Bitter på samboer «uten» grunn!

[monroe927]

Jeg kjenner på en enorm bitterhet (misunnelse, kall det hva man vil) mot samboeren min om dagen.

Vi har nå to barn, og den yngste jenten er 5 mnd. Den eldste er godt innarbeidet i leggerutiner osv - lite arbeid invovlert. I løpet av dagen sjonglerer jeg ungene, når baby sover trenger storesøster sårt litt oppmerksomhet. Så våkner minsten og jeg må bytte.

Lillesøster har hatt stille reflux, med mye gråtetokter, problemer med å sove liggende og være i ro generelt. Hun må vugges i søvn, hver gang. Og våkner ofte om hun legges ned. Hun har vært spesielt knyttet til meg siden jeg har fått til å roe henne når det stormer som verst. På grunn av reflux har hun ikke fått flaske, legen ville vi skulle avvente dette til ting var mer modent. Så far kan ikke avlaste der heller. 
 

Hun våkner i 6-7 tiden og vi står sammen opp, men på kvelden er det salig styr. Blir trøtt i 7 tiden, må vugges i søvn. Forsøker å legge ned, våkner med én gang, må ammes i søvn igjen - våkner rett etterpå, for deretter å måtte vugges i søvn igjen 🥵 Da er klokken gjerne 21, og jeg er kaputt etter dagen. Og må legge meg sammen med henne. 
Så begynner natten og ungen ligger ikke rolig i én eneste time om natten. Vrir seg og klager i søvne. Gråter om jeg lar det gå for langt. Puppen er fremme «100» ganger ila natten for trøst. Av og til må hun bare vekkes helt, for da orker jeg rett og slett ikke høre på det mer. 
 

Mens alt dette foregår hver eneste dag i snart 5 mnd sitter mannen oppe med musikk på ørene og gjerne en øl eller 2. 

Jeg vet han ikke kan bidra særlig, fordi ungen ikke godtar det. Og det ender gjerne med oppkast (vi har forsøkt), men klarer ikke riste av meg bitterheten min. Føler det er SÅ urettferdig akkurat nå. Er kort og brå med han, som om han burde vite ting han ikke kan vite osv. 

Føler meg som tidenes mest urimelige bitch! Noen tips til hvordan jeg bør håndtere situasjonen min? 
hilsen blå ringer under øynene.

[AnonymBruker]

Stakkars dere. Spesielt deg. Og baby. Når blir stille reflux bedre da? Vokser hun det av seg?

Anonymkode: ee4da...d63

[AnonymBruker]

Å, jeg skjønner deg så godt. Du står i dette alene, og jeg kan kjenne følelsen av ensomhet. Men jeg tror dere bør øve babyen på å være sammen med pappa. Start med at han holder henne og koser med henne når hun er i OK form /humør. La han også være sammen med dere når du holder på med henne. La ham ta bleieskift og trilletur. Bare at han er der vil være en støtte for deg. 

Håper ellers han tar seg av husarbeid og matlaging, samt tar seg av den eldste?

Anonymkode: 24752...7ea

[AnonymBruker]

Men det ER jo urettferdig! Det er blodig urettferdig at det er sånn, selv om det ikke er noen sin feil.

Forstår han hvor slitsomt det er? Gjør han det han kan for å avlaste på andre måter?

Anonymkode: 65fee...5ac

[AnonymBruker]

Kjenner igjen følelsen! Hadde det veldig likt selv, over en lengre periode i babyens første leveår. Men nå er det bare fjerne minner, heldigvis. 

Jeg synes du skal godta at du er bitter og misunnelig, det er en helt naturlig følelse i din situasjon. Situasjonen er som den er, og den kommer til å være sånn en stund fremover. At mannen din har mer slækk enn deg er frustrerende for deg, men det er lurt at en av dere nyter små pauser mens dere kan. Livet vil gå opp og ned i perioder, og senere er det fullt mulig for deg å ta slike pauser mens mannen styrer skuta.

Om du trenger mer avlastning så ville jeg nok brukt energien på å pønske ut hvordan det kan løses i praksis. Hva trenger du? Prøv å kommunisere rolig til din mann (blir sjeldent suksess om bitterheten gjennomsyrer kommunikasjonen) hva du trenger at han gjør. 

Det går over, jeg lover. 😊

Anonymkode: de3df...d51

[AnonymBruker]

monroe927 skrev (4 timer siden):

Jeg kjenner på en enorm bitterhet (misunnelse, kall det hva man vil) mot samboeren min om dagen.

Vi har nå to barn, og den yngste jenten er 5 mnd. Den eldste er godt innarbeidet i leggerutiner osv - lite arbeid invovlert. I løpet av dagen sjonglerer jeg ungene, når baby sover trenger storesøster sårt litt oppmerksomhet. Så våkner minsten og jeg må bytte.

Lillesøster har hatt stille reflux, med mye gråtetokter, problemer med å sove liggende og være i ro generelt. Hun må vugges i søvn, hver gang. Og våkner ofte om hun legges ned. Hun har vært spesielt knyttet til meg siden jeg har fått til å roe henne når det stormer som verst. På grunn av reflux har hun ikke fått flaske, legen ville vi skulle avvente dette til ting var mer modent. Så far kan ikke avlaste der heller. 
 

Hun våkner i 6-7 tiden og vi står sammen opp, men på kvelden er det salig styr. Blir trøtt i 7 tiden, må vugges i søvn. Forsøker å legge ned, våkner med én gang, må ammes i søvn igjen - våkner rett etterpå, for deretter å måtte vugges i søvn igjen 🥵 Da er klokken gjerne 21, og jeg er kaputt etter dagen. Og må legge meg sammen med henne. 
Så begynner natten og ungen ligger ikke rolig i én eneste time om natten. Vrir seg og klager i søvne. Gråter om jeg lar det gå for langt. Puppen er fremme «100» ganger ila natten for trøst. Av og til må hun bare vekkes helt, for da orker jeg rett og slett ikke høre på det mer. 
 

Mens alt dette foregår hver eneste dag i snart 5 mnd sitter mannen oppe med musikk på ørene og gjerne en øl eller 2. 

Jeg vet han ikke kan bidra særlig, fordi ungen ikke godtar det. Og det ender gjerne med oppkast (vi har forsøkt), men klarer ikke riste av meg bitterheten min. Føler det er SÅ urettferdig akkurat nå. Er kort og brå med han, som om han burde vite ting han ikke kan vite osv. 

Føler meg som tidenes mest urimelige bitch! Noen tips til hvordan jeg bør håndtere situasjonen min? 
hilsen blå ringer under øynene.

Her spydde min flere ganger daglig/natt ved refluks. Hver gang h*n ble ammet nesten. Holdt vugging og bæring gående til langt på kveld og våken mange ganger på natten og mat og kos. Roen fant h*n hos meg. Holdt på i 1år. Før det ble bra. Men andre ting etter det. Du må snakke med mannen. Han må ta sin bit på dag og kveld så du får hvile litt. Og så får du ta natt om det er pupp som skal til. Det kan jo ikke han ta.. 

Anonymkode: 16ae3...b6b

[AnonymBruker]

Tusen takk for mange fine og gode svar! 
 

Tror jeg frem til nå har vært i litt overlevelsesmodus, så ting har på en måte gått, men kjenner at jeg sakte men sikkert seiler akter ut. Kroppen er helt utslitt, og det er hodet også. 
 

Stille refluks går over, men det kan ta tid. Så dersom hun blir lagt flat ned så presser mat og syre seg opp i spiserøret og hun higer etter luft - som resulterer i at hun våkner (dag og natt). 
 

Vi er jo i bunn og grunn mye alene, jeg og babyen. Pappaen er på kontoret hver dag i ukedagene 8-16, og henter storesøster på vei hjem fra jobb. 
Så går det liksom slag i slag frem til leggingen (marerittet😅) begynner i 19 tiden. 
 

Huset står på hodet, og det er helt greit - har innfunnet meg med det på et vis. 
 

Trøster meg litt med meldinger fra dere som har opplevd lignende. Det går an å komme helskinnet ut på andre siden, det bare føles ikke sånn akkurat nå. 
Cafebesøk, eller i det hele tatt å forlate heimen får bare vente til ting er mer stabilt. Da skal jeg lufte meg godt når den tid kommer!

Anonymkode: fc5a6...153

[AnonymBruker]

Har du prøvd en slik oppovermadrass til baby? Som gjør at hen ikke ligger flatt og sover?

Anonymkode: ee4da...d63

[AnonymBruker]

Foreslår at du drar vekk en natt eller tre. Om mannen er alene med barnet klarer han helt utmerket å roe det, selvsagt.

At han nå «ikke klarer» er enten et resultat av at han ikke virkelig forsøker (fordi han vet du da redder situasjonen) eller av at du ikke lar han forsøke lenge nok (fordi du innerst inne elsker å være uunnværlig).

Uansett er pappaen selvsagt like godt i stand til å roe som deg, om dere bare gir det et ærlig forsøk. La oss tenke at du havnet i en ulykke eller ble syk og lå en uke på sykehus: ingen kommer og tar ungen, så mannen må da ta seg av den. Og det går i alle tilfeller helt supert.

Så, bestill deg en natt på hotell eller med en venninne. La mannen ta baby. Kom hjem uthvilt neste dag og oppdag at det selvsagt har gått like bra uten deg som med deg. Baby har uansett mye mer nytte av uthvilte foreldre enn å «slippe» å bli håndtert av far.

Anonymkode: 86cbd...03f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Tusen takk for mange fine og gode svar! 
 

Tror jeg frem til nå har vært i litt overlevelsesmodus, så ting har på en måte gått, men kjenner at jeg sakte men sikkert seiler akter ut. Kroppen er helt utslitt, og det er hodet også. 
 

Stille refluks går over, men det kan ta tid. Så dersom hun blir lagt flat ned så presser mat og syre seg opp i spiserøret og hun higer etter luft - som resulterer i at hun våkner (dag og natt). 
 

Vi er jo i bunn og grunn mye alene, jeg og babyen. Pappaen er på kontoret hver dag i ukedagene 8-16, og henter storesøster på vei hjem fra jobb. 
Så går det liksom slag i slag frem til leggingen (marerittet😅) begynner i 19 tiden. 
 

Huset står på hodet, og det er helt greit - har innfunnet meg med det på et vis. 
 

Trøster meg litt med meldinger fra dere som har opplevd lignende. Det går an å komme helskinnet ut på andre siden, det bare føles ikke sånn akkurat nå. 
Cafebesøk, eller i det hele tatt å forlate heimen får bare vente til ting er mer stabilt. Da skal jeg lufte meg godt når den tid kommer!

Anonymkode: fc5a6...153

Hvis han har tid til p sitte med øl og musikk til kl 02 på natten, lurer jeg på hvorfor han ikke letter på ræva og bidrar med husarbeid? Dette hadde jeg ikke funnet meg i, hva skal du med han om han ikke bidrar? 

Anonymkode: 37814...c51

[Sensi]

monroe927 skrev (14 timer siden):

Jeg kjenner på en enorm bitterhet (misunnelse, kall det hva man vil) mot samboeren min om dagen.

Vi har nå to barn, og den yngste jenten er 5 mnd. Den eldste er godt innarbeidet i leggerutiner osv - lite arbeid invovlert. I løpet av dagen sjonglerer jeg ungene, når baby sover trenger storesøster sårt litt oppmerksomhet. Så våkner minsten og jeg må bytte.

Lillesøster har hatt stille reflux, med mye gråtetokter, problemer med å sove liggende og være i ro generelt. Hun må vugges i søvn, hver gang. Og våkner ofte om hun legges ned. Hun har vært spesielt knyttet til meg siden jeg har fått til å roe henne når det stormer som verst. På grunn av reflux har hun ikke fått flaske, legen ville vi skulle avvente dette til ting var mer modent. Så far kan ikke avlaste der heller. 
 

Hun våkner i 6-7 tiden og vi står sammen opp, men på kvelden er det salig styr. Blir trøtt i 7 tiden, må vugges i søvn. Forsøker å legge ned, våkner med én gang, må ammes i søvn igjen - våkner rett etterpå, for deretter å måtte vugges i søvn igjen 🥵 Da er klokken gjerne 21, og jeg er kaputt etter dagen. Og må legge meg sammen med henne. 
Så begynner natten og ungen ligger ikke rolig i én eneste time om natten. Vrir seg og klager i søvne. Gråter om jeg lar det gå for langt. Puppen er fremme «100» ganger ila natten for trøst. Av og til må hun bare vekkes helt, for da orker jeg rett og slett ikke høre på det mer. 
 

Mens alt dette foregår hver eneste dag i snart 5 mnd sitter mannen oppe med musikk på ørene og gjerne en øl eller 2. 

Jeg vet han ikke kan bidra særlig, fordi ungen ikke godtar det. Og det ender gjerne med oppkast (vi har forsøkt), men klarer ikke riste av meg bitterheten min. Føler det er SÅ urettferdig akkurat nå. Er kort og brå med han, som om han burde vite ting han ikke kan vite osv. 

Føler meg som tidenes mest urimelige bitch! Noen tips til hvordan jeg bør håndtere situasjonen min? 
hilsen blå ringer under øynene.

Mannen din må gjøre noe for deg som kompensasjon. Som at det er strøkent på kjøkkenet hver kveld, klær er brettet, han drar å handler. Altså, slike ting som monner når du har hendene fulle.

Komme med blomster til deg som han ordner i vase. Duller med deg. I tillegg, fortelle at han setter pris på din innsats. For det er ikke til å stikke under en stol at du får mye igjen for den jobben du gjør. Men det er tøffere med nattevåk og ha ansvar for småbarn enn jobb. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Hvis han har tid til p sitte med øl og musikk til kl 02 på natten, lurer jeg på hvorfor han ikke letter på ræva og bidrar med husarbeid? Dette hadde jeg ikke funnet meg i, hva skal du med han om han ikke bidrar? 

Anonymkode: 37814...c51

Dette reagerte jeg og på. Huset flyter, og mannen sitter oppe om natta og drikker øl? Da er det ikke uten grunn TS er bitter. Han kan jo gjøre alt annet. 

Anonymkode: a1a3e...1f5

[AnonymBruker]

Huset står på hodet, og mannen sitter og drikker øl???? Da hadde jeg også vært bitter!!! 🤬🤬🤬

Anonymkode: 5c3ac...46d

[Hactar]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Dette reagerte jeg og på. Huset flyter, og mannen sitter oppe om natta og drikker øl? Da er det ikke uten grunn TS er bitter. Han kan jo gjøre alt annet. 

Anonymkode: a1a3e...1f5

Forstod det slik at det var en øl eller to, ikke til klokka to.

Men ja, han bør sørge for å holde hus og mat i denne tiden. Han kan gJerne også ta begge barna en stund hver ettermiddag så TS kan legge seg litt nedpå helt alene. Ingenting er så slitsomt som aldri å få hvile kroppen uten en urolig baby ved siden av eller oppå seg.

Endret 29. mai 2022 av Hactar

[AnonymBruker]

Hactar skrev (1 minutt siden):

Forstod det slik at det var en øl eller to, ikke til klokka to.

Men ja, han bør sørge for å holde hus og mat i denne tiden. Han kan gJerne også ta begge barna en stund hver ettermiddag så TS kan legge seg litt nedpå helt alene. Ingenting er så slitsomt som aldri å få hvile kroppen uten en urolig baby ved siden av seg.

Mulig, TS skrev om natta deres i avsnittet før og så "mens dette foregår...", men ser det kan hende det er på kvelden. Uansett når det er så bør han bidra med andre ting 😄

Anonymkode: a1a3e...1f5

[Maiava88]

Har barnet bitt utredet for refluks? Hadde selv ei med stille refluks og det var en en forferdelig slitsom tid! Fysioterpi, kiropraktor og soneterapi ble forsøkt. Flere runder med fastlege og helsesøster. Sykehus, på diverse avdelinger og da barnet var 9 måneder fikk hun starte på dulcosoft.

Hun ble ikke fri for refleksen, men mye bedre! Da hun var 1 år og 3 måneder sov hun natten igjennom, og da hun var 1,5 år begynte ting å bli mye bedre og jeg innså at jeg hadde gått igjennom en barselsdepressjon… Hennes far (min samboer) var ikke til noe hjelp. Den ene ettermiddagen han måtte passe henne uten meg, gråt hun så ille at han måtte få besteforeldrene til å komme. Han var heeeelt utslitt stakkar…. 🙄

[AnonymBruker]

Jeg synes helt fint at pappaen kan sitte oppe og drikke øl en kveld eller to i uka, husrotet går ingen vei og du må like fullt sitte der med puppen ute om du skal ha det bra (det er jo ikke psykisk lett å bare reise bort for å sove heller, akkurat).

Hvis du trenger noe, for eksempel at han tar seg av noe mer av husarbeidet, så sier du det. 

Vi hadde det ganske likt når barna var babyer, og det var tøft! Jeg har fått tilbake så det monner, nå som mannen er kjempeengasjert i barnas skole og fritidsaktiviteter, og jeg kan sitte tilbakelent og ha en mye større frihet enn han på hva jeg bruker fritiden min til. Jeg kan reise hvor jeg vil, når jeg vil (om jeg vil) og nyter en fin balansegang mellom familieliv med og uten barn, jobb og egne aktiviteter som gjør at jeg trives skikkelig godt. 

Vi er et team, og utfyller hverandre. Skjønner at du er bitter, og gi ham gjerne beskjed om hva du trenger at han gjør annerledes, men livet går i perioder og bølgedaler. Opp og ned. Det blir din tur. 😁

Anonymkode: de3df...d51

[AnonymBruker]

Prøv å få han til å spis mandler. Det var det eneste som hjalp min gutt når symptomene oppsto😳  hvorfor det hjalp vet jeg ikke.

Anonymkode: 03c3a...928

[Hactar]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Mulig, TS skrev om natta deres i avsnittet før og så "mens dette foregår...", men ser det kan hende det er på kvelden. Uansett når det er så bør han bidra med andre ting 😄

Anonymkode: a1a3e...1f5

Ja, ser nå at det kan bety både kveld og natt.

Tenker også at hvis baby er vant til å stå opp i seks-syv-tiden, kan far ha ansvaret for begge barna en stund da. Han kan lage seg en god rutine så han kan ta morgenstellet på begge og få eldste klar til barnehage. Selv om mamma har puppen og er den beste trøsteren, tenker jeg det er helt nødvendig at hun får noen små pusterom uten barn.

[solmåneogstjerner]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Prøv å få han til å spis mandler. Det var det eneste som hjalp min gutt når symptomene oppsto😳  hvorfor det hjalp vet jeg ikke.

Anonymkode: 03c3a...928

Få en baby på fem måneder til å spise mandler? 

Det må nødt til å være det verste rådet som har blitt gitt på kvinneguidens baby-barn-familie-forum. 

Endret 29. mai 2022 av solmåneogstjerner