Sønn som ikke vil være med på ting - hvordan løser dere slike situasjoner?

[AnonymBruker]

Jeg har to gutter, en på 9 og en på 12. De er vilt forskjellige. Mens minstemann er en jovial type som alt er topp, er eldstemann langt mer selektiv. Særlig misliker eldstemann ting han ikke har forsøkt før, og synes veldig sjelden at ting han ikke kjenner er en god idé. Slik har han vært hele livet. Tok jeg med ham på hoppeland da han var fire, ble han stående og studere opplegget en stund, mens minstemann bare løper i vei. Når min eldste derimot vet hva det er snakk om er han positiv.

Problemet med dette for meg er at jeg bruker mye tid på å overbevise ham om at det er morsomme ting vi skal på. Det kan være litt kjipt for meg og minsten, som gleder oss, mens han blir tverr og nekter.

For to dager siden badet vi i en innsjø, et sted vi har vært mange ganger før. Kjempegøy, syntes begge guttene. Jeg foreslo at vi prøver å bade i sjøen og booker badstu. Kjempeidé! syntes begge. Nå har jeg booket, og eldstemann har funnet ut at han ikke vil, for han er skeptisk til både badstu og saltvann. Han er tolv år nå og mulig å snakke med på en helt annen måte enn før, så jeg forklarer ham at det selvsagt ikke er badetvang og at han kan se an selv når vi kommer dit, men at jeg synes han ikke skal være negativ før vi har forsøkt, og dessuten ta litt hensyn til at lillebror og jeg gleder oss. Men nå er han altså kjempesur. Og om det går som det pleier vil det nå bli slik at jeg må anstrenge meg for ikke å bli sliten og lei innen vi har kommet oss til denne aktiviteten som altså var ment å være hyggelig.

Det er ikke ofte jeg gjør slike ting, så det er ikke det at han er sliten eller noe.

Jeg føler jeg har prøvd alt. Vært forståelsesfull, som regel, En sjelden gang blitt sur. En gang dro jeg alene med den minste, mens jeg avtale at eldstemann kunne være med en venn hjem - da ringer han og er lei seg og angrer.

Har noen av dere andre slike barn? Hva gjør dere?

Anonymkode: fd6a8...d88

[AnonymBruker]

Har et slikt barn ja, men mitt er yngre. Vet ingen råd. 🤷‍♀️

Anonymkode: 699d1...a12

[AnonymBruker]

Jeg var sånn som barn, og tildels vært sånn i voksen alder. Men har etterhvert lært meg at det som regel blir gøy. Mine foreldre tok med meg og broren min uansett, nettopp fordi de visste at jeg til syvende og sist kom til å like det. De gadd ikke drive med noe dulling eller masing, det var liksom bare bestemt at vi drar, det var tross alt 3 mot 1😅. Jeg var jo alltid glad etterpå, og jeg hadde nok godt av å bli pushet til nye ting.

Anonymkode: 66da3...960

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg var sånn som barn, og tildels vært sånn i voksen alder. Men har etterhvert lært meg at det som regel blir gøy. Mine foreldre tok med meg og broren min uansett, nettopp fordi de visste at jeg til syvende og sist kom til å like det. De gadd ikke drive med noe dulling eller masing, det var liksom bare bestemt at vi drar, det var tross alt 3 mot 1😅. Jeg var jo alltid glad etterpå, og jeg hadde nok godt av å bli pushet til nye ting.

Anonymkode: 66da3...960

Det er dette jeg også tenker. Gutten har gått av å bli utfordret. Hadde det vært opp til ham ville vi bare gjort kjente ting. Og dessuten ender han ofte opp med å like det.

Jeg skulle bare ønske det ikke var så slitsomt på forhånd.

Anonymkode: fd6a8...d88

[AnonymBruker]

Åh, det er så mange av oss som har «sånne barn»! Har ikke tid til å skrive så mye nå, men Hedvig Montgomery og Foreldrekoden har en helt magisk podkastepisode om «de forsiktige barna» og hvordan man skal tilnærme seg de. Press, tvang og sinne fungerer IKKE! Dette er sånn han ER, og det er egentlig en nydelig egenskap. 

Anonymkode: 91eee...eac

[AnonymBruker]

Har ett barn som ofte har en negativ tankegang og er redd for å prøve nye ting, men etter å ha blitt overtalt til å prøve syns det meste er gøy. 

Vi snakker om det både før og etter og minner om de gangene hun har vært negativ men fant ut at det var gøy etter hun ga det en sjanse. Med henne handler det mye om redsel for å feile og ikke få det til. Veldig vondt å se hvor lyst hun har til å prøve ting men ikke tørr. Prøver å gi henne tid og støtte og der jeg ser det er rom for det pusher jeg. 

 

Anonymkode: 21459...386

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Åh, det er så mange av oss som har «sånne barn»! Har ikke tid til å skrive så mye nå, men Hedvig Montgomery og Foreldrekoden har en helt magisk podkastepisode om «de forsiktige barna» og hvordan man skal tilnærme seg de. Press, tvang og sinne fungerer IKKE! Dette er sånn han ER, og det er egentlig en nydelig egenskap. 

Anonymkode: 91eee...eac

Den skal jeg finne!

Og ja, han er nydelig på så mange måter! Og forsiktigheten har også mange gode aspekter. Blant annet er han følsom og lojal. Jeg må bare hjelpe ham over kneika.

Anonymkode: fd6a8...d88

[AnonymBruker]

Jeg pusher fordi jeg vet min eldste vil like. Det negative er mest for at han ikke vil avslutte det han holder på med.  Skulle han fått viljen sin hadde han sittet i mørket og spilt Playstation hele dagen, så ja, han må aktiveres.    Jeg gidder ikke lenger dulle og spørre om han har lyst, nå er det mer, vi drar dit og dit om så og så lang tid.   

Anonymkode: 7b89c...1e5

[AnonymBruker]

Min på 9 er lik. Vil ikke noe!! Har sagt i dag ut av fortvilelse at vi må ut en tur fordi mamma blir så tjukk om vi bare skal sitte i sofaen. (Han vil heller ikke at jeg går ut og han er hjemme) Da foreslår han ute på lekeplassen. Han har add. 

Anonymkode: 9d876...21c