Jeg er 25 år, men føler meg så gammel

[AnonymBruker]

Jeg er 25 år, ble ferdigutdannet sist sommer, og da flyttet jeg også inn med kjæresten. Jeg likte aldri helt studentlivet pga den kontinuerlige usikkerheten og eksamensstresset, og pandemien gjorde det ikke stort bedre.

Bestandig har jeg trodd at A4-livet (leilighet, jobb, faste treningsdager, faste handledager, lage middagsplan for hele uka, "fast" vaskedag, investere i servise og bestikk, dra i familieselskaper regelmessig, videreføre faste tradisjoner i adventstiden, arrangere ost og vin for venner, og prøve å ha søndagsturer hver uke) var noe for meg, men nå føler jeg meg bare så gammel. 

Jeg klarer ikke lengre å relatere meg til andre på min egen alder og føler meg nesten som en gammel dame som sitter på en benk ved en lekeplass og bare observerer at barna leker 😔

Er dette noe som er normalt å føle på? Eller bør jeg prøve å komme meg ut av den rutinepregede hverdagen? Jeg bor sentralt i Oslo og det er snart sommer, så jeg har jo sånn sett alle muligheter 

Anonymkode: bdbd4...409

[Daria]

Gratulerer, du har nådd det jeg i samme situasjon kalte "kvartlivskrisen". Å ha en sånn periode omtrent på den alderen, når man er nyutdannet og klar for voksenlivet og begynner på en ny livsfase som aldri blir helt som han har sett for seg (fordi det bare er sånn livet er) er helt normalt. Stort sett går det over når det nye livet føles mer vanlig og på plass.

[AnonymBruker]

Kan bare legge til at jeg ikke kommer meg hjem før kl 18-19 i hverdagen og da begynner middagslagingen. Så kommer samboer hjem, jeg vasker opp og rydder litt, setter gjerne på en klesvask og så varierer det mellom flekkfjerning, stoppe noen hull og fikse noen greier, brette klær, planlegge helger i forbindelse med turer og familieselskap, eller gjøre litt research rundt småprosjekter eller ting jeg trenger å kjøpe inn. Så er klokka plutselig nær 23 og jeg må legge meg for å kunne dra på jobb dagen etter

ts

Anonymkode: bdbd4...409

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Kan bare legge til at jeg ikke kommer meg hjem før kl 18-19 i hverdagen og da begynner middagslagingen. Så kommer samboer hjem, jeg vasker opp og rydder litt, setter gjerne på en klesvask og så varierer det mellom flekkfjerning, stoppe noen hull og fikse noen greier, brette klær, planlegge helger i forbindelse med turer og familieselskap, eller gjøre litt research rundt småprosjekter eller ting jeg trenger å kjøpe inn. Så er klokka plutselig nær 23 og jeg må legge meg for å kunne dra på jobb dagen etter

ts

Anonymkode: bdbd4...409

Får dere tid til sex mellom alt rutinestresset og husarbeidet da? Hvis ikke bør dere droppe å få barn. Det blir et helvete hvis ikke hverdagen går rundt nå uten barn… 

Anonymkode: 6c10a...2ad

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Får dere tid til sex mellom alt rutinestresset og husarbeidet da? Hvis ikke bør dere droppe å få barn. Det blir et helvete hvis ikke hverdagen går rundt nå uten barn… 

Anonymkode: 6c10a...2ad

Vi har sex omtrent hver morgen og hver kveld. Samme rutine på det som tannpussen (hvor usexy det høres ut)

ts

Anonymkode: bdbd4...409

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg er 25 år, ble ferdigutdannet sist sommer, og da flyttet jeg også inn med kjæresten. Jeg likte aldri helt studentlivet pga den kontinuerlige usikkerheten og eksamensstresset, og pandemien gjorde det ikke stort bedre.

Bestandig har jeg trodd at A4-livet (leilighet, jobb, faste treningsdager, faste handledager, lage middagsplan for hele uka, "fast" vaskedag, investere i servise og bestikk, dra i familieselskaper regelmessig, videreføre faste tradisjoner i adventstiden, arrangere ost og vin for venner, og prøve å ha søndagsturer hver uke) var noe for meg, men nå føler jeg meg bare så gammel. 

Jeg klarer ikke lengre å relatere meg til andre på min egen alder og føler meg nesten som en gammel dame som sitter på en benk ved en lekeplass og bare observerer at barna leker 😔

Er dette noe som er normalt å føle på? Eller bør jeg prøve å komme meg ut av den rutinepregede hverdagen? Jeg bor sentralt i Oslo og det er snart sommer, så jeg har jo sånn sett alle muligheter 

Anonymkode: bdbd4...409

Jeg er seksti år, kom rett fra videregående (måtte ta 2 fag) til studier for ett par år siden, og blir bachelor til neste år. Føler meg ung, og sliter med å forstå at jeg ikke er over 33, selv om jeg er bestefar.
Mulig du skal leke deg enda litt mer med studier. Det er mer moro og mindre stress nå som du er rutinert, og den situasjonen gir ungdommelig følelelse. Eller kanskje bare ta noen artige småkurs? 

Anonymkode: ba144...a25

[AnonymBruker]

Det høres ut som du trives best med en hverdag med faste rammer, og det er jo ikke noe galt i det. Tenker ikke på det som noe aldersspesifikt heller. Hvis rutiner er din måte å leve livet på så gjør du det, uavhengig av hvordan andre velger å leve sitt liv.

Anonymkode: 7e0ad...90c

[AnonymBruker]

A4-livet hoppet jeg av som 35åring.

Det er så utrolig trist.

Men du må velge det som passer for deg. Husk at tiden får du ikke stoppet, den går heletiden. Så vær nøye på hva/hvem du bruker tiden på.

Anonymkode: 48d38...364

[AnonymBruker]

Hadde selv en "midtlivskrise" i den alderen der. Tror det er ganske normalt.

 

Anonymkode: 70ff7...c5e

[NiceOrNothing]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Jeg er 25 år, ble ferdigutdannet sist sommer, og da flyttet jeg også inn med kjæresten. Jeg likte aldri helt studentlivet pga den kontinuerlige usikkerheten og eksamensstresset, og pandemien gjorde det ikke stort bedre.

Bestandig har jeg trodd at A4-livet (leilighet, jobb, faste treningsdager, faste handledager, lage middagsplan for hele uka, "fast" vaskedag, investere i servise og bestikk, dra i familieselskaper regelmessig, videreføre faste tradisjoner i adventstiden, arrangere ost og vin for venner, og prøve å ha søndagsturer hver uke) var noe for meg, men nå føler jeg meg bare så gammel. 

Jeg klarer ikke lengre å relatere meg til andre på min egen alder og føler meg nesten som en gammel dame som sitter på en benk ved en lekeplass og bare observerer at barna leker 😔

Er dette noe som er normalt å føle på? Eller bør jeg prøve å komme meg ut av den rutinepregede hverdagen? Jeg bor sentralt i Oslo og det er snart sommer, så jeg har jo sånn sett alle muligheter 

Anonymkode: bdbd4...409

Dere har jo gjort alt det «rette» , ifølge samfunnets uskrevne regler om hva som er rett . Å jeg går utifra du er lykkelig med jobb / hus / samboer ? Å at det ikke bare er et «pliktløp «. Hvis du er tilfreds med det du har oppnådd , vurder om du kan finne deg en spicy hobby eller interesse som kan sprite opp livet ditt litt . Pass deg for å bli livstrett / utbrent fordi du føler deg «forpliktet « til å levere folk rundt deg , et «strøkent « (=kjedelig ) liv ❤️

[AnonymBruker]

Takk for mange svar 🙂

Jeg trives jo sånn sett med rutinene. Ta f.eks. da jeg fremdeles var student så så ikke hybelen min ut pga jeg ikke hadde tid eller ork til å rydde den. Det likte jeg ikke og så frem til en forutsigbar hverdag med rutiner.

Nå som jeg har rutinene på plass så føler jeg likevel på en type nummenhet og at jeg føler meg så gammel. Innser jo at jeg og mamma har en nokså lik livssituasjon som er mye preget av å lese sunt, planlegging, og samle på servise, lete etter hagemøbler og prøve ut nye oppskrifter fra Trines matblogg. Muligens at da jeg innså hvor lik jeg var blitt mamma at jeg begynte å føle meg så gammel.

Jeg synes at jeg smiler så lite genuint for siden, for selv om jeg har mye å være glad for (flott samboer, spennende jobb, stabil livssituasjon) så føler jeg likevel at det ikke er noe å smile over. Jeg tror ikke at samboeren min føler på det samme som meg for han er ikke helt der enda når det kommer til den kontinuerlige planleggingen og bruke kveldene på husarbeid (han gjør selvsagt sitt, men utover det så sitter han gjerne å gamer med kompiser mens jeg sitter og stopper sokker ved spisebordet). Han føler seg nok enda omtrent ung som han var i tenårene og det lager vel en kontrast som gjør at jeg atter en gang innser hvor lik jeg er en 60 år gammel dame. 

Det er nok noe midtlivskrise-aktig på gang, men jeg trodde at denne kvartlivskrisen var mer mytologisk 😅

ts

Anonymkode: bdbd4...409

[AnonymBruker]

Jeg er kvinne og 26 år, og jeg føler meg fortsatt ung. Har aldri hatt lyst, og kommer aldri til å leve etter A4 livet. For et stress. 

Anonymkode: 01d01...50c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg er kvinne og 26 år, og jeg føler meg fortsatt ung. Har aldri hatt lyst, og kommer aldri til å leve etter A4 livet. For et stress. 

Anonymkode: 01d01...50c

Hvilke "u-rutiner" og vaner har du for å unngå å havne i A4-livet? 🙂

ts

Anonymkode: bdbd4...409