Sier du fra til andres barn om de gjør noe de ikke skal?

[AnonymBruker]

En venninne og datteren hennes på fire år var her på besøk en dag. Jenta sto i overetasjen og  og kastet ting på meg, (har åpen løsning så man ser stua og der man sitter fra oppe) jeg sa at sånn gjør man ikke og ba henne slutte, hun hørte ikke så jeg sa fra en gang til, da begynte hun og gråte og kalle meg dumming. Venninnen min sa at sånt sa jeg ikke til hennes datter, og det ble dårlig stemning. Jeg var ikke sint eller streng, bare sa fra tydelig. Burde jeg ikke sagt fra? Sier du fra til andres barn om de gjør noe de ikke skal? Hvordan reagerer foreldrene? 

 

 

 

Anonymkode: 65d98...481

[AnonymBruker]

Herregud, ja! Selvsagt! Er ganske streng også.

Anonymkode: 37a31...c0d

[AnonymBruker]

Selvfølgelig sier jeg ifra, men helst til foreldrene først, å tar ikke foreldrene ansvar for ungen sin så har de ikke noe i mitt hus å gjøre om ungen ikke klarer å oppføre seg.

Anonymkode: 837a4...9f7

[Million]

Det var venninnen din som var "den dumme" her. At det går an å bare sitte der og ikke si noe når barnet ditt ikke oppfører seg hjemme hos andre!? Jeg blir helt flau. Hun burde skamme seg.

Du gjorde rett. Jeg håper du gjør det igjen, om det skulle skje igjen med enten dette barnet eller noen andres. Unger må tåle å snakkes til når de gjør noe galt og ikke oppfører seg. 

[Dynetrekket]

Sier ifra ja. Aldri opplevd at foreldre har reagert på det.

Håper du fortsetter med det.

[AnonymBruker]

Jeg sier også fra! Barn som ikke klarer å oppføre seg hjemme hos oss, får høre det. Om det er mine egne barn eller andres. Ikke på en slem måte, da. 

Men en gang var det en nabounge som maste og maste om å få is, og jeg hadde sagt nei flere ganger. Sønnen min, la oss kalle ham Per, aksepterte et nei, og gikk tilbake til rommet sitt, men naboungen som var på besøk gjorde ikke det- Jeg begynt å bli irritert, og sa at nei betyr nei, og her i huset heter det forresten ikke "Jeg vil ha iiiis!" men "Kan jeg få en is?"

Da løp han rett hjem og jeg hørte at han ropte til foreldrene sine (i naborekkehuset): Mammaen til Per er SLEM!

Jeg lo litt inni meg da. 

Anonymkode: 65e21...2b9

[Snabeltann]

Jepp, du gjorde rett.

Ja, jeg irettesetter og veileder andres barn hver dag, ofte flere ganger i timen

[AnonymBruker]

Ja det gjør jeg. I utgangspunktet forventer jeg at foreldrene gjør det selv hvis de er til stede, men gjør de det ikke, så gjør jeg det. Sier fra på en måte som er tilpasset barnets alder og relasjon til meg selvsagt. Jeg kan være strengere med tantebarnet på 12 som gjør ting jeg har gitt beskjed om flere ganger før, enn med en venninnes barn på 4 som jeg ikke treffer like ofte.

Anonymkode: 5ab62...046

[AnonymBruker]

At andre foreldre ikke tåler at sitt barn får tilsnakk for dårlig oppførsel andre steder får de ta på egen kappe. Jeg gir også beskjed til barn på besøk om de ikke oppfører seg sånn jeg vil ha det i mitt hus og gir F i hvordan andre foreldre tar det. 

Anonymkode: 74294...1d9

[AnonymBruker]

Det avhenger hvem foreldrene er. Jeg har venninner som ikke liker at noen sier noe til deres barn. Regelen er at jeg sier til venninne så formidler hun det videre til hennes barn. Og så har jeg venninner som lever etter regelen it takes a village to raise a child. De er helt greie når en sier ifra til deres barn.  Jeg er en sånn person selv. Å oppdra et barn er en kompleks jobb. Veldog ofte er det sånn at ei venninne kan gjøre underverker.

Anonymkode: 49b0c...f85

[Gjest Warrior]

Selvfølgelig sier jeg i fra når barn gjør noe galt/noe de ikke skal. Bryr meg ikke hvordan foreldrene reagerer. Blir de sint for jeg sier i fra når barnet deres gjør noe galt så blir jeg bare sint igjen og sier de må skjerpe seg og tåle at andre snakker til barna deres. 

De fleste blir heldigvis ikke sur for andre snakker til barna deres.

Du gjorde det riktige ts. Barn skal ikke kaste ting på andre og når barnet gjorde det så har du all rett til å si i fra. Det må venninnen din godta.

Endret 29. mai 2022 av Warrior

[AnonymBruker]

Jeg sa fra nylig da jeg var på et offentlig toalett og det plutselig kom akende et fnisende barnehode inn under døra. Mora fniste like my som barnet, syntes visst det var kjempesøtt både at ungen kravler rundt på et toalettgulv, og kikker inn i andres boder. Dette var ikke en baby, stort nok barn til å forstå bedre.

Anonymkode: 66ad5...294

[ALB]

Her er det venninnen din som oppfører seg rart. Må bare spørre - når venninna di sa "Sånt sier du ikke til min datter"... hva var det egentlig du sa til dattere? Altså, hva var ordene? Reagerte moren virkelig så sterkt kunfordi du sa "slutt"? Hun forventer altså at datteren skal vandre gjennom livet uten å bli korrigert på noe vis? Bare å ønske lykke til, i så fall....

Endret 29. mai 2022 av ALB

[Trolltunge]

Gudbedre for en teit venninne. Selvfølgelig sier jeg ifra dersom andres barn gjør noe de ikke burde gjøre, og har bestandig satt pris på at andre også irettesetter mine barn ved behov. 

Hvor går grensa for slike som ikke tåler det? At noen blir skadet av deres barn, eller "Ups, din datter falt i elva og druknet antagelig. Jeg så henne gå mot elva, men vet at du ikke ønsker at jeg skal irettesette ditt barn." 

???

[AnonymBruker]

Jeg har vært i lignende situasjon. Venta først på at moren skulle ta affære, men ble fort klart at hun hadde ingen planer om å irettesette barnet sitt. Så da var det bare å si klart i fra selv om hva som gjelder for regler i mitt hus. Ble litt sjokkerte miner fra både mor og barn. Tror rett og slett mor ikke skjønte at barnets oppførsel gikk langt over streken, men det var snakk om å ødelegge mine barns leker med vilje så det var ikke noe tvilstilfelle om det var uakseptabelt.

Et annet barn slo mitt barn flere ganger. De var bare 2 år, og ikke uvanlig at de ikke helt har skjønt alle grenser. Moren snakket til barnet sitt, men barnet gjorde det et par ganger til. Fjerde gangen stoppa jeg barnets arm midt i lufta på vei mot mitt barns ansikt og ga en streng irettesettelse til barnet om at NÅ slutter du med å slå! Barnet ble sjokkert og hylskreik. Mest fordi en fremmed person sa i fra, men sikkert også fordi jeg var mye hardere i stemmen en morens vennlige oppfordringer. Barnet ga seg, og vi har aldri hatt det skje igjen.

Tror også jeg fikk litt rykte på meg i gata om at jeg var streng. Jeg har alltid forventet lik oppførsel av besøkende barn, som jeg har av mine egne. Jeg har mer enn en gang sendt barn på dør etter veldig dårlig oppførsel, men de har alltid fått advarsel. Ingen var redde for å komme på besøk her, men de skjønte raskt at de måtte oppføre seg fint. 

Jeg var egentlig mest sjokkert over at få andre voksne turte å si ifra? Jeg har jo aldri slått, banna, skreket eller disiplinert barn. Aldri brukt husarrest eller tatt noe fra barna mine for å straffe dem. Jeg har bare vært klar i tale, og forklart godt hvorfor man ikke oppfører seg sånn. 

Hadde vært dritflau hvis mitt barn hadde oppført seg sånn som din venninnes barn!

Anonymkode: 290b2...c7f

[Bendit]

Så klart. Mange håpløse foreldre rundt omkring som ikke sier noe. Helt ufattelig. 

[Gjest Albbas]

Sier selvfølgelig ifra. Og setter pris på at andre sier ifra til mine barn selv om jeg er tilstede. Er jo ikke alltid man oppfatter hva andre gjør, og jeg syns dessuten det er fint at barnet lærer seg å få tilsnakk fra andre. Er jo sånn livet er, mamma og pappa kan ikke alltid være de som passer på? 

[Kakaoen]

Ja jeg sier i fra. Driter litt i om andre barn synes jeg er streng og «slem». Må innrømme at jeg ble veldig mye bedre på dette etter å ha arrangert flere barnebursdager for guttungene og bhge/klassevenner. Noen av de ungene er helt på styr i barnebursdager. 

Og jeg håper inderlig at andre voksne snakker til mine barn dersom de oppfører seg som «idioter»! De må lære seg å høre på voksne, uavhengig av hvem de er!

Om ei venninne hadde blitt sur slik som din hadde jeg blitt sjokkert og tenkt at dette vennskapet funker dårlig om vi er så forskjellige. Jeg hadde sagt «beklager om jeg fornærmet deg, men siden du ikke ba ungen din slutte så måtte jo jeg gjøre det. Jeg liker ikke at noen kaster ting på meg.» Takler ho ikke det så får ho heller komme på besøk uten barnet? 🤷🏼‍♀️

[AnonymBruker]

ALB skrev (29 minutter siden):

Her er det venninnen din som oppfører seg rart. Må bare spørre - når venninna di sa "Sånt sier du ikke til min datter"... hva var det egentlig du sa til dattere? Altså, hva var ordene? Reagerte moren virkelig så sterkt kunfordi du sa "slutt"? Hun forventer altså at datteren skal vandre gjennom livet uten å bli korrigert på noe vis? Bare å ønske lykke til, i så fall....

Jeg sa bare at sånn gjør man ikke. 

Anonymkode: 65d98...481

[ALB]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Jeg sa bare at sånn gjør man ikke. 

Anonymkode: 65d98...481

Wow. Ville spurt henne om hvordan hun helst hadde sett at situasjonen ble håndtert, da. Og det eventuelle svaret må du gjerne dele her 😅