Til deg som var emosjonelt utro med følelser for den «nye» - men valgte å bli hos partner; Hva gjorde at du ble?

[AnonymBruker]

Tenker da på deg som opprettet et «forhold» til den nye. Som fikk sterke følelser og virkelig vurderte å gå fra h*n hjemme til fordel for en ny - hva var årsaken? Hvorfor ble du?

Viste det seg å være rett valg? Hadde du kjærlighetssorg for den «nye» og hvordan forholdt du deg til det rundt h*n hjemme?

Anonymkode: 02cb5...53b

[AnonymBruker]

Jeg ble. Fordi jeg fryktet følelsene for den nye ikke var ekte. At jeg bare befant meg i en forelskelsesrus. At jeg ikke klarte å tenke klart. Men å bli værende viste seg jo å være feil valg. Så heldigvis gjorde jeg det slutt allikevel.

Ja jeg hadde kjærlighetssorg. Både for den nye og den gamle samtidig. Det var et emosjonelt kaos. Totalt krise. Jeg trengte mye alenetid.

Husker jeg tenkte mye på det at det var viktig for meg å gjøre det slutt fordi mitt gamle forhold ikke funket. Ikke fordi jeg ville være sammen med en ny fyr. Så jeg gjorde det slutt, var singel et par måneder, men etterhvert ble jeg jo sammen med den nye mannen allikevel. Vi har nå vært sammen i 4 år.

Anonymkode: 0162d...8b9

[AnonymBruker]

Tre barn hos meg, og 3 barn hos ham. Og følelsen av at dette var tull og uekte, bare begjær og bekreftelsesbehov. Og det stemte for meg -fortsatt sammen med den gamle 11 år etter, men den nye gikk fra sin kone. Vet ikke om han har funne noen ny, brøt kontakten helt og fullstendig. 

Anonymkode: 55418...258

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Jeg ble. Fordi jeg fryktet følelsene for den nye ikke var ekte. At jeg bare befant meg i en forelskelsesrus. At jeg ikke klarte å tenke klart. Men å bli værende viste seg jo å være feil valg. Så heldigvis gjorde jeg det slutt allikevel.

Ja jeg hadde kjærlighetssorg. Både for den nye og den gamle samtidig. Det var et emosjonelt kaos. Totalt krise. Jeg trengte mye alenetid.

Husker jeg tenkte mye på det at det var viktig for meg å gjøre det slutt fordi mitt gamle forhold ikke funket. Ikke fordi jeg ville være sammen med en ny fyr. Så jeg gjorde det slutt, var singel et par måneder, men etterhvert ble jeg jo sammen med den nye mannen allikevel. Vi har nå vært sammen i 4 år.

Anonymkode: 0162d...8b9

Kan jeg spørre hvor lenge du var utro totalt? 

Anonymkode: 02cb5...53b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Tre barn hos meg, og 3 barn hos ham. Og følelsen av at dette var tull og uekte, bare begjær og bekreftelsesbehov. Og det stemte for meg -fortsatt sammen med den gamle 11 år etter, men den nye gikk fra sin kone. Vet ikke om han har funne noen ny, brøt kontakten helt og fullstendig. 

Anonymkode: 55418...258

Hvor lenge varte utroskapen? Og når fant du ut at du ønsket å bli «hjemme»? Forandret ting seg til de bedre hjemme når du hadde bestemt deg for å bli?

Anonymkode: 02cb5...53b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Kan jeg spørre hvor lenge du var utro totalt? 

Anonymkode: 02cb5...53b

Og hvor lenge ble du og prøvde med den hjemme?

Anonymkode: 02cb5...53b

[AnonymBruker]

Jeg bestemte meg for å prøve med han hjemme. Gikk så langt at vi hadde begynt å prøve på barn før jeg innså at det var en grunn til at jeg følte jeg ble helt spist opp innvendig. Det var rett og slett bare ikke riktig og hver celle i kroppen min prøvde å fortelle meg det. Er nå i en prosess hvor vi skal gå for å være med hverandre. Frykter litt, som AB8b9 også er inne på, at følelsene ikke er ekte, men bare forelskelsesrus. Men har vart i 3 år nå så jeg satser alt på at det vil vare. 

Anonymkode: 25a32...e46

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Hvor lenge varte utroskapen? Og når fant du ut at du ønsket å bli «hjemme»? Forandret ting seg til de bedre hjemme når du hadde bestemt deg for å bli?

Anonymkode: 02cb5...53b

Ca et halvt års tid, hadde aldri sex med nye, men nære på. Ja, ting ble først skikkelig ille da det kom fram, og deretter gradvis bedre. Jeg er veldig takknemlig for mannen min, han kunne valgt å kastet meg på dør. Han krevde å få vite alt, alle detaljer, lese alle mld o.l. og det tror jeg var bra. Nå er det full ærlighet, og veldig mye kjærlighet, men krevde mye jobb for å gjenopprette tilliten selvfølgelig.

Anonymkode: 55418...258

[AnonymBruker]

Meg igjen, fant ut at jeg ville bli hjemme da jeg innså hva jeg var i ferd med å miste og ødelegge. Så dette med en gang utroskapen ble avslørt. 

Anonymkode: 55418...258

[AnonymBruker]

Takk for svar.

Jeg er hun som går hjemme med en mann som ikke innrømmer utroskap, men jeg er sikker på det skjer. Emosjonelt altså.

Så jeg ønsker så gjerne å vite hva jeg bør/ikke bør gjøre nå mens jeg venter. Jeg vil beholde familien vår.

Anonymkode: 02cb5...53b

[AnonymBruker]

Jeg ble fordi jeg VET at all forelskelse går over - og fordi jeg faktisk har en veldig flott mann her hjemme.

Og gjett hva … det stemte! Nå fatter jeg ikke hva jeg så i den andre.

Anonymkode: d815d...58a

[Cyndaquil]

Fordi «never misstanke lust for love»

han jeg har har fungert i så mange år. Vi har det fint sammen. Men han er ikke så flink med komplimenter, spontanitet, eller små kjærlighetserklæringer. Så da jeg plutselig møtte på en som overøste meg med komplimenter hamra hjertet veldig hardt. Det var gøy å tekstme og prate litt, god kjemi. Men så tenkte jeg at alt jeg føler for denne personen er forelskelse, det er bare en fase . Kjærlighet er der du legger energien din. Så stoppet å snakke med han og begynte heller å legge energien igjen til forholdet mitt hjemme og gi det næring og tid. Jeg likte «han nye» fordi jeg fikk det jeg savnet, komplimenter og oppmerksomhet.

men er komplimenter og oppmerksomhet verd å bryte opp en familie og mannen jeg elsker og fungerer i hverdagen med? Nei

[AnonymBruker]

Falt for smiger og oppmerksomhet, emosjonell forståelse og at noen lyttet til meg. Mye av det jeg manglet hjemme. Så jeg var klar for å gå... 

Men jeg valgte å ta en oppgjør med partner i stedet. For jeg vet vedkommende er mitt liv store kjærlighet. Vi fikk snakket ut og ting er bedre. Mye bedre. 

Hadde kjærlighetssorg for "den nye" - men det er en ensom sorg og ikke noe å dyrke. Slettet vedkommende fra alle plattformer. 

Angrer ikke et sekund og skammer meg inni mellom for at jeg lot det gå så langt.. 

 

Anonymkode: 68543...e08

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 30.5.2022 den 10.13):

Takk for svar.

Jeg er hun som går hjemme med en mann som ikke innrømmer utroskap, men jeg er sikker på det skjer. Emosjonelt altså.

Så jeg ønsker så gjerne å vite hva jeg bør/ikke bør gjøre nå mens jeg venter. Jeg vil beholde familien vår.

Anonymkode: 02cb5...53b

Jeg skjønner du vil beholde mannen, av kjærlighet, barn, økonomi, familie/venner, fasaden.. livene til to gifte er så grunnleggende knyttet sammen at man vil gjøre mye for å beholde en ektefelle, selv i dårlige tider.

Men det må jo være forferdelig å skjønne at mannen vil ha en annen, å føle at man lever litt på lånt tid..? kanskje det er bedre å bryte, sånn på sikt..? Du kan vel ikke ha det så godt nå.

Hvis du likevel vil ha et råd fra en som har sittet på den andre siden for hva du skal gjøre imens du venter, så er det å lytte til han når han tar opp problemer og prøve å gjøre noe med dem. Han er like dypt investert i ekteskapet og en stor del av han vil bli med deg. Men det er også noen ting som skyver han ut av ekteskapet, det er ikke bare det at han er forelsket i en ny, men noe som skjer mellom dere to. Dette må du løse opp i, om du kan og vil. 

Jeg tror imidlertid ofte at skaden er skjedd, en prosess i han er satt i gang for lenge siden som er vanskelig å stoppe. Vil du virkelig ha en mann som sitter og tenker på en annen person hver eneste dag, som drømmer om henne og hele tiden sammenligner deg med henne?

Anonymkode: e0a3f...585