Han hater adhd’en min…

[AnonymBruker]

Eller… sånn føler jeg det nå….

 

min samboer og jeg har vært sammen i litt over 2 år nå. I dag satt vi på cafe og bablet og vi kom inn på at jeg er glad for at jeg går på Adhd medisin (som jeg har tatt i ca 10 år nå) og at den har gjort livet mitt så mye bedre. 

så sier han plutselig at han er glad for at jeg går på medisin, for han vet ikke om han hadde orket å være sammen med hvis jeg ikke gikk på medisin… da sank hjertet mitt.. jeg ble så paff.. er det bare meg som er litt overfølsom?  Han er ofte litt sånn som skal «passe på meg» fordi jeg vimser, hysjer litt på meg fordi jeg maser og roer meg når jeg er hyper, og han er den eneste i livet mitt som har akseptert meg og mine issues så langt men nå fikk jeg litt sorg inni meg liksom..

jeg følte liksom at han mener at han ikke elsker hele meg, på godt og vondt.. og at det fra nå av, er en del av meg som jeg alltid må skjule og medisinere, for å «ikke plage» han. 
 

hvordan skal jeg sortere dette inni hodet mitt da..? 

Anonymkode: af392...0e1

[Gjest theTitanic]

Det var antagelig bare flåsete og ubetenksomt sagt. Han tror sikkert du ville hengt i taklampa uten medisin. Han er uvitende, det er det du kan tenke. Ikke ta deg nær av det.

 

[AnonymBruker]

Han var ufølsom som sa det til deg. Men han tenkte nok at det var innafor å si, siden du sa at du var så glad for medisinene dine. Jeg forstår at du ble såret, men samtidig kjenner han vel knapt den "andre" deg. Så det er jo egentlig naturlig at han tenker sånn. Og jeg tipper at adhd KAN være ganske slitsomt for en partner.

Anonymkode: 1edca...458

[TinaChristina]

Litt ubetenksomt sagt, men det kan være jævlig slitsomt å leve med noen som har ADHD. Spesielt om man er veldig strukturert og organisert av seg. 

[AnonymBruker]

Alle har en grense for hva de tåler, ts. Mannen din elsker deg sånn han kjenner deg og hjelper deg. Men han kjenner kanskje også at han ikke hadde klart å leve sammen med deg hvis du hadde hatt tre ganger så mye symptomer.

Det betyr ikke at du trenger å skjule medisiner og sånn nå mer enn før. Bare tenk på at han liker deg nå, og han kjenner sine egne begrensninger. Det er en bra ting.

Anonymkode: 94079...919

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke helt, er du glad for at du har adhd? Siden du tar medisin så tipper jeg nei. 

Hvorfor skal han like fine nevrologiske lidelse? 

Anonymkode: d06f9...b24

[AnonymBruker]

Jeg skjønner følelsen av å ikke være elsket som den man er på godt og vondt når man får høre sånt.

 

Samtidig tenker jeg litt som den ab over her, som skriver om å kjenne sine egne begrensninger, og at det er en bra ting. For å leve med noen som har ubehandlet/umedisinert adhd kan faktisk være ganske utfordrende, uansett hvor mye man elsker vedkommende. 

 

Jeg og samboer har prøvd begge deler. Han gikk ikke på medisin da jeg traff ham, jeg visste ikke at jeg har add/adhd uoppmerksom type og gikk dermed heller ikke på medisiner. Han ble revurdert og begynte på medisiner etter å ha møtt veggen noen år inn i forholdet, og jeg begynte å mistenke adhd hos meg selv og ble utredet for det. Nå går vi på medisiner begge to, og det går mye bedre. Jeg er ikke "alltid sliten" lenger og er mer til stede mentalt, og jeg prater mer flytende, leter ikke så ofte etter ordene lenger. (Ei anna vi kjenner godt med adhd hører faktisk på måten vi prater på, om vi har tatt medisinen den dagen eller ikke.🙈) Vi begge har mer tålmodighet fordi vi slipper å filtrere bort tankekjøret, og vi klarer å fokusere på og gjøre ferdig ting som ellers "forsvinner" i ørten distraksjoner.

 

Jeg elsker ham på godt og vondt, og jeg vet at han elsker meg. Samtidig syns vi begge at den andre er lettere å leve med på medisiner enn uten.

Anonymkode: ffed1...3cc

[AnonymBruker]

Det er bare på sånne filosofiske bilder på Facebook at adhd er en velsignelse. Man går ikke til legen og sier at jeg har så masse fantastisk energi og lopper i kroppen. Kan jeg få en diagnose og medisiner for det? Adhd er en funksjonsnedsettelse. DU er glad for at du får hjelp og medisiner. La nå kjæresten din få lov til å være glad for det også! Det er mange symptomer med ADHD som er vanskelig for en partner å takle. Manglende impulskontroll, følelsesregulering, etc. Min eks, far til mine adhd-barn hadde ikke medisiner. Det var et helvete! Og det gikk til helvete! Vær glad for at du har medisiner! Og ikke vær fornærmet for at han var ærlig!

Anonymkode: de955...21a

[AnonymBruker]

Skjønner du ble såret ts. F3t var unødvendig å si. Men heg tror ikke det betyr at han elsker deg mindre.

Men du kan sammenligne medisinen din med en rullestol. Hvis en lam person i et forhold ikke hadde hatt rullestol så hadde partneren til den funksjonshemmede hatt en mye større jobb enn han har når den funksjonshemmede har rullestol. Da måtte den friske parten båret og løftet mye på den funksjonshemmede, og det hadde kanskje blitt for tøft i lengden. Mens med rullestol greier den funksjonshemmede seg stort sett selv med kun litt ekstra hjelp fra partneren. 

Jeg er selv hørselshemmet og tror min partner hadde blitt sprø dersom jeg ikke hadde hatt høreapparat. Jeg sier "hæ" nok som det er liksom 😅

Anonymkode: 96934...145