Råd fra en som har gitt opp.

[AnonymBruker]

Skal ikke ha en lang gjennomgang. Har alltid mislikt meg selv sterkt. Terapi har aldri hjulpet. Dette er vel på grunn av det er ekstremt vanskelig å snakke om og at terapeutene ikke har klart å se bildet i mye av det jeg forklarer. Har vært innom tanker jeg sikkert ikke kan nevne her, men dere kan vel forestille dem.  Men dette er ting jeg ikke tør eller vil utsette mine nærmeste for, har nylig vært gjennom noe lignende.

Har aldri hatt kjæreste. Det hadde vært fint. Men på en annen side, ville aldri stiftet en egen familie. Har innfunnet meg i å være alene.

Ser mange skriver om det å føle  seg alene, tankene om å bli gammel og lignende. Det jeg skal skrive nå, er sikkert tåpelig og klisjeefylt. Men det å kanskje bry seg om små ting som film, musikk , eventuelt bøker ,fotografi , humor og lignende  har hjulpet. Turer i naturskjønne og dyrerike områder og. Prøv å ta Kan virke som patetisk virkelighetsflukt, men hva annet kan man gjøre? Vil ikke gi meg helt hen til rusmisbruk, som noe i familien har gjort til stor påkjenning for oss. Det var lite og sikkert ikke hjelpende, men et råd allikevel. 

Anonymkode: 38784...bcf

[Kratt_]

Fine og gode råd det er viktig å ta med seg her i livet, som alle kan ha nytte av. 🥰

Endret 27. mai 2022 av Kratt_

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Prøv å ta en dag av gangen.

Anonymkode: 38784...bcf

 

Anonymkode: 38784...bcf

[Mooza]

Er det ikke det som er meningen med livet da? Nydelig natur man kan nyte, gode kulturopplevelser, se en god film, le og ha humor osv?  Lage god mat er også nice....

Jeg tenker at det høres veldig fint ut. 

 

[Entern]

Å ta hver dag om gangen og å kunne finne lykke og glede i små hverdagslige ting er en veldig god ting 😊

Jeg fokuserer veldig på å finne glede i små ting selv, det hjelper veldig 😊

[Harikkepeiling]

Mooza skrev (10 minutter siden):

Er det ikke det som er meningen med livet da? Nydelig natur man kan nyte, gode kulturopplevelser, se en god film, le og ha humor osv?  Lage god mat er også nice....

Jeg tenker at det høres veldig fint ut. 

 

Jo, var liksom det jeg håpet folk ville ta i tankene. Har ikke vært her så mye, men så det fantes en del nedstemte innlegg som det jeg allerede har nevnt. Så ville bare si at disse tingene faktisk hjelper. Det er bare mange , inkludert meg selv for lengre perioder, har latt negative tanker tatt all plass 

edit: oi, nå glemte jeg å ta anonym. Men det spiller ingen rolle.

Endret 27. mai 2022 av Harikkepeiling

[Entern]

Harikkepeiling skrev (14 minutter siden):

Jo, var liksom det jeg håpet folk ville ta i tankene. Har ikke vært her så mye, men så det fantes en del nedstemte innlegg som det jeg allerede har nevnt. Så ville bare si at disse tingene faktisk hjelper. Det er bare mange , inkludert meg selv for lengre perioder, har latt negative tanker tatt all plass 

edit: oi, nå glemte jeg å ta anonym. Men det spiller ingen rolle.

Dette er jo en fin tråd som kanskje kan få folk til å føle seg bedre? 😊 Så da gjør det ikke noe om du ikke er AB, folk vil forbinde brukernavnet ditt med positive ting? 😊

[- Brian]

27 minutter siden, AnonymBruker said:

Skal ikke ha en lang gjennomgang. Har alltid mislikt meg selv sterkt. Terapi har aldri hjulpet. Dette er vel på grunn av det er ekstremt vanskelig å snakke om og at terapeutene ikke har klart å se bildet i mye av det jeg forklarer. Har vært innom tanker jeg sikkert ikke kan nevne her, men dere kan vel forestille dem.  Men dette er ting jeg ikke tør eller vil utsette mine nærmeste for, har nylig vært gjennom noe lignende.

Har aldri hatt kjæreste. Det hadde vært fint. Men på en annen side, ville aldri stiftet en egen familie. Har innfunnet meg i å være alene.

Ser mange skriver om det å føle  seg alene, tankene om å bli gammel og lignende. Det jeg skal skrive nå, er sikkert tåpelig og klisjeefylt. Men det å kanskje bry seg om små ting som film, musikk , eventuelt bøker ,fotografi , humor og lignende  har hjulpet. Turer i naturskjønne og dyrerike områder og. Prøv å ta Kan virke som patetisk virkelighetsflukt, men hva annet kan man gjøre? Vil ikke gi meg helt hen til rusmisbruk, som noe i familien har gjort til stor påkjenning for oss. Det var lite og sikkert ikke hjelpende, men et råd allikevel. 

Anonymkode: 38784...bcf

Tusen takk for at du bryr deg, og kommer med disse rådene.

Men synd å høre at du skriver at også du misliker deg selv; kjenner flere som har følt det samme som du, og det er så trist å se flotte mennesker med et ødelagt selvbilde - kanskje har du lest dette før, men håper det er i orden at jeg siterer noe jeg har skrevet tidligere:

- - - - -

Derfor er du så verdifull

Hadde ei hvilken som helst jente hatt en anelse om hvilken harmoni som avspeiles i hvert minste atom kroppen hennes er formet av, hadde hun altså blitt stum av beundring over naturens skaperverk. Poenget er at uansett hvor mye vi tror vi vet, er vi komplette idioter i forhold til alt vi ikke vet; denne vesle kulen som vi kaller jorden, er bare et støvfnugg i forhold til verden rundt oss, og ingen av oss har besøkt verdensrommets ytterste grenser, eller fått et innblikk i multiverset som antagelig er å finne utenfor. Dette er storhet som ville overgått våre villeste fantasier.

Derfor har ei jente som ser seg selv i speilet og sier “Jeg er stygg” omtrent like stort grunnlag for å si det som en maur som tror han er verdens sterkeste fordi han kan løfte en hel blomst. Har denne jenta løst kvantemekanikkens gåter? Har hun drukket av visdommens kilde og kjenner til bakgrunnen for hvert eneste av atomene kroppen hennes består av? Kort sagt - hun har intet reelt grunnlag for å si det, og befinner seg i en like stor illusjon som ei jente i fremtidsvisjonen vår som ville føle seg fortapt hvis hun bare fikk øye på én usynlig, rosa elefant bak ryggen sin mens venninnene hennes så tre. Så glem illusjonene. Se på fakta.

Og fakta er at siden universet er så ubegripelig stort og vi er så små i forhold, vil alt vi vet, være for ingenting å regne sammenlignet med alt vi ikke vet: Det vi overser, vil alltid være større enn det vi legger merke til. Eksempelvis lærer man på skolen at 2+2=4, en tankegang som til de grader er på villspor. Greit nok - at 4 er én av løsningene, er åpenbart, men 2+2=2×2 eller 2+2=5-1 er også korrekte svar, noe som betyr at 2+2 har uendelig mange løsninger, og hvis vi konsentrerer oss om en av dem, vil vi overse alle de andre, slik det er i det virkelige liv: Det vi overser, vil alltid være større enn det vi legger merke til. Noe som ikke minst gjelder mennesket selv.

Ikke slik å forstå at det er feil å si at 2+2=4, for regnestykket er riktig. Men ettersom det bare er én av uendelig mange løsninger, blir det direkte meningsløst å si at dette er den eneste løsningen, slik mange dessverre tror. Jeg har ikke tall på antall jenter som stirrer på speilbildet sitt, og med absolutt sikkerhet slår fast at de er stygge. Men herlighet - det finnes jo også en verden bortenfor det lille, patetiske speilet? Så om ei jente vil se et ærligere speilbilde av seg selv, kan hun lukke øynene, legge hånden på hjertet sitt, kjenne hjerteslagene, og tenke på Stillhetens Anemoner - det strålende lyset fra stjernene hjertet hennes er laget av; de tilhører nemlig virkeligheten, ikke illusjonene, og forteller således langt mer om henne enn antall rosa elefanter som er moten idag.

For hva er det egentlig som gjør at du er deg? Kroppen din? Delvis. Hvis du tenker deg en maskin som kunne klone hvert minste atom i menneskekroppen og skape en eksakt kopi av deg, ville denne kopien likevel aldri kunne ha tenkt de samme tankene du tenker og følt nøyaktig det du gjør. Kort sagt er det som gjør deg så uerstattelig, bevisstheten din; du er summen av de to delene - kropp og bevissthet, som utgjør en helhet. Uten den ene delen kunne ikke den andre vært til. Sjansen for at akkurat vi skulle blitt født og vært oss selv, er så mikroskopisk at det i grunnen er utrolig at vi i det hele tatt er til.

Men mennesket er ikke bare avhengig av å ha en kropp for å kunne leve - man trenger også en verden å leve i. Vi har fått en jord å bo på, et solsystem med en sol som gir grobunn til alt liv på jorden, og et univers som har dannet dette solsystemet. Samtidig er det heller ikke likegyldig hvor stort universet vårt er. Forestill deg et bittelite rom med to kuler - den ene hvit og den andre svart. Begge er unike, men hva så? Tenk deg så at vi gjør rommet større slik at det blir plass til flere kuler - én hvit og ti svarte. Blir ikke den ene, hvite kulen automatisk litt mer interessant? Vi gjør rommet enda større, og pøser på med en trillebår med svarte kuler, slik at vi har 1 hvit og 1000 svarte. Nå ser man tydelig at den hvite kulen er spesiell. Vi tilkaller en lastebil med svarte kuler, slik at vi nå har 1 hvit kule og 100.000 svarte. Er den hvite unik? Ja, det har den vært hele tiden. Men desto flere svarte kuler vi har i forhold til den ene hvite, desto tydeligere ser man det. Vi fortsetter å øke rommets størrelse og fyller det med utallige svarte kuler: Millioner og milliarder, billioner og trillioner - desto flere det blir av dem, desto mer spesiell, unik og verdifull blir den ene, hvite kulen.

Det samme gjelder deg. Hadde hele universet vært på størrelse med et vanlig rom, hadde du vært enestående, men man ville ikke ha lagt merke til det. Desto større universet rundt oss er, desto mer spesiell blir du. Og når man tenker på hvor ufattelig stort universet er, og at du er den eneste, den eneste som er deg selv, skjønner man hvor uendelig verdifull du er - siden du er en del av universet, må man også se deg i forhold til det; du er en stjerne i miniatyrformat.

- - - - -

Ja, du har helt rett i det du skriver om positivitet; tingene du nevner, er for øvrig ingen "virkelighetsflukt" - dette er ting som har hjulpet mange.

Ønsker deg det beste videre, og håper du får en riktig fin helg ...!

- Brian

[Harikkepeiling]

- Brian skrev (6 minutter siden):

Tusen takk for at du bryr deg, og kommer med disse rådene.

Men synd å høre at du skriver at også du misliker deg selv; kjenner flere som har følt det samme som du, og det er så trist å se flotte mennesker med et ødelagt selvbilde - kanskje har du lest dette før, men håper det er i orden at jeg siterer noe jeg har skrevet tidligere:

- - - - -

Derfor er du så verdifull

Hadde ei hvilken som helst jente hatt en anelse om hvilken harmoni som avspeiles i hvert minste atom kroppen hennes er formet av, hadde hun altså blitt stum av beundring over naturens skaperverk. Poenget er at uansett hvor mye vi tror vi vet, er vi komplette idioter i forhold til alt vi ikke vet; denne vesle kulen som vi kaller jorden, er bare et støvfnugg i forhold til verden rundt oss, og ingen av oss har besøkt verdensrommets ytterste grenser, eller fått et innblikk i multiverset som antagelig er å finne utenfor. Dette er storhet som ville overgått våre villeste fantasier.

Derfor har ei jente som ser seg selv i speilet og sier “Jeg er stygg” omtrent like stort grunnlag for å si det som en maur som tror han er verdens sterkeste fordi han kan løfte en hel blomst. Har denne jenta løst kvantemekanikkens gåter? Har hun drukket av visdommens kilde og kjenner til bakgrunnen for hvert eneste av atomene kroppen hennes består av? Kort sagt - hun har intet reelt grunnlag for å si det, og befinner seg i en like stor illusjon som ei jente i fremtidsvisjonen vår som ville føle seg fortapt hvis hun bare fikk øye på én usynlig, rosa elefant bak ryggen sin mens venninnene hennes så tre. Så glem illusjonene. Se på fakta.

Og fakta er at siden universet er så ubegripelig stort og vi er så små i forhold, vil alt vi vet, være for ingenting å regne sammenlignet med alt vi ikke vet: Det vi overser, vil alltid være større enn det vi legger merke til. Eksempelvis lærer man på skolen at 2+2=4, en tankegang som til de grader er på villspor. Greit nok - at 4 er én av løsningene, er åpenbart, men 2+2=2×2 eller 2+2=5-1 er også korrekte svar, noe som betyr at 2+2 har uendelig mange løsninger, og hvis vi konsentrerer oss om en av dem, vil vi overse alle de andre, slik det er i det virkelige liv: Det vi overser, vil alltid være større enn det vi legger merke til. Noe som ikke minst gjelder mennesket selv.

Ikke slik å forstå at det er feil å si at 2+2=4, for regnestykket er riktig. Men ettersom det bare er én av uendelig mange løsninger, blir det direkte meningsløst å si at dette er den eneste løsningen, slik mange dessverre tror. Jeg har ikke tall på antall jenter som stirrer på speilbildet sitt, og med absolutt sikkerhet slår fast at de er stygge. Men herlighet - det finnes jo også en verden bortenfor det lille, patetiske speilet? Så om ei jente vil se et ærligere speilbilde av seg selv, kan hun lukke øynene, legge hånden på hjertet sitt, kjenne hjerteslagene, og tenke på Stillhetens Anemoner - det strålende lyset fra stjernene hjertet hennes er laget av; de tilhører nemlig virkeligheten, ikke illusjonene, og forteller således langt mer om henne enn antall rosa elefanter som er moten idag.

For hva er det egentlig som gjør at du er deg? Kroppen din? Delvis. Hvis du tenker deg en maskin som kunne klone hvert minste atom i menneskekroppen og skape en eksakt kopi av deg, ville denne kopien likevel aldri kunne ha tenkt de samme tankene du tenker og følt nøyaktig det du gjør. Kort sagt er det som gjør deg så uerstattelig, bevisstheten din; du er summen av de to delene - kropp og bevissthet, som utgjør en helhet. Uten den ene delen kunne ikke den andre vært til. Sjansen for at akkurat vi skulle blitt født og vært oss selv, er så mikroskopisk at det i grunnen er utrolig at vi i det hele tatt er til.

Men mennesket er ikke bare avhengig av å ha en kropp for å kunne leve - man trenger også en verden å leve i. Vi har fått en jord å bo på, et solsystem med en sol som gir grobunn til alt liv på jorden, og et univers som har dannet dette solsystemet. Samtidig er det heller ikke likegyldig hvor stort universet vårt er. Forestill deg et bittelite rom med to kuler - den ene hvit og den andre svart. Begge er unike, men hva så? Tenk deg så at vi gjør rommet større slik at det blir plass til flere kuler - én hvit og ti svarte. Blir ikke den ene, hvite kulen automatisk litt mer interessant? Vi gjør rommet enda større, og pøser på med en trillebår med svarte kuler, slik at vi har 1 hvit og 1000 svarte. Nå ser man tydelig at den hvite kulen er spesiell. Vi tilkaller en lastebil med svarte kuler, slik at vi nå har 1 hvit kule og 100.000 svarte. Er den hvite unik? Ja, det har den vært hele tiden. Men desto flere svarte kuler vi har i forhold til den ene hvite, desto tydeligere ser man det. Vi fortsetter å øke rommets størrelse og fyller det med utallige svarte kuler: Millioner og milliarder, billioner og trillioner - desto flere det blir av dem, desto mer spesiell, unik og verdifull blir den ene, hvite kulen.

Det samme gjelder deg. Hadde hele universet vært på størrelse med et vanlig rom, hadde du vært enestående, men man ville ikke ha lagt merke til det. Desto større universet rundt oss er, desto mer spesiell blir du. Og når man tenker på hvor ufattelig stort universet er, og at du er den eneste, den eneste som er deg selv, skjønner man hvor uendelig verdifull du er - siden du er en del av universet, må man også se deg i forhold til det; du er en stjerne i miniatyrformat.

- - - - -

Ja, du har helt rett i det du skriver om positivitet; tingene du nevner, er for øvrig ingen "virkelighetsflukt" - dette er ting som har hjulpet mange.

Ønsker deg det beste videre, og håper du får en riktig fin helg ...!

- Brian

Veldig fint å lese! Tusen takk, å ha en fin helg!

[Gjest AAEN]

❤️

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Ser mange skriver om det å føle  seg alene, tankene om å bli gammel og lignende. Det jeg skal skrive nå, er sikkert tåpelig og klisjeefylt. Men det å kanskje bry seg om små ting som film, musikk , eventuelt bøker ,fotografi , humor og lignende  har hjulpet. Turer i naturskjønne og dyrerike områder og. Prøv å ta Kan virke som patetisk virkelighetsflukt, men hva annet kan man gjøre? Vil ikke gi meg helt hen til rusmisbruk, som noe i familien har gjort til stor påkjenning for oss. Det var lite og sikkert ikke hjelpende, men et råd allikevel

Synes dette er veldig viktig og veldig hjelpende, det du gjør er å se ting her og nå, være til stede og være bevisst. Det er ikke en virkelighetsflukt i det hele tatt, du er i virkeligheten og du bestemmer den ved å nettopp oppsøke og gjøre de tingene du ønsker, vil og, viktigst av alt, ser verdien og skjønnheten av.

Det er slik man fyller opp den tomme triste plassen i livet sitt, jeg fyller den opp ved å se fuglemor mate ungene sine, ta en tur på biblioteket og bla i gamle bøker, løpe en tur på stier i skogen og føle roen, se en fotballkamp på tv, en god film eller serie, lage mat jeg gleder meg til å smake. Det er kanskje de små tingene, men for meg er de store og viktige. 

Mange kommer ikke dit, de hiver seg på skjermer, forhold, rus eller andre måter å rømme fra virkeligheten på fordi følelsene blir for vanskelige å hanskes med, det trengs styrke å være til stede og bestemme sitt her og nå, tok meg mange år å begynne å få dreisen på. 

Bra jobba, ts. 

Anonymkode: 1e401...ede

[AnonymBruker]

Jeg synes også rådene dine var fine! Tenker mye slik selv. Leve her og nå, finne glede i omgivelsene, hobby, hverdagen. ❤️

Anonymkode: 904dc...ff8

[AnonymBruker]

Sanne ord. Merker det at mange bare fokuserer på det negative eller overdriver gøye ting, sånn at det blir stress. Prøv å senke skuldrene. 

Anonymkode: 38aa3...325