Har vi nordmenn det for komfortabelt, trygt og godt?

[AnonymBruker]

Jeg mener det absolutt er innenfor å klage, syte, gråte og være lei seg over vonde hendelser, sykdom, dødsfall, overvekt osv. 

Men vi bor i et av verdens beste land. Likevel klager vi over det meste, der flertallet av verden bare kan drømme om å sitte i samme situasjon. Det lever millioner av mennesker på flukt, i krig, i fattigdom, sult, bor på gata, får ikke hjelp for hverken psykisk og fysisk sykdom og smerte, må jobbe tross ufattelig med smerter (og nei, det er ingen diskusjon om uføre som burde jobbe eller ikke. Uføre er ufør av en grunn), barn som hyler av sult eller dør av sult......

Her sitter vi å klager over uføretrygden er for lav, psykolog hjelper ikke, jeg får ikke hjelp, nesa mi er ikke perfekt, ingen vil være venn med meg, jeg liker meg ikke på jobb, ingen diett hjelper etc. I stede for å se muligheter, løsninger og være takknemlig? 

Er vi så bortskjemte at vi ikke ser muligheter lengre? Noe takknemlighet? En kampånd om å gjøre det beste ut av situasjonen? Ja, det er lov å ha det vondt. Noen er fysiske og psykiske syke, noen kronisk. Men er det slik at tryggheten våres står i veien for å komme seg videre eller få det enda litt bedre, uansett syk eller frisk? Litt som en unge som får alt en peker på, så gjør ingen eller liten innsats selv, men heller klager over alt en ikke får?  Fastkjørt i et mønster? 

Nei, ingenting i Norge er perfekt. Det finnes virkelig grusomme skjebner i Norge også. Urettferdighet som aldri skulle funnet sted. Forferdelig hendelser og mennesker. Mennesker som lever under fattigdomsgrensen i et av verdens rikeste land. Det er ikke disse jeg snakker om, men generelt. 

Jeg er ikke super flink til å skrive, men håper de som leser dette forstår. Jeg er selv på aap, har klaget mye selv, følt på mye håpløshet, har flere fysiske og psykiske kroniske diagnoser. Men når man setter ting i perspektiv har jeg det faktisk veldig godt tross alle hindringer og utfordringer, og har masse av muligheter de færreste i verden har. 

Anonymkode: dfbac...245

[Purple_Pixiedust]

Opplevd velvære i livet settes opp mot det samfunnet en lever i. Vi lever i Norge og det er den gjennomsnittlige levestandard vi sammenligner med. 

En annen ting er at hvis du ser på Maslows behovspyramide, mtp at folk i fattige land, eller land med krig, kanskje har mindre psykiske lidelser, så er det slik at deres liv dreier seg om ren overlevelse og dekning av grunnleggende behov. Da har ikke hjernen plass til å legge merke til det de har av psykiske sår på samme måte. Kommer de til Norge, til trygghet, hvor de får mat osv. Så vil ganske mange begynne å slite psykisk. Psykiske problemer blant flyktninger er ganske vanlig. For da er det plutselig plass til det emosjonelle i livet. 

Endret 28. mai 2022 av Purple_Pixiedust

[AnonymBruker]

Ja, uten tvil. 

Anonymkode: cceb3...38b

[Stina234]

Ja, vi er bortskjemte av å ha det så godt så lenge.  

[AnonymBruker]

Jeg tror mange sliter, men at sosiale medier lurer oss til å tro at "alle" har det perfekt. Jeg tror det er forferdelig mange som bukker under fordi de føler seg mislykkede, fordi de tror at "alle andre" lever like rosenrødt som det fremstilles på instagram. Jeg skulle ønske at sosiale medier ble forbudt. 

Anonymkode: 62557...6a9

[AnonymBruker]

Verdens beste land å leve i. Ingen som kan påstå at de lider i Norge uten å framstå som latterlige.

Anonymkode: f8910...67a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Verdens beste land å leve i. Ingen som kan påstå at de lider i Norge uten å framstå som latterlige.

Anonymkode: f8910...67a

Var ikke helt det jeg mente. Man kan helt klart lide i et av verdens beste land. Grusomme ting skjer her også. Drap, barn som dør, seksuelle overgrep på barn, grusomme voldtekter, smertefulle sykdommer etc. 

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg tror mange sliter, men at sosiale medier lurer oss til å tro at "alle" har det perfekt. Jeg tror det er forferdelig mange som bukker under fordi de føler seg mislykkede, fordi de tror at "alle andre" lever like rosenrødt som det fremstilles på instagram. Jeg skulle ønske at sosiale medier ble forbudt. 

Anonymkode: 62557...6a9

Da tenker jeg at vi som samfunn må endre litt tankegangen, og dette var litt av poenget mitt. For selv om 5% har et helt vidunderlig liv og nærmest perfekt eller fremstiller det sånn, har resterende 95% det ikke. Vi har så mye muligheter i Norge. Vi har det generelt trygt og godt. Likevel ser vi på det uoppnåelige som hindrer oss i å finne lykke, i stede for å fokusere på viktigere ting. 

Føler man at sosiale medier ødelegger kan man slette apper, endre innstillinger, redusere skjermtid. Man har faktisk den muligheten. 

Ts

Anonymkode: dfbac...245

[AnonymBruker]

Helt klart. Mange (og kanskje da den yngre garden) tror at om man ikke har et perfekt liv, så har man et drittliv. Og da kommer alle de psykiske utfordringene, fordi man har det så fælt. Alt fokuset blir jo på det negative i livet. Og ja, da får man det dritt.

Jeg har også hatt lange vanskelige perioder i livet og jeg skal også innrømme at det var mye lettere å skylde på andre (les samfunnet) enn å ta tak selv og ikke fokusere på alle andre. Tror mange har godt av å ta en lang pause fra SoMe og heller tenke på hva man kan gjøre for seg selv og fokusere på at livet også kan bli bra uten glansbildene vi blir presentert hele tiden. 

Anonymkode: 94396...f01