Familiekonflikt fra 17.mai

[AnonymBruker]

De siste ukene har det vært en konflikt mellom meg og et familiemedlem. Det er egentlig litt mystisk for meg hvorfor vi har en stor konflikt nå. Men skal sies at vi har hatt utfordinger før, som jeg trodde nå var ordnet opp i gjennom terapi. Men min tilrettelegging av feiring av 17.mai var visst grusom og fæl, og grunnlag for en stor rift oss. Når sant skal sies, så syntes jeg at det familiemedlemmet oppførte seg rart, men jeg lot dette gå. Dette var i følge denne personen feil. Jeg burde ha tatt dette opp, med fokus på alt JEG gjorde feil. Så istedet eksploderte vedkommende til meg på meldinger. 

Jeg ønsker å ha en god tone i familien, så jeg gikk med på å godta kritikk jeg ikke er 100 % enig i, for det er viktigere for meg å ta vare på relasjonen enn å ha "rett", og jeg kan nok sikkert forbedre meg. Dette er ikke bra nok. Det forventes 100 % ydmykhet og det er sagt trusler om å ikke delta i familiebesøk igjen om jeg ikke blir "grei". Dette var en alkoholfri event med god mat. Og familiemedlemmet fikk ha med en ny venn jeg aldri har møtt før. Nettopp fordi jeg ville at alle skulle kose seg. Noe det virket som tom den ukjente vennen gjorde. 

Siden vi allerede har vært i terapi sammen, vet jeg ikke helt hva mer jeg kan gjøre for å løse dette. Alt jeg sier er visst feil og viser hvilket fælt menneske jeg er. Og snart skal vi møtes i en familiebursdag... Jeg synes ikke jeg fortjener alt dette sinnet, og jeg skjønner faktisk ikke hva vedkommende er så enormt sint over. Nå gruer jeg meg til bursdagen om kort tid. Men det verste er tanken på om vi aldri blir venner igjen. 

Anonymkode: b7928...f21

[AnonymBruker]

Ok?

Anonymkode: 545a6...f86

[AnonymBruker]

Du må jo ha gjort noe, etter det jeg forstår over år, som fikk begeret til å renne over. Har du og familiemedlemmet gått i terapi sammen eller hver for dere, for så å ikke snakke ut etterpå? 

Anonymkode: a70d9...9a4

[AnonymBruker]

Dette gir ingen mening; ingen her klarer å gi gode råd uten reell info.

Anonymkode: 6a2aa...5e6

[avent]

Jeg skjønner ikke helt hva galt du har gjort ? Har du sagt noe dumt ? 

Om dette familiemedlemmer er paranoid eller noe i den gata der er det neppe så mye du kan gjøre! Har dette familiemedlemmet noen psykiske problemer så er det nok ikke stort du får gjort uansett annet enn å jatte med å heller bare unngå vedkommende så godt du kan. Om vedkommende er innen for det psykiske spekteret er nok ikke du den eneste som får gjennomgå å det er nok flere som føler eller har det på samme måte som du når det kommer til vedkommende.

[AnonymBruker]

Da er det bare å takke for seg og si at om personen ikke vil komme i selskap så er det personens eget valg. Blir sikkert bedre for deg om dette mennesket holder seg unna. Hva sier de andre familiemedlemmene da? 

Anonymkode: 52875...4cd

[Forundret..]

Noen ganger er det så enkelt at noen er og forblir ustabile. Vi har ei i vår familie også, etterhvert så finner en ut at en må bare la det gå. Jatte med og forsøke å holde en viss avstand for å unngå å havne i konfliktene som kommer på løpende bånd.

Det blir hverfall enklere for alle parter her, ved å bare trekke seg mer og mer unna så skjermer en seg selv og andre familiemedlemmer, spesielt de yngre og de eldste. Bråkmakeren er missfornøyd uansett. 

[AnonymBruker]

Ikke lett å ta stilling til dette når man ikke vet hva det handler om.

Anonymkode: ea883...69c

[AnonymBruker]

Hvordan skal vi vite hvem som har grunn og ikke til å ta på vei når du gir null info? 

Du har vært en engel og arrangert 17 mai og nå er familiemedlemmet sur for ingenting? Historien rommer nok mer enn dette. 

Anonymkode: ec56a...2af

[exictence]

Kan du forklare litt mer konkret.

[Hippogriff]

Hvis personen er uforutsigbar og ustabil, ville jeg bare jattet med når det behøvdes, og for øvrig skjermet meg selv ved å holde mer avstand mellom pliktsamværet. Mange familier har slike, og det er lite å gjøre med folk som lager mye støy og drama.

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hvordan skal vi vite hvem som har grunn og ikke til å ta på vei når du gir null info? 

Du har vært en engel og arrangert 17 mai og nå er familiemedlemmet sur for ingenting? Historien rommer nok mer enn dette. 

Anonymkode: ec56a...2af

 

Jo det fins mange slike mennesker. Det er ikke vanskelig å føle seg forulempet dersom man leter etter grunner overalt. Da må andre i omgivelsene rett og slett bare ta stilling til hvor mye drama man gidder å forholde seg til.  

[AnonymBruker]

Høres ut som mitt søskenbarn som har borderline. Mye sint og sjalu for uforståelige ting. Kuttet ut søsteren sin pga sjalusi. Mener at foreldre forskjellsbehandler selv om alle rundt ser at det ikke er tilfelle. Både foreldre og søsken er svært slitne og har tynnslitte nerver etter årevis med ustabilitet fra denne personen.

Anonymkode: 92c3d...cc4

[AnonymBruker]

Jeg er imponert over hvor mye du kan skrive uten å fortelle noe som helst. Det skal du ha... 

Anonymkode: d29a0...780