Tåler dere at kjæresten deres "pjatter" med eksen sin (dem har barn)?

[AnonymBruker]

Tåler dere det, for dems felles barn skyld?

Jeg kjenner at jeg tåler FINT at de snakker/tekster sammen OM barna sine, planer, skole, fritid, o.l. Men det river i meg når det snakkes/skrives om helt andre ting, eller at han føler han må gjøre henne personlige tjenester som ikke har med barna å gjøre.

Hvordan kan jeg lære å tåle mer?

Anonymkode: 5cb52...19d

[AnonymBruker]

Det handler ikke om utholdenhet, men å lære seg å håndtere sjalusi. 

Anonymkode: 6e4c5...f05

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Tåler dere det, for dems felles barn skyld?

Jeg kjenner at jeg tåler FINT at de snakker/tekster sammen OM barna sine, planer, skole, fritid, o.l. Men det river i meg når det snakkes/skrives om helt andre ting, eller at han føler han må gjøre henne personlige tjenester som ikke har med barna å gjøre.

Hvordan kan jeg lære å tåle mer?

Anonymkode: 5cb52...19d

De trenger vel ikke å snakke om noe annet enn barna?

Anonymkode: e35ec...79d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

De trenger vel ikke å snakke om noe annet enn barna?

Anonymkode: e35ec...79d

Hva de snakker om skal vel du bare drite i.

Anonymkode: 68230...60a

[AnonymBruker]

Selvsagt. De kan prate om hva de vil, akkurat som jeg kan med min eks. Noe annet ville ikke funka for noen av oss. 

Anonymkode: 2fc14...b4e

[sicario]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

 

Hvordan kan jeg lære å tåle mer?

Anonymkode: 5cb52...19d

Ta til fornuften. Minn deg selv på at det er dere som er kjærester. De er foreldre og venner med en historie. Burde ikke bety noen verdens ting for deg at de snakker om løst og fast, hjelper hverandre osv. 
Denne type sjalusi er fryktelig ødeleggende.

[Hannah80]

Syns det er en veldig bra ting at man kan "pjatte" med eksen. 

[Ulrikke]

Med hånden på hjertet - det har aldri plaget meg! Ikke nå, og heller ikke for 20 år siden da vi først ble sammen.

De har gått fra hverandre, for en grunn. De vil alltid ha noe felles som binder dem sammen, nemlig barna. At man kan prate sammen som siviliserte voksne, også om andre ting enn barna, og at han faktisk hjelper henne med ting (som kanskje indirekte også gagner barna?), det er virkelig null stress.

Nå er barna her logisk nok voksne, siden vi har vært sammen så lenge, og kontakten er derfor mindre med mor. Men jeg skravler gjerne med henne om vi møtes (bor jo på samme sted), og det er gjensidig. Hun har passet vårt felles barn når det har vært nødvendig opp gjennom årene, og hun/barna har også passet dyrene våre.

Ikke lag sånne firkantede regler. La dem være avslappet rundt hverandre og snakke om vær og vind, og til og med gjøre hverandre tjenester. Hvis du sitter med et kontrollbehov og ønsker å styre kontakten, så bør du nok avslutte forholdet.

[TuriE]

Dette er jo en ekstremt god egenskap i dun mann. Da vet du at hvis det skjærer seg mellom dere en gang, er han ikke den typiske drittsekken det aldri går ann å prate med etter brudd:)

[AnonymBruker]

Ja de kan fint snakke sammen om det de vil. Jeg stoler på min mann og vet at han vil være sammen med meg. De har en historie og barn sammen. Veldig greit at de kan være venner da.

Jeg snakker også med min eks i blant. Vi delte 12 år av livet sammen og er stort sett gode venner nå. 

Jeg tror at når man har et problem med sånt så er det fordi man ikke stoler på partneren sin. Eller at partneren har en oppførsel som gjær det vanskelig å stole på han/henne.

Anonymkode: c741e...507

[AnonymBruker]

føler du at han snakker mer med henne om ditt og datt (som ikke er barn-relatert) enn med deg? At han er ute etter å gjøre henne til lags i tide og utide? 

Anonymkode: 9281b...4f3

[sicario]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

De trenger vel ikke å snakke om noe annet enn barna?

Anonymkode: e35ec...79d

Hvorfor ikke?

Snakker ikke du med vennene dine?

Mine foreldre er skilte, de var gift i ca 30 år.  De er begge i nye forhold på hver sin kant, men er jo som «bestevenner» å regne enda. De har barn og barnebarn. De har et halvt liv sammen. 
De skravler rett som det er om løst og fast. Fattern hjelper modern rett som det er.

Folk som har et problem med dette er sykelig sjalu.

Jeg har et godt forhold til mine exer. Samme har min samboer. Hva i all verden er problemet med dette?

[sicario]

Ulrikke skrev (1 minutt siden):

Med hånden på hjertet - det har aldri plaget meg! Ikke nå, og heller ikke for 20 år siden da vi først ble sammen.

De har gått fra hverandre, for en grunn. De vil alltid ha noe felles som binder dem sammen, nemlig barna. At man kan prate sammen som siviliserte voksne, også om andre ting enn barna, og at han faktisk hjelper henne med ting (som kanskje indirekte også gagner barna?), det er virkelig null stress.

Nå er barna her logisk nok voksne, siden vi har vært sammen så lenge, og kontakten er derfor mindre med mor. Men jeg skravler gjerne med henne om vi møtes (bor jo på samme sted), og det er gjensidig. Hun har passet vårt felles barn når det har vært nødvendig opp gjennom årene, og hun/barna har også passet dyrene våre.

Ikke lag sånne firkantede regler. La dem være avslappet rundt hverandre og snakke om vær og vind, og til og med gjøre hverandre tjenester. Hvis du sitter med et kontrollbehov og ønsker å styre kontakten, så bør du nok avslutte forholdet.

Nydelig👌🏼
 

Akkurat som det bør og skal være.

[AnonymBruker]

Kvalitetstegn! Gratulerer ! Du har funnet deg en bra fyr! Bare pass på at ikke du blir en «drittkjærring». Det høres ikke ut som at han fortjener det..

Anonymkode: 7abf6...91f

[AnonymBruker]

Kan ikke si at jeg har reagert noe på det. De fungerte ikke som par, men som venner er det ikke noe problem. Jeg er også venn av hans eks og hennes nye mann. 

Anonymkode: 05186...d68

[AnonymBruker]

Skjønner det er vanskelig om bruddet var vondt og der den ene ønsker bruddet ikke fant sted. Er ikke så festlig at kjæresten chatter/ringer til eksen hele tiden. Blandede følser her for min del.

Anonymkode: 55c11...775

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Tåler dere det, for dems felles barn skyld?

Jeg kjenner at jeg tåler FINT at de snakker/tekster sammen OM barna sine, planer, skole, fritid, o.l. Men det river i meg når det snakkes/skrives om helt andre ting, eller at han føler han må gjøre henne personlige tjenester som ikke har med barna å gjøre.

Hvordan kan jeg lære å tåle mer?

Anonymkode: 5cb52...19d

Nei, det går en grense. Kun praktiske ting om barn. Alt annet er uakseptabelt. 

Anonymkode: c3df9...01d

[ALB]

Så lenge tonen ikke blir for intim ser jeg ikke problemet. Min eks bor i utlandet, så er ikke aktuelt å treffes, men vi chatter mye i perioder. Mest om felles hobbyer  om felles hobby hadde ført meg på tur til landet han bor i hadde vi selvfølgelig spist middag sammen. Mannen her ville aldri reagert på det.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Nei, det går en grense. Kun praktiske ting om barn. Alt annet er uakseptabelt. 

Anonymkode: c3df9...01d

Hadde vært uaktuelt å ha en kjæreste som syntes det var uakseptabelt. 

Anonymkode: 6e14a...d47

[AnonymBruker]

Greit å ha noen å lufte seksuelle problemstillinger med.

Anonymkode: 65335...cef