Min egen kropp er helt fremmed

[AnonymBruker]

Det kjennes ut som at jeg ikke er i min egen kropp. Alle bevegelser jeg gjør kjennes sinnsykt unaturlige ut og har ingen følelser. Jeg føler meg som en Alien i en menneskekropp. Hva kan dette være?? Har slitt psykisk en god stund men dette er helt nytt. Skal til psykiater neste uke og skal informere om dette, men føler hun kommer til å bruke månedsvis på å gi meg forskjellige hypoteser på hva det kan være, jeg er redd og føler det haster litt. 

Anonymkode: 79809...dfe

[Michaelhe]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det kjennes ut som at jeg ikke er i min egen kropp. Alle bevegelser jeg gjør kjennes sinnsykt unaturlige ut og har ingen følelser. Jeg føler meg som en Alien i en menneskekropp. Hva kan dette være?? Har slitt psykisk en god stund men dette er helt nytt. Skal til psykiater neste uke og skal informere om dette, men føler hun kommer til å bruke månedsvis på å gi meg forskjellige hypoteser på hva det kan være, jeg er redd og føler det haster litt. 

Anonymkode: 79809...dfe

Mens du venter på timen skal du bare slappe av. Du har jo time? Du får hjelp. Legg alt til side, og se hva som er på netflix.

[AnonymBruker]

Just now, Michaelhe said:

Mens du venter på timen skal du bare slappe av. Du har jo time? Du får hjelp. Legg alt til side, og se hva som er på netflix.

 

Just now, Michaelhe said:

Mens du venter på timen skal du bare slappe av. Du har jo time? Du får hjelp. Legg alt til side, og se hva som er på netflix.

Joda, er bare redd jeg holder på å gå helt fra vettet. Tanta mi er schizofren og mormor var bipolar mens mamma har kraftig angst og depresjon. 

Anonymkode: 79809...dfe

[Michaelhe]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

 

Joda, er bare redd jeg holder på å gå helt fra vettet. Tanta mi er schizofren og mormor var bipolar mens mamma har kraftig angst og depresjon. 

Anonymkode: 79809...dfe

De har medisiner hvis det verste skjer. De virker greit, tror jeg. Det er bare en uke å vente. Jeg pleier å google ulike kreftformer ver gang jeg ser en kvise eller noe på huden. Det kan være ditt og det kan være datt. Men det er ikke alltid det er det man selv tror. Så vent med å krisemaksimere til noen faktisk har gitt deg en alvorlig diagnose.

Hvis du får en slik diagnose så er det støttegrupper på facebook og overalt.

 

Endret 27. mai 2022 av Michaelhe

[AnonymBruker]

Jeg hadde noe lignende og psykiateren min sa det var dissosiering. Det er ikke farlig men veldig ubehagelig. 

Anonymkode: 39ed5...485

[tasmus82]

Hei. Føles det som om kroppen din er fjern og fremmed - og du er muligens følelsesmessig nummen så kan det muligens være noe som heter depersonalisering. Det kan sikkert være andre ting også men uten mer informasjon ville jeg nok gjettet meg til det.

 

Lagt til senere: Forbered deg på at utredning kan ta lang tid. Selv tok jeg min utredning mens jeg var innlagt og det tok nesten et halvt år (jeg var hjemme en periode før jeg fullførte, så jeg var ikke konstant innlagt). Selv har jeg levd med depersonalisering og derealisering gjennom nesten hele livet sånn at jeg fikk en dissosiativ lidelse som diagnose. Dissosiasjon er visst ganske normalt å oppleve for mennesker i stressende situasjoner, men det kan også utvikle seg som en sykdom der du mister kontakt med deg selv, identiteten din (du vet ikke lenger hvem du er) eller virkeligheten sånn at alt du opplever føles fjernt og uvirkelig (heter derealisering). Et annet kjennetegn ved dissosiasjon er at det blir vanskelig å tenke, og det føles som om hodet er fullt av bomull.

Endret 27. mai 2022 av tasmus82
La til mer informasjon

[AnonymBruker]

https://en.wikipedia.org/wiki/Depersonalization

Anonymkode: c9ece...ca5

[AnonymBruker]

Jeg har det ofte slik. Det er en form for dissosiering. Kroppen går inn i en underaktivering. Det hjelper meg å si høyt til meg selv at jeg er trygg og alt er bra nå. Setter gjerne på en TV-serie jeg liker og pakker meg inn i vektpleddet. Pleddet gjør at jeg føler at jeg har mer kontakt med kroppen og det roer den ned. 

Anonymkode: 7c96c...54a

[AnonymBruker]

Hvis du har angst så kan det bare være angsten som endrer seg litt eller er litt sterkere enn vanlig. Det kan godt hende det går over igjen ganske kjapt. Støtter rådene du har fått i tråden om å prøve å slappe av så godt du kan frem til timen din og kanskje distrahere deg med noe hyggelig du liker. Selv om det er veldig ubehagelig så er det neppe farlig. ❤️

Anonymkode: 8d7d6...218