Traumatisk barndom pågrunn av søsken.

[AnonymBruker]

Noen som kan se tilbake på en dårlig barndom pågrunn av søsken? 

Jeg har ei 3 år eldre søster som gjorde alt hun kunne for å gjøre livet mitt surt i barndommen, hun er mye skyld for at jeg ble mobbet på skolen, hun banka meg ofte, la skylden på meg for alt i hjemmet som ble ødelagt eller borte som hun selv hadde skyld for, hun ødela vennskapene jeg fikk nesten helt frem til voksen alder.. 

Den dag i dag ler hun av det og kaller det typisk "søskenkjærlighet".  Så jeg lurer på om jeg overdriver, kansje er overfølsom og om det her er vanlig 

Jeg og søsteren min har fremdeles et et dårlig forhold og har svært lite kontakt med hverandre,da jeg knapt orker å se henne i det hele tatt, jeg sliter den dag i dag med angst og sosial kontakt med andre og tror kansje hun kan være noe av årsaken til det

 

Anonymkode: a9ec3...d13

[AnonymBruker]

Tror det er vanligere enn du tror. Folk har en tendens til å bagatellisere dette, men av og til utarter det og blir stygt. 
Du skylder søstera di ingenting. 
Ville søkt hjelp for å få snakket ut om opplevelsene dine. 

Anonymkode: d985f...e6e

[AnonymBruker]

Ja, det har jeg, og jeg tror det er veldig vanlig for oss som har større søsken.

Det varierer nok hvordan man håndterer slikt, de fleste klarer seg nok, men om du overdriver eller ikke kan ingen andre enn deg bedømme. Det er tross alt din opplevelse av situasjonene som har noe å si, ikke hva andre måtte mene.

Anonymkode: a92ac...a98

[AnonymBruker]

Min eldre bror har aldri passet på meg, mobbet meg nesten hjemme, var røff i lek osv. Nå i voksen alder har vi ikke noen god kontakt, alt ender i krangel. Foreldrene våres er syke og jeg er alene med det meste rundt dem. Hber gang jeg spør om hjelp,sier han nei så jeg har gitt opp å spørre. Det er trist  at det blir slik siden jeg har flere venner rundt meg der de har en grei kontakt med søsknene sine. Det jeg innser nå,er at min far har ikke prøvd å løse konfliktene mens vi var barn. Jeg innser at foreldrene mine burde gjort noe mens vi var små slik er små konflikter ikke blir større. Og de har ikke sett at det var langt mer alvorlig for meg siden jeg var mindre. Jeg innser nå at han var sjalu og er ennå sjalu. Han måler seg med meg hele tiden. Jeg gjør annerledes med mine barn. Konflikter blir kuttet med en gang og det blir en prat etter at barna kjøler seg ned. De skal etter det si unnskyld og klemme. De deler det de må gjøre hjemme og ingen er spart for det. Fysisk knuffing blir tatt hånd om med en gang.

Anonymkode: c6ce5...aaf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det jeg innser nå,er at min far har ikke prøvd å løse konfliktene mens vi var barn. Jeg innser at foreldrene mine burde gjort noe mens vi var små slik er små konflikter ikke blir større. Og de har ikke sett at det var langt mer alvorlig for meg siden jeg var mindre. Jeg innser nå at han var sjalu og er ennå sjalu. Han måler seg med meg hele tiden. Jeg gjør annerledes med mine barn. Konflikter blir kuttet med en gang og det blir en prat etter at barna kjøler seg ned. De skal etter det si unnskyld og klemme. De deler det de må gjøre hjemme og ingen er spart for det. Fysisk knuffing blir tatt hånd om med en gang.

Det samme her. Som mor er jeg helt forbløffet når jeg tenker tilbake på barndommen min. Det var som om det ikke var noen voksne i hjemmet i det hele tatt. Jeg kan ikke huske en eneste gang at en av foreldrene mine sa "Hva er det som foregår nå? Dette må vi komme til bunns i." Og null forståelse for at det var en ubalanse i styrkeforholdet, de sa stadig vekk "Dette får dere finne ut av selv."

I dag har jeg mye mer uvilje mot foreldrene mine enn broren min på grunn av dette. Han var tross alt et barn.

Anonymkode: ce714...cb4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Noen som kan se tilbake på en dårlig barndom pågrunn av søsken? 

Jeg har ei 3 år eldre søster som gjorde alt hun kunne for å gjøre livet mitt surt i barndommen, hun er mye skyld for at jeg ble mobbet på skolen, hun banka meg ofte, la skylden på meg for alt i hjemmet som ble ødelagt eller borte som hun selv hadde skyld for, hun ødela vennskapene jeg fikk nesten helt frem til voksen alder.. 

Den dag i dag ler hun av det og kaller det typisk "søskenkjærlighet".  Så jeg lurer på om jeg overdriver, kansje er overfølsom og om det her er vanlig 

Jeg og søsteren min har fremdeles et et dårlig forhold og har svært lite kontakt med hverandre,da jeg knapt orker å se henne i det hele tatt, jeg sliter den dag i dag med angst og sosial kontakt med andre og tror kansje hun kan være noe av årsaken til det

 

Anonymkode: a9ec3...d13

Ja min søster tok glede i at jeg fikk det vondt. 

Ikke legg all skyld på din søster likevel, for det var voksne tilstedet som burde veiledet dere begge. 

Min søster har sett på sitt opplegg som dårlig da, hun har unnskyldt sine feil. 

Anonymkode: be8dc...103

[AnonymBruker]

Det høres ut som søskensjalusi. Mange vokser det av seg, men det ser ikke ut til at din søster har vokst det av seg. Les litt om det, samt vold knyttet til søskensjalusi. Jeg tror nok nøkkelen til å få det bedre med seg selv er kunnskap. Og du er allerede på god vei som stiller spørsmål og søker å finne ut av ting.

Anonymkode: 7b0c6...ed3

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Det samme her. Som mor er jeg helt forbløffet når jeg tenker tilbake på barndommen min. Det var som om det ikke var noen voksne i hjemmet i det hele tatt. Jeg kan ikke huske en eneste gang at en av foreldrene mine sa "Hva er det som foregår nå? Dette må vi komme til bunns i." Og null forståelse for at det var en ubalanse i styrkeforholdet, de sa stadig vekk "Dette får dere finne ut av selv."

I dag har jeg mye mer uvilje mot foreldrene mine enn broren min på grunn av dette. Han var tross alt et barn.

Anonymkode: ce714...cb4

Helt enig. Det var foreldrenes feil at de har ikke veiledet oss. For noen dager siden fortalte faren min at han vil ikke (ville ikke) ta noens side mellom oss. Han vil ennå ikke veilede oss slik at vi har bedre forhold som voksne. Det har han ikke gjort da vi var barn heller. Faren min mener dette er rett men i mine øyne har han sviktet oss. Hvis jeg skulle latt min førstemann styre ville det fort vært et stort problem for han er skikkelig dramaqueen og når han er i det moduset hører han ikke etter,blir fort sint "for alle er mot han". I virkelighet tar han helt feil. Minstemann på sin side skriker hver gang det ikke blir viljen hans,om han ikke får vinne ol. 

Anonymkode: c6ce5...aaf

[AnonymBruker]

Mja, vanlig er det ikke.

Vi er fire søsken - kranglet og styrte fra tid til annen i yngre alder.

Men det gav seg etter en viss alder - og det var aldri noe systematisk.

Men, min ene søster er typen som lett tenker noe er feil med «alle andre», og nok var sjalu på meg. Det ødela vårt forhold i voksen alder ja.

Men ikke slik at det påvirker oss i våre liv, og det var ikke slik at vi ødelegger for hverandre generelt. 

Anonymkode: e358b...8ea

[AnonymBruker]

Jeg har en to år eldre søster. Det var fælt og det er ikke normalt at det er så ille over lengre tid. Søk hjelp for deg selv ❤

Anonymkode: a0cd3...453

[AnonymBruker]

Jeg sliter også mye som følge av min søster. Jeg var ikke grei med henne heller. Jeg var ertete og mye fysisk med henne, mens hun var mye mental mot meg. Mye håning og nedverdigende adferd mot meg. Vi led mye på hver vår front. Våre foreldre hjalp oss aldri med å håndtere følelsene våre. Jeg sliter fremdeles fordi jeg føler at hun ser ned på meg. Når vi ender i diskusjon på grunn av ett eller annet gir hun meg aldri rett. Og jeg mener at jeg har jo rett i blant, om ikke annet… En eller annen gang? Men nei. Det er kjempesårt. Det er nesten så jeg vurderer om vi kan ha noe særlig kontakt fordi jeg føler meg så liten når jeg er rundt henne 🙄

 

Anonymkode: d78df...827

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Tror det er vanligere enn du tror. Folk har en tendens til å bagatellisere dette, men av og til utarter det og blir stygt. 
 

Anonymkode: d985f...e6e

Jeg tenker det samme. Og jeg tror kanskje dette er et tema som er veldig tabu. Til og med i 2022, hvor alt kan snakkes om og folk blir hyllet for å dele sine følelser. Faktum er at søskenmobbing kan være vel så grovt og ødeleggende som å bli mobbet av klassekamerater og andre. Og sikkert utrolig mye vanskeligere for foreldre og familie å ta tak i. 

Anonymkode: 30e88...f47