Et liv uten barn?

[Anonym-bruker]

Jeg er 34 år, har vært hos lege og sjekket meg i forhold til å bli gravid, skal ikke være noe problem, annet enn alderen. Har samboer, eier hus sammen. Har I det siste forsøkt å snakke med han om barn, og kanskje vi skal begynne å tenke på det seriøst.

Jeg blir da møtt med at han ikke har tenkt så mye på det, og at han er sliten så orker ikke snakke om det.

Skjer mye rundt oss om dagen, min ene forelder og hans forelder er begge syke, så skjønner det er mye.

Kjenner det begynner å tære på meg, da jeg hvertfall ønsker snakke om vi ønsker barn.

Det jeg lurer på er, ville du godtatt et liv uten barn? Vi har det stort sett bra sammen, men har alltid tenkt jeg skal ha barn en dag. 

[AnonymBruker]

Jeg er i noe liknende situasjon som deg. Er 32 år. Min samboer har litt motvillig gått med på å få barn, men han snakker ikke noe om det og engasjerer seg ikke selv om jeg forsøker å snakke med han. Føler meg veldig alene så jeg har innsett at det ikke funker. Jeg har aldri vært den som har sett på barn som meningen med livet, men etter som jeg har blitt eldre innser jeg at jeg ikke vil være lykkelig om 10 år hvis jeg gir avkall på barn. Er på vei til å gå, men det er selvfølgelig også vanskelig siden vi ellers har det fint sammen. Kommunikasjon er nøkkelen til alt i et parforhold og hvis den ikke er der så ville jeg gått en runde eller to med meg selv om forholdet er riktig for deg. Om du kan være lykkelig uten barn er det nesten bare du som vet ❤️ Klem til deg

Anonymkode: 83051...607

[AnonymBruker]

For meg hadde ikke et liv uten barn vært aktuelt. Så glad jeg har gått barn! Hør på magefølelsen din!

Anonymkode: 0f802...f43

[AnonymBruker]

Jeg og mannen er lykkelig uten barn, er midt i 40-åra. Men jeg har heller aldri ønsket meg barn.

Anonymkode: 7bcd1...f56

[Anonym-bruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg er i noe liknende situasjon som deg. Er 32 år. Min samboer har litt motvillig gått med på å få barn, men han snakker ikke noe om det og engasjerer seg ikke selv om jeg forsøker å snakke med han. Føler meg veldig alene så jeg har innsett at det ikke funker. Jeg har aldri vært den som har sett på barn som meningen med livet, men etter som jeg har blitt eldre innser jeg at jeg ikke vil være lykkelig om 10 år hvis jeg gir avkall på barn. Er på vei til å gå, men det er selvfølgelig også vanskelig siden vi ellers har det fint sammen. Kommunikasjon er nøkkelen til alt i et parforhold og hvis den ikke er der så ville jeg gått en runde eller to med meg selv om forholdet er riktig for deg. Om du kan være lykkelig uten barn er det nesten bare du som vet ❤️ Klem til deg

Anonymkode: 83051...607

Jeg ønsker virkelig ikke gå, å gjøre det slutt. Vi har et godt forhold. Jeg har heller aldri tenkt at barn er meningen med livet, og har også vært inne på tanken å ikke få barn i det hele tatt. Men kjenner på et savn, føler jeg mangler noe i livet. 

Føler ikke alltid han ser mine behov, kan være det også. At jeg føler meg litt alene.

[Sofakona]

Vi fikk første når vi var 28 og siste når vi var 36. Kunne ikke tenkt oss et liv uten barn.

[Anonym-bruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg og mannen er lykkelig uten barn, er midt i 40-åra. Men jeg har heller aldri ønsket meg barn.

Anonymkode: 7bcd1...f56

Det er godt å høre jeg har heller aldri ønsket meg barn, har alltid tenkt det ligger frem i tid og at jeg vil ønske det når jeg blir eldre. Føler bare det mangler noe i livet mitt nå.

[AnonymBruker]

Et liv uten barn hadde føltes fryktelig tomt. For meg ville det vært noe som manglet. Er veldig glad jeg har fått to barn.

Anonymkode: 01ed7...d70

[AnonymBruker]

For meg hadde det vært en deal breaker. Jeg ville bli mamma. Fikk første som 34 åring, og er nå gravid med jente nummer to, som 40 åring. 

Bare du vet hva som er rett for deg. Men, hvis du ønsker barn må du være klar på det. Ikke kaste bort dyrbar tid med en som ikke vil ha barn. 

Anonymkode: 8e107...a94

[AnonymBruker]

Verken samboer eller meg ønsker barn, så, ja, kan helt fint godta et liv uten barn. Det er hva vi begge trives med.

Anonymkode: 2be1c...133

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

For meg hadde ikke et liv uten barn vært aktuelt. Så glad jeg har gått barn! Hør på magefølelsen din!

Anonymkode: 0f802...f43

Ikke aktuelt med et liv uten barn? Hva med de som er ufrivillig barnløse da? Skal de bare ta livet sitt?

Anonymkode: 4da29...ff1

[Kakaoen]

Jeg følte også at livet mitt manglet noe. Var det som fikk meg på tanken om å få barn. Heldigvis var vi enige om det.

Jeg tror absolutt man kan leve et fint liv uten barn. Meg personlig hadde nok slitt med å akseptere det om jeg ikke klarte å få barn.

Tenker at dere må bli enige her. Han burde ikke få barn om ikke han vil, og du burde ikke la være å få barn om det er det du ønsker. Men kan jo hende han trenger litt tid til å varmes opp til tanken dersom dette er noe du nettopp har brakt på banen  

[AnonymBruker]

Uaktuelt  å leve uten barn!
For meg er det selve meningen med livet! Masse latter og lykke hver eneste dag.

Anonymkode: 21932...78f

[Anonym-bruker]

Kakaoen skrev (10 minutter siden):

Jeg følte også at livet mitt manglet noe. Var det som fikk meg på tanken om å få barn. Heldigvis var vi enige om det.

Jeg tror absolutt man kan leve et fint liv uten barn. Meg personlig hadde nok slitt med å akseptere det om jeg ikke klarte å få barn.

Tenker at dere må bli enige her. Han burde ikke få barn om ikke han vil, og du burde ikke la være å få barn om det er det du ønsker. Men kan jo hende han trenger litt tid til å varmes opp til tanken dersom dette er noe du nettopp har brakt på banen  

Vi har egentlig ikke snakket om det før, så kan hende han trenger litt tid på seg:) skulle hvertfall ønske vi kunne snakke åpent om det med hverandre. Snakker om alt annet, men dette er visst vanskelig for han å snakke om. 

Jeg føler ikke jeg må ha barn, men føler vel litt at det er en avstand mellom oss. At han ikke er opptatt av mine ønsker og følelser.

[Kakaoen]

Anonym-bruker skrev (8 minutter siden):

Vi har egentlig ikke snakket om det før, så kan hende han trenger litt tid på seg:) skulle hvertfall ønske vi kunne snakke åpent om det med hverandre. Snakker om alt annet, men dette er visst vanskelig for han å snakke om. 

Jeg føler ikke jeg må ha barn, men føler vel litt at det er en avstand mellom oss. At han ikke er opptatt av mine ønsker og følelser.

Jeg tenker at det må være en grunn til at han ikke vil snakke om det? Kanskje pga egen barndom? Eller andre ting. Er jo et enormt ansvar å ta på seg, en forpliktelse for livet. Forstår godt at noen blir skeptiske og synes det er skummelt 🙂 

Prøv igjen å ta opp temaet? Kanskje litt mer tilfeldig enn en planlagt samtale? Det har i hvertfall funket bedre med min mann 😂 F.eks om det er en baby på tv, si ååå så søt. Hvordan tror du vår baby hadde sett ut om vi fikk en? For å se hvordan han reagerer? 🙂

[Anonym-bruker]

Kakaoen skrev (3 minutter siden):

Jeg tenker at det må være en grunn til at han ikke vil snakke om det? Kanskje pga egen barndom? Eller andre ting. Er jo et enormt ansvar å ta på seg, en forpliktelse for livet. Forstår godt at noen blir skeptiske og synes det er skummelt 🙂 

Prøv igjen å ta opp temaet? Kanskje litt mer tilfeldig enn en planlagt samtale? Det har i hvertfall funket bedre med min mann 😂 F.eks om det er en baby på tv, si ååå så søt. Hvordan tror du vår baby hadde sett ut om vi fikk en? For å se hvordan han reagerer? 🙂

Er sikkert en grunn til det ja. Vet han har vanskelig for å stole på folk, å alle avgjørelser han tar bruker han veldig lang tid på. Selv den minste ting. 

Har prøvd å ta det opp litt tilfeldig. Men det har ikke fungert så langt. Sier bare han er for sliten til å snakke om det. Han gikk på en smell psykisk for en del år siden, før han møtte meg. Vet han takler stress dårlig. Kan være han er redd det skal bli mye stress og kanskje bekymret hvordan han vil takle det.

[AnonymBruker]

Snakket dere noe om barn da dere ble sammen?

Anonymkode: 553f5...4f2

[Gjest Hippokrates]

Anonym-bruker skrev (1 time siden):

Jeg er 34 år, har vært hos lege og sjekket meg i forhold til å bli gravid, skal ikke være noe problem, annet enn alderen. Har samboer, eier hus sammen. Har I det siste forsøkt å snakke med han om barn, og kanskje vi skal begynne å tenke på det seriøst.

Jeg blir da møtt med at han ikke har tenkt så mye på det, og at han er sliten så orker ikke snakke om det.

Skjer mye rundt oss om dagen, min ene forelder og hans forelder er begge syke, så skjønner det er mye.

Kjenner det begynner å tære på meg, da jeg hvertfall ønsker snakke om vi ønsker barn.

Det jeg lurer på er, ville du godtatt et liv uten barn? Vi har det stort sett bra sammen, men har alltid tenkt jeg skal ha barn en dag. 

Høres ut som dere har forskjellige verdier og syn på livet, og det er derfor han nøler. Og dere er egentlig ikke kompatibel sammen hvis dere ikke ønsker det samme. Et tragisk utgangspunkt med tanke på fremtiden deres sammen. Er kjærligheten, som har null garantier, verdt et liv uten barn? Hva da om det blir slutt om 5, 10 eller 15 år når det er for sent å få barn, vil du angre deg på at du ikke gikk for mann som ønsket barn og som du fikk barn med heller? 

Dere burde virkelig ta praten nå, koste hva det koster vil. En prat enhver med sunn fornuft vet må gjøres, også han. Egentlig burde praten vært tatt for minst 4 år siden, eventuelt når dere ble sammen. 

Hvis du ønsker å få barn og ser for deg en fremtid med barn så bør du ikke godta å leve et liv uten barn for hans skyld. Jeg vet ikke om noen kjærlighet er verdt å gjøre noen ufrivillig barnløs for livet. 

[AnonymBruker]

Jeg er 41 år, har samboer og vi er frivillig barnløs. Setter utrolig stor pris på friheten og har aldri hatt savn etter barn. Men det er kun en selv som kan bestemme om man ønsker barn eller ikke, det er noe av det mest personlige valget man tar og bør ikke styres av hva andre syns og mener.  Hvis du har lyst på barn og samboer ikke vil snakke om det en gang så kan det skape alvorlige problemer i forholdet. Du har bare ett liv og du må gjøre det som kjennes rett for deg. 

Anonymkode: 99bc0...da9

[Anonym-bruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Snakket dere noe om barn da dere ble sammen?

Anonymkode: 553f5...4f2

Ja, eller han sa han ønsket seg barn en gang i fremtiden. Men at han ville vi skulle kjøpe hus først. Som vi nå har gjort.