Føler meg ikke hørt på DPS (utredning)

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Du virker som om du har bestemt deg for hvilke diagnoser du vil ha, og så blir du irritert når utredningen ikke umiddelbart bekrefter det. Det kan godt være du ikke har det du tror, eller ikke har noe annet. Du kommer jo aldri til å bli bedre hvis du slutter bare fordi du blir motsagt. Sykepleieren skal uansett ikke sette noen diagnose på deg, det er hun ikke kvalifisert til. Hvis du mener alt blir feil pga kjemi så sier du det. 

Anonymkode: d6b58...bc4

Jeg vil helst ikke ha noen jeg 😛 Er også usikker på om jeg oppfyller noen. Så da blir det selvsagt litt overveldende når det er snakk om tunge diagnoser her som bipolar som behandles med masse medisiner! Og "gjentagende depresjoner" som jeg ikke kjenner meg igjen i.

Jeg stoler også mer på fastlegen min som har kjent meg lenge og hatt utallige timer med meg, og diagnosene han henviste meg til utredning for, enn en sykepleier jeg har møtt to ganger. 

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Psykiatrien sykeliggjør er god del, det er min erfaring også. Sykepleieren kan ikke sette noen diagnoser og det er rett og slett uprofesjonelt om hun gir forslag på diagnoser. Jeg hadde vært veldig redd for hva hun faktisk skrev i journalen, hva du sier eller hennes tolkning av det du sier. For det kan være stor forskjell. 

Kanskje du kan snakke med fastlegen din om dette også kan hen skrive til DPS? Hvis du synes det er ubehagelig å ta opp med sykepleieren selv.

Anonymkode: 6593a...809

Hun gir ikke forslag, men hun sier jo rett ut at "det skjemaet må vi ta siden du svarer det og det, og så må vi i hvertfall ta det skjemaet der". Siden jeg fikk den opplevelsen nå sist av å ikke ble hørt så gikk jeg inn og sjekket journalen (helsenorge), og det var veldig ubehagelig, siden jeg trodde hun ikke skulle ta med det om bipolaritet. 

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hjelp, så grusomt 😬. Skjønner godt at du blir stresset. Det høres utrolig uprofesjonelt ut. Du kan spørre henne hvorfor hun arbeider  hypotesebekreftende og med en sykeliggjørende slagside, og fortelle henne at du mister tilliten til utredningen pga dette. Det er ikke slik en utredning skal foregå. Da har hun sovet i timen, for å si det forsiktig.

Selvfølgelig føler du deg ikke godt ivaretatt når det du sier blir vridd på og brukt for å bekrefte en hypotetisk diagnose du ennå ikke er utredet for...

Anonymkode: 9ddc3...e4b

Hun kan på en måte ikke arbeide hypotesebekreftende, det er heller ikke hun som skal sette diagnose. Men hun utfører utredningsskjemaene, og velger da tydeligvis hvilke skjemaer (diagnoser) jeg skal utredes for. Problemet er jo at hvis fastlegen min har rett på hva han tror, så vil jo de diagnosene innebære depressive tanker, (sånn som tanker om skyld og verdiløshet), at jeg har angstsymptomer, og sliter med konsentrasjonen. 

Så jo også en tydelig feil i det MADRS-skjemaet for depresjon. Der skulle det fylles inn for siste tre døgn, for eksempel søvn, så trodde jeg at setningen var "Jeg sover svært dårlig, mer enn 2-3 timer hver natt". Det det står er IKKE mer enn 2-3 timer hver natt. Og grunnen til at jeg sov dårlig er fordi jeg har sykt barn med feber! Jeg har også vært forkjølet selv, og har derfor hatt litt redusert apetitt, som man gjerne får pga nedsatt smakssans. Men joda, da havner jeg jo høyere på score der også. Jeg synes det er ganske vanvittig at man kun skal svare ut fra tre siste døgn, og at det ikke er noe skjønn. Scoren min hos henne ligger jo på 27, mens når jeg tok den i fred og ro selv ligger jeg på 15. (Jeg googlet også brukerveiledning nå, hun skulle ikke lest opp alternativer til meg, men latt meg svare fritt ser det ut som. Hvis jeg skulle hatt alternativer skulle jeg hatt pasientversjonen.) 

Anonymkode: 9dada...f60

[Gjest Ghostface]

Ikke jeg heller. Var på dps i to år, og sluttet. Syntes opplegget var bare svada.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

En sykepleier har jo ikke ansvar eller kompetanse til å sette diagnoser. De kan anta, men det er psykologer og psykiatere som til slutt utreder og setter diagnoser. 

Synd at så mange har så dårlig erfaring med DPS og velger å sette de i dårlig lys - basert på sine erfaringer. Jeg har gått der i mange mange år, og har alltid følt meg sett, hørt og forstått. Hadde det ikke vært for dem, ville jeg ikke vært i live i dag. 

Anonymkode: c8a2e...c27

Hæ? Du sier her at det er synd at mange har så dårlig erfaring. Og så sier du at det er synd at de VELGER å sette DPS i dårlig lys, basert på sine erfaringer? Det var da en merkelig logikk, at fordi du er så takknemlig for DPS, så er det synd at andre deler erfaring som ikke stemmer overens med din? Hva mener du egentlig, at de ikke burde valgt å svare hvis de har dårlige erfaringer?

 

Anonymkode: 9dada...f60

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Der skulle det fylles inn for siste tre døgn, for eksempel søvn, så trodde jeg at setningen var "Jeg sover svært dårlig, mer enn 2-3 timer hver natt". Det det står er IKKE mer enn 2-3 timer hver natt. Og grunnen til at jeg sov dårlig er fordi jeg har sykt barn med feber! Jeg har også vært forkjølet selv, og har derfor hatt litt redusert apetitt, som man gjerne får pga nedsatt smakssans. Men joda, da havner jeg jo høyere på score der også. Jeg synes det er ganske vanvittig at man kun skal svare ut fra tre siste døgn, og at det ikke er noe skjønn. Scoren min hos henne ligger jo på 27, mens når jeg tok den i fred og ro selv ligger jeg på 15.

Anonymkode: 9dada...f60

Men da ville jeg svart på det med søvn utifra 3 dager før barnet ble sykt. Om det ikke var greit å være ærlig og si man sov dårlig fordi barnet hadde feber, var urolig og derfor sov du dårlig. Dette er hårreisende!

Jeg fikk diagnosen "situasjonsbetinget psykisk ustabil" eller noe da jeg var helt ferdig pga først dødsfall i nær familie, og så alvorlig sykdom i nær familie et par mnd senere, som også endte i dødsfall.

Svarene mine på diverse skjema da var jo totalt preget av den kjipe situasjonen jeg var i akkurat da. Dette skjønner jo proffe folk! Tror jeg ville klaga, og bedt om å bytte utreder.

Anonymkode: 4d8de...730

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

  Hun spurte om jeg hadde hatt noen energiperioder der jeg hadde gjort mye, og kanskje ikke tenkt så mye gjennom ting, da jeg lo og svarte på det med møblene. Og da var hun sånn "Aha, ja da skal vi i virkelig ta bipolar-modulen også. Noe som er litt uforståelig, for det å gjøre ting litt spontant og ikke helt gjennomtenkt er vel også typisk ADHD?) 

Anonymkode: 9dada...f60

Men var det egentlig så spontant og lite gjennomtenkt? Og var du veldig energisk akkurat da?

Har du adhd, så er det ganske viktig at utreder vet at hukommelse og konsentrasjon spiller inn når man skal utredes..

Jeg ville definitivt klaga og bedt om ny utreder. Sjansen er jo der for at nestemann også tror du kan være bipolar uten å forstå det selv f.eks. ved å lese journal og snakke med denne utrederen, men..

Hva sa hun da du sa at barnet hadde feber osv osv? At matlysten ikke var på topp pga forkjølelse osv?

Anonymkode: 4d8de...730

[AnonymBruker]

Hun er psyk sykepleier og egentlig ikke kompetent til å ta en utredning på deg. Etter det du forteller, skjønner jeg veldig godt du reagerer. Hun er bare ansatt fordi det er billigere enn psykolog og psykiater. Og det er en skam at det er slik. 

Anonymkode: eb971...e53

[AnonymBruker]

Jeg fant frem til den forklaringen her om skjemaet jeg ble "intervjuet" i forresten. (Brukerveiledning, lenken går direkte til nedlastning  https://www.helsebiblioteket.no/psykisk-helse/depresjon-og-mani/skaringsverktoy/_attachment/250573?_ts=1571e615adb )

Det virker ikke som at jeg egentlig skal få oppgitt tall og opplest alternativer (da skulle jeg hatt selvutfyllingsskjemaet), men at det skal stilles åpne spørsmål, og at intervjueren skal da plassere mitt svar tilhørende rett verdi, eventuelt etter tilleggsspørsmål. 

Synes faktisk dette blir verre jo mer jeg finner ut.. Usikker på om jeg skal ta det opp i en time, eller bare sende inn en klage og be om at journalføringen fra disse to timene og da spesielt det MADRS-skjemaet slettes, siden det er utført feil. 

 

 

Anonymkode: 9dada...f60

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Men var det egentlig så spontant og lite gjennomtenkt? Og var du veldig energisk akkurat da?

Har du adhd, så er det ganske viktig at utreder vet at hukommelse og konsentrasjon spiller inn når man skal utredes..

Jeg ville definitivt klaga og bedt om ny utreder. Sjansen er jo der for at nestemann også tror du kan være bipolar uten å forstå det selv f.eks. ved å lese journal og snakke med denne utrederen, men..

Hva sa hun da du sa at barnet hadde feber osv osv? At matlysten ikke var på topp pga forkjølelse osv?

Anonymkode: 4d8de...730

Hun sa at det spilte ingen rolle. Men i brukerveiledningen jeg har funnet står det at man skal svare ut fra sammenligning med hvordan søvnen er når man er frisk. Ergo skulle jeg jo nesten svart 0 eller 1, ikke 6! For søvnen er jo nesten som vanlig, jeg er jo helt utslitt hver kveld og sover relativt greit (bedre enn jeg gjorde med eksen), problemet er at jeg er alene med barn og derfor vekkes mer. 

Anonymkode: 9dada...f60

[AnonymBruker]

Det med MADRS har ingenting å si, for det gjennomgås flere ganger etterhvert som du begynner i behandling. Da er det jo bare å si til psykologen at du var i søvnunderskudd grunnet syk unge sist, og så svare ut fra sånn status er da. Ingen fare der altså. 

Anonymkode: d6b58...bc4

[AnonymBruker]

Så leit å høre at første møte med dps ble med en overivrig sykepleier som vil diagnostisere deg på et så tidlig tidspunkt, og allerede bruker fagtermer på naturlige menneskelige reaksjoner du har. Du høres ut som en ressurssterk person som tar ansvar og oppsøker hjelp når du har det tøft! Og det skal ikke slå tilbake på deg i en situasjon der tidligere partner skulle få lyst til å  kontakte barnevernet, bare så det er sagt. Det viser snarere at du tar ansvar for å få det best mulig for barnas skyld, og det er en styrke. Hvis det at du oppsøkte dem har endt med å få deg til å føle deg sårbar i systemet med tanke på barna, kan det kanskje gå an å be om å bytte behandler og forklare situasjonen for han eller henne. At du har mistet tillit til at de kan hjelpe deg etter møtet med denne sykepleieren, og at du ser på det som uheldig nå som du er i en vanskelig livssituasjon. Tenk i hvert fall på deg selv og barna, ikke på følelsene til en sykepleier som er opptatt av struktur i jobben sin. Hun bryr seg sikkert om deg også, men enkelte mennesketyper tror det beste for alle er å få en lapp i panna på et tidligst mulig tidspunkt, og er redd for ikke å gjøre jobben sin grundig. Det er ikke ditt problem. 

Personlig synes jeg det er trist at de ikke kan tilby flere psykologer på dps. Mange av dem er gode på å skape et trygt rom rundt pasientene, og fokusere på ressursene fremfor begrensningene. Vinninga går litt opp i spinninga hvis man skal måtte sitte der inne og veie ordene sine i frykt for å få merkelapper som ikke føles riktige eller rettferdige. 
Selv fikk jeg bipolardiagnose uten å ha blitt utredet, men jeg hadde hatt en manisk episode, så jeg forstår selvfølgelig at det gir mening ut fra de diagnostiske kriteriene de jobber etter. Når det er sagt, føler jeg meg faktisk ikke som en bipolar i hverdagen. Dette er selvfølgelig ikke sammenliknbart med din situasjon. Men selv for meg som har vært manisk opplevdes det brutalt å få diagnosen uten å ha svart på et eneste skjema, og jeg husker jeg synes det var tøft. Nesten litt overraskende tøft. Da kan jeg jo bare forestille meg hvordan det må ha føltes for deg. 
 

Lykke til! Ta godt vare på deg selv.

Anonymkode: 32182...977

[AnonymBruker]

Psykiatrien høres helt skakkjørt ut. Blir nesten redd av å lese hvor en enkelt behandler kan tolke og dokumentere som h*n føler for. Spesielt når det ikke er en utdannet psykolog.

Anonymkode: f70a6...304

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det med MADRS har ingenting å si, for det gjennomgås flere ganger etterhvert som du begynner i behandling. Da er det jo bare å si til psykologen at du var i søvnunderskudd grunnet syk unge sist, og så svare ut fra sånn status er da. Ingen fare der altså. 

Anonymkode: d6b58...bc4

Tydeligvis vil det bli registrert som en depressiv episode da, samme som bivirkning av p-piller. Og jeg ønsker ikke å ha slike diagnoser i journalen min om det ikke stemmer. 

Anonymkode: 9dada...f60

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Hun er psyk sykepleier og egentlig ikke kompetent til å ta en utredning på deg. Etter det du forteller, skjønner jeg veldig godt du reagerer. Hun er bare ansatt fordi det er billigere enn psykolog og psykiater. Og det er en skam at det er slik. 

Anonymkode: eb971...e53

Bs! Psykiatriske sykepleiere kan foreta utredninger på Dps, så slutt å spre vranglære

Anonymkode: 491cb...2e9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 28.5.2022 den 13.09):

Hun som foretar grunnutredning leser opp spørsmål som jeg skal svare på. Og så kommer hun gjerne med kommentarer etterpå, som jeg ikke er helt enig i. 

Jeg har mest lyst til å avbryte hele utredningen, for jeg føler det legges ord i munnen på meg, og at når jeg forsøker å si i mot så står det i journalen min etterpå, og jeg fremstår jo ikke som særlig samarbeidsvillig.  

Hun påstår feks. at jeg er deprimert og burde ha medisiner, mens jeg mener jeg ikke er deprimert, men jeg står i et samlivsbrudd etter voldelig forhold, med stort press på meg. Jeg er sliten av det, og har noen tunge stunder, men jeg er jo IKKE deprimert, jeg synes det er tungt og vet jeg må jobbe for å komme ovenpå igjen. Det er vel lov å være trist av slike livshendelser, uten at det skal resultere i en psykisk diagnose? I tillegg spurte hun om slike tidligere episoder, og jeg hadde et mislykket forsøk på hormonprevensjon der jeg fikk depressive tanker, og sluttet fordi det viste seg å være bivirkning. Dette blir da altså nedskrevet som tidligere depresjon, slik at hun mener jeg har tilbakevendende depresjoner og dermed økt risiko for senere suicidalitet (!).

Jeg sliter med å sette grenser for meg selv, så jeg synes det er veldig vanskelig å si fra om sånne ting. Jeg føler hun tolker alt jeg sier i verste mening. Jeg prøver meg gjerne med humor når jeg synes noe er vanskelig, feks. lo jeg av at jeg hadde bestilt meg nye møbler, men da de kom orket jeg egentlig ikke å skru de sammen, så derfor ligger de nå i stua i påvente av at jeg får litt overskudd igjen. Dette mente hun var en manisk episode (!?), og vil ta utredning på dette. Jeg prøver å forklare at jeg ikke er bipolar, det er vel ganske vanlig at man ønsker å sette eget preg på boligen etter samlivsbrudd, og at jeg ikke skrur sammen møbler med en gang er vel ikke en sykdom? 

Min eks er troende til å kontakte barnevernet bare for å sette meg i vansker, så derfor ba jeg selv om hjelp via lege (henvisning), fordi jeg ville ha støtte til det jeg står oppi, både for min og barnas del (samt en mistanke om uoppdaget ADHD etter ene barnet fikk diagnosen).

Mens jeg heller opplever nå at de sykeliggjør meg, og jeg er jo mer lei meg etter timer der enn jeg er før jeg kommer. Det føles som alle feil skal forklares med en diagnose. At jeg gjerne prokrastinerer og gjerne jobber tett på deadline i jobb, er også tegn på at jeg venter på hypomani for å få gjort ting. 

 

Hva bør jeg gjøre her? Jeg føler meg så overkjørt, og er samtidig redd for å avslutte, for jeg kunne nok trengt støtten. (Tror selv jeg har PTSD /ev kompleks PTSD av forholdet jeg har kommet meg ut av, og mulig ADHD som nevnt, men de skal utrede for alt mulig annet først, bekymrer meg om jeg da ender med haugevis av diagnoser). 

 

Anonymkode: 9dada...f60

Så problemet er at du allerede har bestemt deg for diagnoser men at hun som utreder ikke er enig?

Anonymkode: 491cb...2e9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 28.5.2022 den 14.07):

Jeg har ikke fått behandler ennå, dette er sykepleier som visstnok skal ta alt sammen før jeg får komme til noen lege/psykolog. 

Anonymkode: 9dada...f60

Nummer en: så kan du godt hende at behandleren du på senere er en psykiater sykepleier/sosionom/vernepleier og så videre. Det er ingen garanti for at du får psykiater/psykolog.

Nummer to: det er heller ikke sikkert at du får videre behandling etter endt utredning.

Anonymkode: 491cb...2e9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 28.5.2022 den 14.35):

Men det er jo "riktig" i den forstand at jeg stoppet utredningen etter å ha hørt noen spørsmål, og presiserte at jeg ikke mente jeg hadde hatt noen maniske episoder. I journalen står det at jeg var agitert over utredningsskjemaet, at jeg "ombestemte meg" (det var heller hun som mente at det jeg beskrev var oppstemte perioder, men når jeg hørte spørsmålene så skjønte jeg jo virkelig at dette var langt unna det jeg hadde opplevd med å spontant ville kjøpe nye møbler, og derfor presiserte at det var veldig merkelig for meg å svare på sånt). Til meg sa hun at det ikke var noe problem å trekke tilbake, for da skrev hun bare at det ikke var aktuelt. Men da burde det vel heller ikke vært en del av journalen? Hvis det var en feil at jeg skulle gjennom den modulen ifm bipolar, så skal vel heller ikke diskusjonen om det, og det halvferdige skjemaet legges inn som noe resultat?  

Anonymkode: 9dada...f60

Hvorfor går du egentlig til utredning når du mener selv at du vet bedre enn de som skal hjelpe deg?

Anonymkode: 491cb...2e9

[AnonymBruker]

Nå er det jo ikke alltid sånn at de som skal utrede «vet bedre». En kan fint være i en situasjon der en trenger en form for oppfølging uten å være forberedt på at en utredning skal settes i gang umiddelbart. Det er liksom ikke sånn at psykiatrien er enstemmig i at diagnoser skal slenges ut over en lav sko, og er det et sted det er mye frustrasjon over psykiatrien, så er det jo blant de ansatte i psykiatrien.. 

Enhver helsearbeider som skal følge opp en sårbar person, bør vel også ha respekt for at det kan være krevende saker å ta imot en diagnose. Særlig dersom den føles feil. Prøv selv å bli utredet av en fagperson som har lest bøkene sine med lupe, men som ikke har med seg hjertet i jobben, og som det er åpenbart at ikke har catchet situasjonen din. Et sånt møte kan rokke ved identitetsfølelsen hvis man ikke tillater seg å være kritisk eller drøfte med andre 

Anonymkode: 32182...977

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Så problemet er at du allerede har bestemt deg for diagnoser men at hun som utreder ikke er enig?

Anonymkode: 491cb...2e9

Nei. Utreder ønsker å utrede meg for flere ting enn det jeg er henvist for. Ting utreder mener bør sjekkes ekstra. Og som jeg opplever noe merkelig, for jeg har ikke symptomer på de tilstandene. 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Nummer en: så kan du godt hende at behandleren du på senere er en psykiater sykepleier/sosionom/vernepleier og så videre. Det er ingen garanti for at du får psykiater/psykolog.

Nummer to: det er heller ikke sikkert at du får videre behandling etter endt utredning.

Anonymkode: 491cb...2e9

Nummer en: Ja, det vet jeg, men det er utreder som har sagt at jeg skal til lege etter utredningen. Først for å diskutere diagnoser/utredningen, og så medisiner. Det virker som hun tar for gitt at jeg vil gå på antidepressiva. 

 

Nummer to: Dette vet jeg også. 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvorfor går du egentlig til utredning når du mener selv at du vet bedre enn de som skal hjelpe deg?

Anonymkode: 491cb...2e9

Jeg vet ikke bedre hva slags hjelp og behandling som kan finnes for forskjellige diagnoser, eller hva jeg har. Jeg vet hva jeg selv har opplevd, og når hun gjentar det på en annen måte enn det jeg har fortalt, så er det jeg som vet best ja. At hun tolker det etter sin oppfattelse når hennes oppfattelse ikke stemmer med det jeg fortalte, så må jeg da få reagere på det. 

Anonymkode: 9dada...f60

[AnonymBruker]

Hvis ikke vi hadde hatt psykiatrisk sykepleiere på DPS hadde mange aldri fått ett tilbud. Det finnes ikke nok psykologer til at alle kan komme til psykolog. Skjemaene du må svare på er ikke en fasit på diagnose, du skal gjennom flere skjema og det er en samlet vurdering av de samt dine kommentarer som avgjør om du får en diagnose og om du får tilbud om behandling. Sykepleier jobber i team med psykolog og andre på DPS, hun drøfter skjemaene der og tar ikke avgjørelser alene. At du ikke har time hos psykologen betyr ikke at psykologen ikke er på saken din. Og, for å få behandling på DPS må du ha en diagnose. Hvis du ikke vil ha en diagnose for å få hjelp bør du heller henvise deg selv til kommunal psykiatri, da får du samtaler hvor du kan lufte alt som tynger deg i den situasjonen du står i nå.

Anonymkode: 51afa...1f5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Hvis ikke vi hadde hatt psykiatrisk sykepleiere på DPS hadde mange aldri fått ett tilbud. Det finnes ikke nok psykologer til at alle kan komme til psykolog. Skjemaene du må svare på er ikke en fasit på diagnose, du skal gjennom flere skjema og det er en samlet vurdering av de samt dine kommentarer som avgjør om du får en diagnose og om du får tilbud om behandling. Sykepleier jobber i team med psykolog og andre på DPS, hun drøfter skjemaene der og tar ikke avgjørelser alene. At du ikke har time hos psykologen betyr ikke at psykologen ikke er på saken din. Og, for å få behandling på DPS må du ha en diagnose. Hvis du ikke vil ha en diagnose for å få hjelp bør du heller henvise deg selv til kommunal psykiatri, da får du samtaler hvor du kan lufte alt som tynger deg i den situasjonen du står i nå.

Anonymkode: 51afa...1f5

Tror du har misforstått innlegget mitt. Jeg er ikke kritisk til at jeg går til sykepleier. Jeg er ikke kritisk til skjemaene. Jeg er ikke kritisk til å få diagnose. 

Jeg er kritisk til misforståelser der sykepleier trekker slutninger og bestemmer utredninger på feil premiss. HUN mente jeg hadde hatt manisk episode, og dermed ville utrede der. Jeg føler meg overkjørt, og at hun trakk en slutning som ikke stemmer. Jeg synes det som står i journalen min ikke stemmer med min opplevelse.

Når jeg da forsøkte etterpå å tenke over dette, leste jeg meg opp, og oppdaget at måten hun har brukt det ene skjemaet på er feil. Det er altså brukerfeil her, så da bør vel ikke resulatet bli skrevet ned i min journal? 

Anonymkode: 9dada...f60