teller mer. Hvilke faktorer som er viktigst for akkurat deg er lurt å tenke gjennom. Hva er det viktigste for deg i en jobbsituasjon? Hva trenger du? Hva vil du absolutt unngå i jobbsammenheng? Etter egen erfaring, kan jeg i alle fall si at det har vært viktig å analysere slike ting når jeg har vurdert jobbskifte. Det har også hjulpet meg til å velge hvilke jobber jeg skal søke og hvilke jeg skal la passere selv om jeg er kvalifisert for dem. 

[Gjest Albbas]

Enig i at spørsmålet ikke dreier seg om offentlig vs privat. Det finnes mange bunnsolide, private arbeidsplasser, og det finnes mange offentlige arbeidsplasser som legges ned (effektiviseres og sentraliseres). Det finnes rolige, offentlige jobber, og travle offentlige jobber. 

Trivsel trumfer det meste synes jeg. Jeg har selv nylig byttet til en mye mer travel jobb (i det kommunale), med mye overtid og jeg elsker det. Følte jeg dovnet bort i den forrige jobben som aldri krevde overtid og der tempoet var så som så. Var ikke det at den forrige jobben var lite å gjøre, men jeg jobber så mye bedre under stadig tidspress. 

Jeg har blitt omorganisert bort i staten tidligere, så at det er så trygt kjenner jeg meg ikke igjen i. 😅 

Jobb er jo livet det også. Du må velge det som gjør at du trives best i hele ditt liv, ikke bare etter kl 16. 

[AnonymBruker]

Jeg tror du egentlig har funnet svaret ditt allerede, bytt!

Hvor trygt er egentlig staten? Man blir en hjernedød arbeidstaker i ett hjernedødt system som kommer til å kollapse før eller siden. Det finnes ikke penger til å opprettholde det offentlige forbruket i fremtiden og da tror jeg vi alle vet hvem de kvitter seg med først.

Anonymkode: fe262...db8

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke nølt.

Du har rundt 30-35 år igjen i arbeidslivet, skal du sitte der med en tungrodd jobb som sliter deg mentalt? Eller skal du satse, å håpe på at en ny jobb vil kunne gi deg lavere mental belastning? Potensielt høyere lønn og dermed mer økonomisk frihet?

Pensjonssparing ja. Jeg gikk opp 100k i lønn, arbeidsgiver sparer 2% mindre. Statlig arbeidsgiver sparte da ca 25 000 pr måned, nåværende sparer ca 18 000. Om jeg sparer de siste 7000,- pr år selv, så sitter jeg uansett igjen med mye mye mer pga økt lønn.

Anonymkode: 32d78...5f8

[AnonymBruker]

Hadde byttet med mindre du vet at selskapet du bytter til har stor risiko for nedbemanning/konkurs el.

Jeg har jobbet både i stat og privat som utvikler, klart mest press i staten der du helst skal komme i mål med alt innenfor 7,5 timer samtidig som alle vil ha tak i deg da.

Nå har vi liksom lange arbeidsdager i følge kollegaer i privat, men sannheten er at vi har lengre morgenmøter, bordtennis-pauser, spiser lunsj sammen i opp til en time og fører overtid for det vi ikke rekker uten å blunke (med velsignelse og overtids-pizza fra sjefen). Kreativt og gøy, men ler inni meg av at de andre tror vi jobber så hardt fordi vi oppholder oss på jobb i ni-ti-timer av og til. 

Anonymkode: 29b5b...0bb