jeg har ingen barn fra før, venter min første med min mann som har 4 fra før, merker spesielt de 2 største trekker seg mer unna nå

[AnonymBruker]

Vi har termin den 31 mai, men babyen kan jo komme overtid, Jeg har 4 flotte stebarn, som min mann har full omsorg for, vert i livet deres siden de var 2,6,12 og 15, merker de 2 største jentene på 20 og 23 trekker seg litt unna meg nå, er kanskje vanlig,men føler litt sårt. Guttene på 14 og 10 er de samme, men de kaller meg mamma, det har aldri jentene gjort.

Mamman deres havnet på kjøret igjen dessverre rett etter minstegutten var født, hun var tidligere alkoholiker,men var ren i 10 år,men så begynte hun igjen og det er ennå mye alkohol i bilde, så hun har ikke fått treffe dem uten barnevernet har vert i samme om, hun største har fått store helseplager pga dette, sikkert fordi hun husker mamman sin best, hun mellomste er veldig sår og mye lei seg.

Guttene er heldigvis ikke så ødelagt, minsten husker nok ikke så mye,men vet egentlig ikke hvor mye 14åring husker ,han nevner sjelden mamma, kun når det har vert samvær, og det får hun 4 ganger i året.

men tilbake til jentene, jeg føler som sagt de trekker seg unna, jeg og pappan deres har vert veldig åpen og de har fått vite alt underveis, største var også med på ultralyd og virket kjempe glad. Så skjønner ikke helt dette. hun på 23 studere ennå så hun bor hjemme ennå,mens søsteren på 20 studere i en annen by og bor derfor med noen venninner.

Så hva tror dere dette kan være ? hun på 20 kommer mye mindre hjem fortiden også og 23åring jobber mest mulig, har prøvd og spurt begge om diverse ting og hva de tenker om navnet, hvordan det går, om 20åring kommer hjem på ferie,men får bare korte svar.

er de sinte på meg? eller trenger de bare tid? sliter de med det som skjedde med mor ennå, forstår jo den, men hadde håpet de var litt mer åpen. Når guttene begynte og kalle meg mamma, synes jentene det bare var koselig,men dette er jo 5-6 år siden nå

Anonymkode: e3698...5a8

[Guppy88]

Det kan hende at de synes det er flaut og/eller vanskelig at i en alder der de selv kunne ha begynt å få barn, skal faren deres få en baby igjen.

Jeg kjenner en i begynnelsen av 30-åra som ikke synes det er kjempegøy at hennes far i begynnelsen av 60-åra nå har ett barn som er marginalt eldre og ett barn som er marginalt yngre enn hennes.

Det er umulig å vite hva de tenker, men det kan være alt fra at det kan være flaut og til at de skjønner at bestefar ikke vil ha kapasitet til å gi fremtidige barnebarn den oppmerksomheten de ville fått dersom han ikke selv hadde nesten like små barn.

I bestefall er det ikke noe met enn at de er i ferd med å etablere sine egne, selvstendige liv.

[AnonymBruker]

6 minutter siden, Guppy88 said:

Det kan hende at de synes det er flaut og/eller vanskelig at i en alder der de selv kunne ha begynt å få barn, skal faren deres få en baby igjen.

Jeg kjenner en i begynnelsen av 30-åra som ikke synes det er kjempegøy at hennes far i begynnelsen av 60-åra nå har ett barn som er marginalt eldre og ett barn som er marginalt yngre enn hennes.

Det er umulig å vite hva de tenker, men det kan være alt fra at det kan være flaut og til at de skjønner at bestefar ikke vil ha kapasitet til å gi fremtidige barnebarn den oppmerksomheten de ville fått dersom han ikke selv hadde nesten like små barn.

I bestefall er det ikke noe met enn at de er i ferd med å etablere sine egne, selvstendige liv.

Flaut å gå barn? Wow... 

Anonymkode: 19540...c52

[Guppy88]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Flaut å gå barn? Wow... 

Anonymkode: 19540...c52

Du hadde ikke kjent på det i det hele tatt dersom du skulle få et nytt søsken i en alder av 40 år, for eksempel?

Det hadde jeg.

[AnonymBruker]

De bryr seg bare ikke noe særlig. Helt normalt, de er i ferd med å skape sine egne voksenliv og ville heller at du skulle være engasjert i dem. 

Ikke les noe i det, du er hormoniell og sårbar og gleder deg masse, men dette er ikke like viktig for dem. 

Anonymkode: c7944...599

[AprilLudgate]

Noen i den alderen kan synes det er rart at foreldre får baby.

Men i den alderen er det ganske vanlig å være langt mindre knyttet til hva som foregår hjemme. De har sine liv? 
 

De to eldste er det jo ikke rart at ikke kaller deg mamma? Du er ikke deres mor, og du kom sent inn i deres liv. 
 

Tenker kanskje du forventer litt mye av dem? 

[AnonymBruker]

20 og 23 åringer skal jo begynne å bli voksne og leve egne liv. De skal jo ikke ha barn. Tror ikke du skal tolke så mye hva de gjør, de håndterer vel ting på sin måte. 

Anonymkode: 4752c...7eb

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar

jeg forventer ingenting av de, men bare rart de brått trekker seg unna nå. Faren er ikke så gammel, jeg er 45 og min mann 53

Anonymkode: e3698...5a8

[AnonymBruker]

De er jo unge voksne, så synes ikke reaksjonene deres er noe merkelige. 

Anonymkode: 27eb0...693

[AnonymBruker]

11 minutter siden, Guppy88 said:

Du hadde ikke kjent på det i det hele tatt dersom du skulle få et nytt søsken i en alder av 40 år, for eksempel?

Det hadde jeg.

Nå er ikke stebarna I HI 40 da. 

Men for å svare på spørsmålet. Nei, hvorfor skulle jeg det? Jeg har ingenting med å kontrollere andres forplantning, selv om de er mine foreldre. 

La meg stille deg et tilbake. Synes du ts skal la være å få barn fordi to voksne mennesker synes det er flaut? 

Anonymkode: 19540...c52

[AnonymBruker]

Dere har fire fra før, og du er 45?

Anonymkode: 346a5...533

[Guppy88]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Nå er ikke stebarna I HI 40 da. 

Men for å svare på spørsmålet. Nei, hvorfor skulle jeg det? Jeg har ingenting med å kontrollere andres forplantning, selv om de er mine foreldre. 

La meg stille deg et tilbake. Synes du ts skal la være å få barn fordi to voksne mennesker synes det er flaut? 

Anonymkode: 19540...c52

Wow tilbake til deg, da.

Nei, jeg synes ikke hun skal avstå fra barn. Hun spør om innspill, og jeg har kommet med et.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Dere har fire fra før, og du er 45?

Anonymkode: 346a5...533

er min første. de andre 4 er mine stebarn

Anonymkode: e3698...5a8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Tusen takk for svar

jeg forventer ingenting av de, men bare rart de brått trekker seg unna nå. Faren er ikke så gammel, jeg er 45 og min mann 53

Anonymkode: e3698...5a8

Jo, det er ganske gammelt for dere begge to. 

Anonymkode: b5024...336

[AnonymBruker]

Det kan bare være så enkelt at de har andre ting i livet og fokusere på nå. Mamma fikk en attpåklatt når jeg var 20 år, og det var helt greit for meg det. Men jeg var såpass voksen, bodde for meg selv og hadde startet et eget liv sånn at jeg kanskje ikke viste så mye engasjementet. Det betyr ikke at ikke jeg brydde meg, jeg har alltid vært glad i min lillesøster. Vi har ikke hatt det nermeste forholdet siden jeg hadde flyttet ut når hun kom til verden og dermed ikke bodd med hun, men vi har likevel et godt forhold. 

Ikke bry deg om de harde kommentarene du får her, jeg skjønner godt du ønsker deg en biologisk også, lett for andre å sitte på sin høye hest og si noe om det. Du virker som en super stemor og blir nok en flott mor også. Jentene kommer til og engasjere seg litt mer når tiden er for det, husk at de nå er inne i den tiden hvor de fester, koser seg, studerer, flørter og finner ut av seg selv, de har mindre tid akkurat nå til å tenke på et lite søsken. Men de bryr seg nok og det er nok ikke noe galt. Og hvis de synes det er litt rart å bli søsken i tyveårene igjen, så vil det gå bra det også mest sannsynlig når minstemann er født og de blir kjent med den lille. Lykke til ❤

Anonymkode: 71b31...0a9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det kan bare være så enkelt at de har andre ting i livet og fokusere på nå. Mamma fikk en attpåklatt når jeg var 20 år, og det var helt greit for meg det. Men jeg var såpass voksen, bodde for meg selv og hadde startet et eget liv sånn at jeg kanskje ikke viste så mye engasjementet. Det betyr ikke at ikke jeg brydde meg, jeg har alltid vært glad i min lillesøster. Vi har ikke hatt det nermeste forholdet siden jeg hadde flyttet ut når hun kom til verden og dermed ikke bodd med hun, men vi har likevel et godt forhold. 

Ikke bry deg om de harde kommentarene du får her, jeg skjønner godt du ønsker deg en biologisk også, lett for andre å sitte på sin høye hest og si noe om det. Du virker som en super stemor og blir nok en flott mor også. Jentene kommer til og engasjere seg litt mer når tiden er for det, husk at de nå er inne i den tiden hvor de fester, koser seg, studerer, flørter og finner ut av seg selv, de har mindre tid akkurat nå til å tenke på et lite søsken. Men de bryr seg nok og det er nok ikke noe galt. Og hvis de synes det er litt rart å bli søsken i tyveårene igjen, så vil det gå bra det også mest sannsynlig når minstemann er født og de blir kjent med den lille. Lykke til ❤

Anonymkode: 71b31...0a9

Takk for et koselig svar, ja er nok viktig med fester og slik og det er viktig nå, er nok bare litt nervøs og mange hormoner 😏

jeg hadde veldig lyst på en egen men kun 1. vil ikke ta sjansen igjen da barnet nå er friskt ,vet jo ikke om det blir det neste gang

Anonymkode: e3698...5a8

[AnonymBruker]

Kan du ikke selv tenke deg at det må være litt vanskelig å se far starte på nytt med en kjernefamilie som de selv ikke helt fikk? Og at situasjonen med mor gjør de særlig sårbare for usikkerhet, tanker om at de ikke lenger vil være viktigst, at du og far kommer til å være mest opptatt og glad i den de har sammen? 
 

Sier ikke at det er slik, eller at du og far har gjort noe galt, men det er nå en gang sånne følelser mennesker kan få likevel. Som er vonde selv når man selv skjønner at det er irrasjonelt. 
 

Forøvrig syns jeg du bør be om å få innlegget slettet, og starte en ny tråd der du modererer detaljene kraftig. Hvis noen kjenner igjen situasjonen har du lagt ut ganske mye privat om stebarna sitt liv. Det i seg selv sier jo også litt om at du kanskje ikke er så reflektert i situasjonen.

Anonymkode: 073e4...a96

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Kan du ikke selv tenke deg at det må være litt vanskelig å se far starte på nytt med en kjernefamilie som de selv ikke helt fikk? Og at situasjonen med mor gjør de særlig sårbare for usikkerhet, tanker om at de ikke lenger vil være viktigst, at du og far kommer til å være mest opptatt og glad i den de har sammen? 
 

Sier ikke at det er slik, eller at du og far har gjort noe galt, men det er nå en gang sånne følelser mennesker kan få likevel. Som er vonde selv når man selv skjønner at det er irrasjonelt. 
 

Forøvrig syns jeg du bør be om å få innlegget slettet, og starte en ny tråd der du modererer detaljene kraftig. Hvis noen kjenner igjen situasjonen har du lagt ut ganske mye privat om stebarna sitt liv. Det i seg selv sier jo også litt om at du kanskje ikke er så reflektert i situasjonen.

Anonymkode: 073e4...a96

Det håper jeg de virkelig ikke føler , de vil bli like mye priotert av oss som både babyen og brødrene vil, jeg kommer aldri til og gjøre forskjell på dem, men skjønner jo at de føler det når de har den opplevelsen med den biologiske moren sin

Anonymkode: e3698...5a8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Takk for et koselig svar, ja er nok viktig med fester og slik og det er viktig nå, er nok bare litt nervøs og mange hormoner 😏

jeg hadde veldig lyst på en egen men kun 1. vil ikke ta sjansen igjen da barnet nå er friskt ,vet jo ikke om det blir det neste gang

Anonymkode: e3698...5a8

Moren min fikk et nytt barn når jeg var 20 år, og for å være ærlig kunne jeg ikke brydd meg mindre. Jeg elsker lillebroren min, men vi er ikke så mye sammen. 
 

Jeg forstår godt at de ikke er så ekstatiske som du forventer. De er voksne og har sine egne liv, at du skal bli mor er nok ikke så mye i tankene deres. Kan også hende de er redde for at pappaen skal bytte de ut? Ettersom historikken med mor/relasjon, så burde det komme naturlig for de to jente å kjenne på redsel, avvisning etc fra sin far. Jeg vet ikke, men jeg gjorde det - har noe av samme historikk som jente du beskriver. 

Anonymkode: 308e1...750

[AnonymBruker]

De er 20 og 23, de vil jo «trekke seg unna» uansett hva som skjer i livet til far og stemor nå. De har sine egne liv. De kommer til å bli mer som unge tanter enn søstre til barnet, og det er naturlig og slik det blir. Det er helt naturlig, du kan da ikke forvente noe annet? 

Anonymkode: a3ece...487